Archive for oktober, 2015

Selfies [undervisningstips]

Forrige uke satt jeg sammen med TV2Skole og medielærere fra Nordahl Grieg. Vi planla undervisningsopplegg innenfor temaer som personvern, opphavsrett og kildekritikk. En ekstraoppgave som ble laget til personvern handlet om selfies, og oppgaven som skal testes ut er som følger;

Mange publiserer selfies, bilder av seg selv. Tenk over dine egne og venners selfies, og selfies av kjendiser og andre som du finner på sosiale medier – f.eks. Twitter, Facebook og Instagram.

Hvordan man tar selfier endrer seg jevnlig. Vi har sett eksempler på «ducklips» og «stoneface», selfies tatt bakfra, selfies som bare viser ben eller rygg osv. En rapport fra Statens medieråd, Sverige, har funnet ut at gutter og jenter har ulikt utgangspunkt for selfies – slik du ser i tabellen under. Diskuter om det finnes noen generelle regler for hvordan man tar selfies.

selfiesTenk deg at du skal lage fire nye profiler der du framstiller deg selv på en annen måte enn vanlig. Du kan velge mellom disse «typene»:

  • En selfie til bruk for jobbsøking
  • En selfie som ligger ved søknaden om å få være med i Paradise hotel
  • En selfie hvor du framstår som crazy og leken
  • En selfie hvor du er sporty
  • En selfie hvor du framstår som en supernerd
  • En selfie som viser deg som trendsetter
  • En selfie hvor du er soss eller friker, trendsetter

Hvorfor har du valgt å ta bildene på denne måten? Hva har du lagt vekt på?

How to take good selfies (Wikihow)
Rapporten Duckface/Stoneface (Statens medieråd, Sverige)

Det var derfor litt vittig at jeg i dag kom over nettstedet Kunst rett vest – hvor de tidligere i høst har hatt en utstilling med selfies. Flere skoler på Østlandet har tydeligvis deltatt i prosjektet, og hvor kompetansemål i hovedsak er knyttet mot K&H, ungdomtrinn. Noe av det som har blitt diskutert i prosjektet er at kunstnere gjennom alle tider har avbildet seg selv – også en slags selfie. Det er derfor ingen ny «oppfinnelse».  Jeg syntes tankekartet de hadde laget var så bra at jeg ville gjengi det her.

tankekart

31.10.15 at 14:48 Legg igjen en kommentar

En matematisk utfordring på Halloween

Hva kunne vel passe bedre enn en matematisk utfordring som omfatter zombier på Halloween? Denne videoen er en del av Ted Ed-videoene, og her kan man finne mange godbiter – anbefaler å ta en titt.

31.10.15 at 12:37 Legg igjen en kommentar

Noe som plutselig kom for en dag

Når man rydder opp på PC’en hender det at det dukker opp ting man helt har glemt. Jeg kom plutselig over denne teksten, og har en mistanke om at punktene stammer fra en utenlandsk skole – og at jeg syntes de var så bra at jeg ville lagre dem for senere bruk. Her er det jeg fant;

Visjon: Hvis vi skal maksimere elevenes læring må skolen bli et sted for optimisme, læringslyst og utfordringer – og hvor elever og lærere ser på hver dag som en ny oppdagelsesreise, full av formål og hvor intellektuelt engasjement og relevans til og kontakt med omverden har prioritet.

Mål: Å gi elevene læringsomgivelser som gjenkjenner at elever lærer best når de er engasjert i autentiske oppgaver, inkludert problemløsning og samarbeid med klassekamerater i tverrfaglige, problemorienterte, forskningsbaserte prosjekter –og lærerens rolle inkluderer det å være coach og tilrettelegger, og hvor man oppmuntrer elevenes ansvar for egen læring.

Læringsprinsipper;

  • Hjernen er ikke et kar som skal fylles, men en ild som skal tennes (Pluto)
  • Mennesker er aktive, viktige medlemmer i mange samfunn; familie, skole, vennegjenger, online-nettverk og kulturelle grupper. De forstår hvordan verden utvikler seg gjennom disse sosiale og kulturelle interaksjonene.
  • Utdanningen må verdsette og støtte demokrati, og alle medlemmer skal behandles med respekt. Elevene har en stemme, og den skal vi lytte aktivt til.
  • Læring skjer gjennom hele livet. Mennesker blir født med et potensiale til å være autonome, nysgjerrige, kreative og kraftfulle når det gjelder egen læring. De har et ønske om å skape mening av erfaringene de opplever. Tidligere kunnskap utvikler seg kontinuerlig i lys av nye erfaringer.
  • Det er den som lærer som bestemmer hva og fra hvem han vil lære.
  • Alle som lærer har interesser og erfaringer som kan bli brukt for å skape relevante og kraftige læringsmuligheter.
  • Mennesker konstruerer og dekonstruerer mening og tar med seg i alle læringssituasjoner sine forståelser og teorier, som avgjør hvordan de oppfatter verden.
  • Læring foregår ikke lineært, men i mange retninger basert på erfaringer, tro og omgivelser.
  • Mennesker har preferanser for hvordan de lærer, og har mange typer intelligenser.
  • Mennesker responderer på forventninger andre har til dem. Høye forventninger har stor påvirkningskraft på elevens måloppnåelse.

24.10.15 at 21:27 1 kommentar

IKT-ansvarlig?

what do you want For en tid tilbake møtte jeg en gruppe IKT-ansvarlige fra ulike skoler i en kommune. Det som slo meg var at de først og fremst var opptatt av det tekniske, ikke det pedagogiske – selv om alle også hadde undervisning. Dette fikk meg til å tenke; hva slags rolle tenker de som blir utpekt som IKT-ansvarlige at de har?

Jeg har snakket med flere rundt om i kommune-Norge og har fått noen gode innspill. Noen kaller dem ikke IKT-ansvarlige – det er IT-sjefen som er IKT-ansvarlig, og det ansvaret kan de ikke ta. På skolen er det rektor som er ansvarlig, så hva man kaller funksjonen er vesentlig – også for hva de oppfatter er arbeidsoppgavene. De kalles derfor oftere IKT-pedagoger – og hvor det er pedagogisk bruk av IKT som er rollen, ikke det å være «ikt-vaktmester».

Noen steder har de ansatt det de kaller IKT-servicepersonell i stedet for. Disse skal håndtere oppdateringer og restarting av utstyr, hjelpe til med å resette passord, fjerne krøllet papir i printeren, sørge for at lyspære i prosjektor blir skiftet, ha et utvalg kabler tilgjengelig osv. Tanken med disse er at det tekniske ikke skal være utfordringen for lærerne, lærerne skal jobbe med pedagogikk – og servicepersonellet sørger for at teknikken virker. Noen steder bruker de også lærlinger til slikt arbeid – da blir det dobbel nytte tenker jeg; lærlingene får praksisplass og nok av utfordringer mens lærerne får god støtte og hjelp gjennom at noen andre tar ansvar for at teknologien virker.

Jeg tror det er en veldig god ide å skille rollene på denne måten hvis man skal få effekt ut av teknologisatsingen. I tillegg kreves det selvfølgelig både god infrastruktur, systemarkitektur og at man har utstyr som er egnet – alt basert på hvordan man ønsker skolen skal være og fungere (hva er hensikten med teknologisatsingen).

Dessverre er det ofte slik at de som er IKT-ansvarlige også er de som blir sendt ut på kurs, konferanser og lignende når temaet er pedagogisk IKT-bruk. Det er ikke her de skal være hvis det er teknikken som skal være arbeidsoppgavene – da må man sende IKT-pedagogene i stedet for.

Jeg synes bildet som er hentet fra denne bloggen kanskje kan være beskrivende for de ulike synene man har på teknologi.

19.10.15 at 10:10 Legg igjen en kommentar

En Kahoot knyttet til OD2015

Denne uka har blant annet Operasjon Dagsverk vært tema for oppgavelaging for TV2 Skole, og som vanlig prøver jeg å lese meg opp på de ulike tema. Inntektene fra årets prosjekt går til Amnesty International Norges arbeid for seksuelle og reproduktive rettigheter i Chile, Peru og Argentina.

Jeg gikk derfor til nettsiden til OD og der fant jeg noen oppgaver hvor de tenker at elever skal stille seg opp under utsagn som «enig», «uenig», «kanskje» og «vet ikke» i forhold til ulike påstander som blir presentert. Dette kan passe fint til en Kahoot tenkte jeg da, og så lagde jeg rett og slett en slik basert på en del av utsagnene i oppgaven «Fire hjørner» og la også til noen egne utsagn. Elevene må velge mellom de fire svaralternativene nevnt over. Kahooten finner du på denne lenka

Påstandene jeg har brukt er;

  1. Det er umulig å skape likhet mellom fattige og rike
  2. Vi burde hjelpe eldre og fattige i Norge, fremfor å drive med bistand i u-land
  3. Alle kan klare å komme seg ut av fattigdom hvis de bare prøver hardt nok
  4. Det er bedre å gi ungdom i utviklingsland penger enn utdanning
  5. Det er greit å bruke vold for å stoppe urettferdighet
  6. Demokrati er alltid bedre enn diktatur
  7. Handel fører til utvikling
  8. Ungdom kan være med på å forandre verden
  9. Noen mennesker er mer verdt enn andre
  10. Mer kunnskap om kropp og seksualitet fører til at færre blir unge mødre
  11. Romantiske følelser og seksuelle erfaringer handler også om menneskerettigheter
  12. Det er uproblematisk å ta utdannelse samtidig som du er ung mor
  13. Lover bør overstyre religiøs overbevisning og/eller tradisjoner
  14. Samfunnet får mer igjen for å gi utdanning til gutter enn til jenter
  15. Operasjon Dagsverk burde heller gi penger til nødhjelp enn å støtte utdanningsprosjekter

09.10.15 at 13:45 Legg igjen en kommentar

Skal arkitektur styre undervisningen eller omvendt?

I dag har jeg hatt en lang prat om skolebygg, og det er et tema jeg så en del på for en tid tilbake. Bakgrunnen var at det skulle bygges et nytt skolebygg, og om jeg hadde noen tanker rundt dette. Det førte til at jeg begynte å tenke mer på om arkitektur skal styre undervisningen eller om undervisningen skal styre arkitekturen. Jeg er mest tilhenger av det siste, men kom til at det var mange ting å ta i betraktning.

En av tingene handlet om at man ønsker å tilrettelegge for bruk av teknologi, og da er det mye å ta hensyn til. Det er praktiske detaljer som at det er nok ladepunkter i klasserom og fellesarealer – jeg har gått i klasserom hvor det har vært så mange skjøteledninger at det er som å bevege seg i et spindelvev. Nå har mye endret seg siden den tiden, blant annet med bedre batterikapasitet – men likevel noe å tenke over. Et annet element er at mange skolebygg er mye betong og stål, og da kan det av og til skape problemer å få godt nok trådløst nett. Gamle skolebygg har samme problem, de har ofte tykke murvegger som skaper utfordringer. Man bør også tenke på om det er mulig å skalere opp kapasitet enkelt, for eksempel at man i deler kan ha større kapasitet og i andre områder mindre kapasitet – eventuelt styre det på tidspunkter. En tanke der er at man kanskje ikke ønsker at elevene skal sitte på enheter under matfriminuttet – og da kan det være lurt å kunne skru av i områder i den perioden.

Skal elever produsere mye så kanskje de har behov for områder hvor de kan for eksempel jobbe med lyd (innlesing, musikk) uten å bli forstyrret av støy fra andre elever.

For en tid siden skrev jeg om ulike arealer – og jeg har sett mange typer ulike skoler. Noen har klasserom, grupperom, myldrearealer og auditorier. Det er lurt å tenke gjennom hvordan man tenker undervisning skal være og tenke hva slags typer arealer man har bruk for. Noen skoler samler parallelle klasser eller innenfor bestemte trinn i egne områder, og hvor klassene har fellesarealer (myldreområder) hvor klassene kan jobbe sammen. Der starter gjerne hver klasse i hvert sitt klasserom, for deretter å jobbe sammen på tvers (i grupper) i myldrearealene (fellesarealer). Da får man fordelen av at flere lærere er tilstede for å hjelpe, og elevene får trening i samarbeid og egenregulering. Bruk av glass er mye utbredt på nyere skoler – det skaper innsyn og transparens – samtidig som det kan være utfordringer ved at man lett blir forstyrret av ting som skjer utenfor. Enkelte skoler har arealer utenfor klasserommet, i åpne områder, som også brukes – der setter man for eksempel opp møtebord og så har man mindre grupper samlet der.

Det er selvfølgelig også et spørsmål om skalering – skal man skalere for største sannsynlige antall elever for å risikere at man har mye ledige arealer når elevtall går ned? Det handler om å tenke litt lurt, og skape løsninger som gjør at man kan utnytte areal både med stort og mindre elevtall.

Tenker man seg at elever skal kunne jobbe på ulike måter kreves det at man har ulike utbryter-rom i form av grupperom og fellesarealer. Da er kanskje noen i klasserom, mens andre jobber i grupper. Her må man tenke på hvordan man skal tilrettelegge undervisning for å passe til et slikt opplegg, for eksempel gjennom at man må ha klart lærestoff for en lengre periode framover og sørge for at de får tilstrekkelig med ressurser til å kunne jobbe selvstendig – enten i gruppe eller som selvstudium.

Enkelte skoler bruker utearealer mye, og da kan det være smart å ha kort vei ut. Noen steder deler to og to klasser inngang, garderobe og toalett – og har derfor kort vei til uteområdene, mens andre må gå langt i korridorer for å komme seg ut.

Auditorier kan være fine dersom de blir brukt, og da handler det om hvordan man legger opp undervisning. Kanskje har man noe foredragsaktig virksomhet her hvor man henter inn folk utenfra for å inspirere og motivere, eller kanskje elevene selv kan arrangere temadager eller timer hvor de selv presenterer for hverandre eller for et publikum hentet utenfor (foresatte, næringsliv, politikere osv.).

På plazaskoler er ofte flere klasser samlet i samme klasserom – og mener dette er bra fordi elevene får flere lærere tilgjengelig og fordi lærerne kan støtte hverandre og holde på med aktiviteter som kan være vanskelig å gjøre alene. Her er det viktig å tenke på lyddemping siden det er mange elever tilstede (60-90 stk) og tenke møblering. De skolene jeg har sett har gjerne flere ulike opplegg i rommet; noen pulter er plassert i tradisjonelt bussoppsett, det er noen sofaer for gruppearbeid, noen skrivebord som står inntil vegg for seg selv (selvstudium) osv.

Med teknologibruk må man i tillegg til ladepunkter også tenke på oppbevaring. Hvor skal datamaskiner oppbevares i friminutt – og hvis de ikke skal ta med seg hjem må det være oppbevaring også om natt. Noen skoler har låsbare skap med lademuligheter slik at datamaskin kan lades over natten og være klar hver morgen. Da må man tenke på om elevene skal gjøre lekser eller ikke – eventuelt at de ikke er avhengig av datamaskin for å gjøre lekser. Uansett er det viktig å ha muligheter for trygg oppbevaring for deler av dagen.

Noen australske skoler tenkte mye på sine utearealer, og de valgte faktisk å legge kunstig gressplen for å slippe vedlikehold på disse. Da var det fint og grønt – tilsynelatende.

På mange skoler har man i stedet for auditorier laget brede trapper i inngangspartiet, og så bruker man dette som auditorium når man skal samle alle (eller de fleste) av elevene. Jeg har også sett løsninger i gymsal hvor man kan dra fram hele moduler med stoler og raskt lage gymsalen om til et auditorium.

Selv om man har tradisjonelle klasserom er det mulig å tenke litt på om det er mulig å endre hvordan rommene er møblert. Tradisjonelle klasserom har ofte hele vegger på tre sider og vinduer på en side. Tavla står gjerne i ene enden av rommet – og da skaper det med en gang en forestilling om at elevene skal sitte vendt mot denne og at lærer står der framme. Hva med å male veggene med whiteboard-maling slik at elevene kan tegne og skisse direkte på disse – og så kan man bare tørke av når de er ferdige. Alternativt kan man tenke seg å bruke interaktive prosjektorer, og så kan de bruke finger eller en stylus av noe slag for å skisse opp ideer når de jobber sammen. Jeg tror det er fint for elevene å kunne utfolde seg på denne måten. Jeg har også sett eksempler på at man har malt skrivebord med whiteboardmaling slik at de kan skrible på denne – og så bare tørke av når man er ferdig. Det krever selvfølgelig at de bruker whiteboardpenner.

Lyd/støy og lys er vesentlige faktorer for å skape god læring, og ofte undervurdert når man planlegger bygg. Tenk også på hvordan elevene skal bevege seg rundt – blir det korker eller går det smidig?

Det er så mange muligheter og så mye å vurdere – men jeg tror likevel at hvis man har mulighet så må det pedagogiske forme design og ikke omvendt. Jeg har bare touchet litt innpå temaet i dette innlegget, det er sikkert mange andre ting man også bør ta i betraktning.

08.10.15 at 21:14 Legg igjen en kommentar

Implementeringsprosessen fortsetter

Min lightimplementeringsprosess for digitale ferdigheter fortsetter – og jeg har sendt ut Søk 4 til de på mailinglista. Innholdet ligger også bak fanen Implementering og kompetanseheving på toppen av denne siden. Denne runden handler om fokus på personalisering av søketreff og kildekritikk. Her er innholdet i mailen:

Da har vi kommet til fjerde runde med søk – og denne gangen handler det mye om tilgang til informasjon og personalisering av søketreff. Man tenker kanskje ikke så mye over at hva vi blir presentert for også gjør noe med hvordan vi betrakter verden. En god video på rundt 4 minutter som omhandler akkurat dette finner du på denne lenka: http://www.ted.com/talks/alisa_miller_shares_the_news_about_the_news

Personalisering av søketreff er en stor utfordring for kildekritikk fordi søkemotorene prøver å gi oss den informasjonen de tror vi vil ha – basert på vår profil, søkehistorikk o.l. Det er derfor ikke sikkert at vi får presentert flere sider av samme sak, kanskje vi bare får se den siden som støtter vårt eget syn. Vi må derfor være oppmerksomme både på personaliserte treff og på at mediene plukker ut hva som skal formidles. Hvis du lurer på hva det søkes etter rundt omkring i verden kan du ta en titt på Google Søketrender: http://www.google.no/trends/?geo=NO . En video som omhandler at du også har en verdi for søkemotorene og ikke at de kun er en tjeneste for deg er foredraget til Andreas Ekström; https://youtu.be/zzXQDXCfEcA (ca 12 min)

Hva slags oppgaver har du laget den siste tiden hvor elevene skal søke etter informasjon? Hva gjør tilgangen til all informasjon på nett med din undervisningspraksis? Lager du oppgaver hvor svarene lett kan søkes fram (copy/paste) eller ikke? Noen ganger er det helt greit å lage oppgaver hvor svarene bare kan kopieres fra nett – da handler det om å finne informasjon, men jobben vil være å lage oppgaver knyttet mot dette hvor denne informasjonen skal brukes. Å lage slike oppgaver handler også om å la elevene få trening i å søke, være kildekritiske og orientere seg i store tekstmengder – alle disse er deler av den digitale kompetansen.

Tør du la elevene søke etter svar på oppgavene du gir og synliggjøre hvilke oppgaver hvor svaret lett kan «googles» fram – og hvilke oppgaver hvor man ikke kan søke direkte etter svaret? En måte å gjøre dette på er at de bruker post-it-lapper og skriver om svaret kunne søkes fram direkte eller ikke. Post-it-lappene fordeles i to kategorier (heng dem gjerne i to ulike vinduer i klasserommet) – en for lett å søke fram svar, og en hvor det ikke var lett. Hva tror du blir resultatet og vil du endre din praksis som følge av dette?

05.10.15 at 09:38 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,288 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry