Archive for september, 2015

Lese rutetabeller [undervisningsopplegg]

I går hadde jeg funnet fram en rekke diagrammer, fordi det å tolke diagrammer og tabeller er en viktig del av den digitale kompetansen – og dette er noe som krever trening. I dag har jeg planlagt noe reisevirksomhet framover, og da tok jeg noen utklipp av ulike rutetabeller og lagde noen spørsmål. Svarene er kanskje ikke så opplagte som det kan se ut som umiddelbart – og jeg vet at resultater fra PISA blant annet viser at det å tolke diagrammer, tabeller og annen statistikk er noe norske elever svarer en god del feil på. Gårsdagens og dagens forslag til undervisningsopplegg kan lastes ned som powerpointer på disse lenkene:

20.09.15 at 11:59 Legg igjen en kommentar

Tolke statistikk er en viktig ferdighet [undervisningsopplegg]

I dag har jeg moret meg med statistikk, og har laget en presentasjon med noen oppgaver knyttet til det å tolke data. Utgangspunktet mitt er publikasjonen Dette er Norge 2015 – Hva tallene forteller fra Statistisk Sentralbyrå. Jeg har klippet ut noen av grafene og stiller noen spørsmål til tolkningen av disse. Å tolke data er ferdigheter jeg ser er mangelvare blant norske elever – og også hos en del voksne.

19.09.15 at 21:26 Legg igjen en kommentar

Barn skal bli bedre voksne enn dagens voksne (lørdagsrefleksjoner)

En ny begivenhetsuke er over, blant annet med et hyggelig besøk på Askøy. Der snakket jeg om mye forskjellig – men også om, som vanlig, at dagens elever er framtiden. Etter at jeg kom hjem så jeg tilfeldigvis en video på Ted.com som har noe av samme tematikk. Den er fra 2010, men fortsatt er innholdet aktuelt. I foredraget snakker Adora Svitak om at barn ofte blir kalt barnslige, men hun lurer på om det å være voksen alltid betyr at man er ansvarlig – og peker mot kriger, konflikter og andre menneskeskapte katastrofer igangsatt av voksne. Hun sier også at dagens barn ikke skal bli kloner av dagens voksne, dagens barn må bli bedre – slik at vi får utvikling. For meg betyr dette at å jobbe med livslang læring, lære å lære, problemløsning og kreativitet er viktig – for at barn skal få utviklet sitt potensiale. Dette er en video verdt å se, og dere finner den med norsk teksting nederst i blogginnlegget.

En annen video jeg så på handlet blant annet om kart; John Green: The nerd’s guide to learning everything online. Det som var interessant her var at de som tegnet kart av og til la inn falske byer, som en måte å beskytte opphavsretten på. Hvis andre publiserte kart hvor disse falske byene var med kunne man lett vise til at de hadde kopiert hva en selv hadde laget, og saksøke dem for å få erstatning. En slik by var Agloe, en falsk by som var sammensatt av navnene til de som hadde laget et bestemt kart. Senere ble et annet kart publisert, og hvor denne byen var tatt med. De opprinnelige rettighetsinnehaverne saksøkte, men det viste seg at det faktisk fantes en slik by i virkeligheten – på akkurat dette stedet. Folk hadde nemlig begynt å reise til dette stedet som var inntegnet – og etter hvert hadde de begynt å bosette seg der. Det man kan trekke ut av historien er at dersom et sted ikke er inntegnet vil ingen reise dit, men hvis det er markert vil folke sjekke ut hva dette er for en plass. Den samme regelen kan gjelde for oss alle når det gjelder våre personlige kart – hvilke reiser vi vil foreta oss gjennom livet. Da mener jeg ikke fysiske steder, men kanskje muligheter vi aldri vil se fordi de ikke er markert på våre personlige kart. Hvis vi ikke vet om disse mulighetene vil vi heller aldri ta reisen dit.  Det er noe å tenke over.

En tredje video jeg så på var; Kathryn Schulz: On being wrong. Den er også lett filosofisk i formen. Hun sier at det å ha feil ikke gjør noe med oss, men det å innse at man tar feil fører til at man kan få en rekke følelser; sint, at man er dum, føler seg nedfor osv. Vi prøver derfor hele tiden å ha rett, uten å tenke over muligheten for at det vi tror kan være feil. Hun sier vi er blinde for at vi kan ha feil, noe som gjør at vi tror vi har rett – til det er for sent. Vi lærer tidlig at de som får dårlige karakterer er de som er dumme og late, og at det som må til for å lykkes i livet er å ha alt rett. Vi tror at hvis vi svarer galt, så er det noe som er galt med oss. Når vi tror vi har rett, tror vi at vår tro gjenspeiler virkeligheten – men hvordan skal vi forklare at andre kan mene noe annet? Ofte tenker vi at de ikke har all informasjon, at de er dumme eller at de rett og slett er vanskelige. Det er menneskelig å feile – og er det noe vi bør ha lært oss så er det at selv om vi tror noe kommer til å skje, så er det ofte noe helt uventet som hender i stedet for. Vi må tørre å gå utenfor vår lille sfære og tenke over at vi kanskje tar feil – fordi det er slik livet faktisk er.

19.09.15 at 13:24 Legg igjen en kommentar

Lese digitalt og viktigheten av navigasjon

Jeg leser meg gjennom OECD-rapporten Students, Computers and Learning – Making the Connection, hvor jeg vil kommentere innholdet mer etter hvert – men noe av det første jeg kan si er at det den peker på er ikke at elever ikke blir flinkere av økt databruk (slik overskriften kan tyde på i Utdanningsnytt). Rapporten peker på at dersom man ikke endrer sin undervisningspraksis, ja da har ikke bruk av teknologi noen økt effekt. Altså helt i tråd med hva jeg ellers prediker på blogg, kurs og foredrag. Man kan ikke – som det populært heter – sette strøm på gamle metoder. Mer om dette i et senere innlegg.

Noe annet som fanget oppmerksomheten min mens jeg leste gjennom handlet om det å lese digitalt – og disse tankene måtte jeg skrive ned for meg selv. Det er opplagt at dårlige digitale ferdigheter vil gi dårligere resultater, og jeg er glad for at tingene de peker på samtidig er ting vi har tatt med i iktplan – som styrker meg i troen på at vi har tenkt rett i det arbeidet. Dette var mine stikkord;

 

16.09.15 at 12:07 Legg igjen en kommentar

Hensiktsmessig og uhensiktsmessig bruk av IKT

Arbeidet med iktplan.no for vgo går videre – og noe av det jeg har forsøkt å få ned i tekst handler om hensiktsmessig og uhensiktsmessig bruk av IKT. Det er et område som jeg synes bør være med i en slik plan. Jeg har forsøkt å lage noen refleksjonsspørsmål – og under slidesharen ser dere forslag til ferdigheter og kompetanse:

 Ferdigheter:
1. Elevene skal kunne nevne noen positive og negative konsekvenser av teknologibruk i læringssammenheng
2. Elevene skal kunne nevne noen positive og negative konsekvenser av teknologibruk i arbeidssammenheng
3. Elevene skal kunne nevne noen positive og negative konsekvenser av teknologibruk i sin fritid

Læringssammenheng (1)
Positive konsekvenser kan være at IKT øker motivasjon, at man kan utføre oppgaver som ville vært vanskelig uten teknologi (eks. simuleringer), hente inn eksperter utenfra gjennom ulike kommunikasjons- og samhandlingsverktøy. Teknologien kan brukes på ulike måter for å støtte læring; •hente og organisere informasjon slik at man kan nyttiggjøre seg den store informasjonstilgangen

  •  se saker/tema med ulike vinklinger
  • animasjoner og simuleringer kan gi bredere forståelse av konsepter
  • bruk av multimodale elementer (eks video, bilder, lyd) kan gi bredere forståelse av innhold
  • skrive gode notater og bruke ulike typer verktøy for å organisere, produsere og publisere innhold
  • samarbeid både innenfor og utenfor skolen
  • læringsstøttende innhold, for eksempel bruk av «omvendt undervisning» (flipped classroom), slik at man også kan få støtte til skolearbeid utenfor skoletid eller at man kan forberede seg bedre til undervisningen

Negative konsekvenser kan være at IKT fjerner fokus fra læringsaktivitetene, at man får belastningsskader (ergonomiutfordringer), får hodepine og lignende symptomer fordi man ser for mye på skjerm i løpet av dagen. Bruk av teknologi kan, hvis aktivitetene er bygd opp feil, føre til at man bare får overflatekunnskap og/eller ikke utvikler evne til kritisk refleksjon.

Arbeidsliv (2)
I arbeidslivet har teknologi overtatt en del oppgaver av rutinemessig karakter, for eksempel ser vi at kommunene blir stadig mer digitaliserte. Typisk vil oppgaver som er regelstyrt lett kunne automatiseres. Dette fører til at enkelte oppgaver kan utføres raskere og mer effektivt, og man kan bruke personalressurs til andre typer oppgaver – for eksempel å gi innbyggerne i kommunen enda bedre tjenester. På den andre siden fører det til at mange jobber forsvinner. Enkelte oppgaver, som tidligere medførte helseskader, kan nå utføres av maskiner. Digitalisering kan derfor føre til at kunden/innbyggeren får raskere og bedre tjenester, men samtidig føre til at jobber forsvinner.

Tilgangen til informasjonen har økt som følge av teknologiutviklingen, og man kan få raskere og bedre tilgang til ulike typer innhold – enten dette er lover og forskrifter, introduksjonsprogrammer for nyansatte, opplæringsvideoer for å øke kompetansen osv.

Økt digitalisering kan også føre til en frykt hos arbeidstakere – både i form av at de mangler kompetanse for å utføre nye typer oppgaver, og fordi de er redd for å miste jobben sin fordi innholdet i stillingene gjør at mennesket kan erstattes av teknologi. Utfordringene er derfor hvordan man skal utnytte personal-ressursene. Dagens arbeidsliv krever at man har evne og vilje til endring, har gode samarbeidsevner og god kommunikasjonskompetanse.

Å bruke teknologi for å gi bedre tjenester fører i noen sammenhenger til at man må jobbe og tenke annerledes. Mange virksomheter bruker for eksempel sosiale medier i sin kommunikasjon – noe som krever at man også må kunne svare raskt. Det har blitt en forventning at man får raskt svar om man sender en epost eller bruker tjenester som Twitter. I enkelte tilfeller blir også informasjon åpent publisert, selv om det egentlig er en form for kommunikasjon som burde foregå mellom kunde og virksomhet/innbygger og kommune.

Skillet mellom arbeidsliv og fritid har blitt mer utvisket som følge av teknologiutviklingen. Vi svarer på meldinger og epost til alle døgnets tider. Det kan diskuteres om dette er en fordel eller en ulempe.

Fritid (3)
I dag brukes teknologien også privat. Elevene er både konsumenter og produsenter – de ser hva andre publiserer og de publiserer selv. Det kan være at de ser på videoer andre har laget, enten som underholdning eller for læring. De publiserer bilder, videoer og tekster på ulike delingsarenaer, og de bruker aktivt ulike typer kommunikasjonsverktøy.

På den ene siden skaper teknologien nye muligheter, men mange unge blir også stresset av å være online hele tiden. Man må holde oversikt for å være med på hva som skjer i vennegjeng, i familien og på ulike aktiviteter de deltar i. Noen klarer ikke å styre sin bruk, og må få hjelp til å begrense for eksempel deltakelse i ulike spill. Uten å ha erfaringer med for eksempel kritisk refleksjon og kildekritikk kan informasjonen de finner tolkes galt – noe som kan få alvorlige konsekvenser, for eksempel at de følger råd som er helsefarlige. Digital mobbing er også en utfordring i dagens digitale samfunn.

På den andre siden gir tilgangen til Internett uante muligheter for å finne informasjon, bygge nettverk og formidle egen kompetanse og interesser. De kan bidra aktivt i samfunnet gjennom deltakelse i debatter, og de kan finne svar på nesten hva som helst ved hjelp av noen få tastetrykk. Det er mange former for utdanning som kan tas som nettbasert undervisning – noe som gjør at man får like muligheter uavhengig av sosial status eller geografisk plassering.

De fleste voksne bruker Internett i hovedsak til å utføre nettbanktjenester, bestille reiser eller andre typer produkter, lese nyheter, holde seg oppdatert på hva som skjer med venner og familie og til underholdning.

Kompetanse
1. Elevene skal kunne reflektere over sin egen teknologipraksis i læringssammenheng
2 Elevene skal kunne reflektere over hvordan teknologi har endret samfunnet og arbeidslivet
3. Elevene skal kunne reflektere over sin bruk av teknologi i fritiden

Læringssammenheng (1)
Elevene må reflektere over hvordan de bruker teknologien for å støtte sin egen læring for å få et bevisst forhold til dette. Noen spørsmål å stille seg er;

  • Har de nok grunnleggende ferdigheter for at bruk av Internett er effektivt – for eksempel gode søkeferdigheter og vite hvordan de tar gode notater?
  • Vet de hvor de kan finne ressurser som kan støtte læringen – tekster, videoer, animasjoner, simuleringer?
  • Kjenner de til tjenester som gjør at de kan få hjelp til å organisere, gjenfinne og nyttiggjøre seg innhold – for eksempel notatprogrammer og grafiske organisatorer?
  • Har de nok kjennskap til ulike lærings- og problemløsningsstrategier?
  • Bruker de kommunikasjons- og samarbeidsverktøy for å lære sammen?
  • I hvilken grad har de, eller vet hvordan de kan de bygge, personlige læringsnettverk (PLN)?

Samtidig er elevers utenomfaglige bruk i timene en utfordring for mange lærere. God klasseledelse er derfor en forutsetning for at teknologien skal kunne utnyttes effektivt – i tillegg til at utstyret må virke og at man har god infra- og systemarkitektur.

Samfunn og arbeidsliv (2)
Teknologiutviklingen gjør at samfunn og arbeidsliv endrer seg i raskere takt. Mye av samfunnet digitaliseres, og det digitale skillet går ikke lenger mellom de som har datamaskin og tilgang til Internett – men mellom de som klarer og ikke klarer å benytte teknologien. Mange jobber kan digitaliseres, og mennesker i slike jobber må settes til å gjøre andre typer oppgaver. Man er, i de fleste tilfeller, ikke lenger i samme jobb hele arbeidslivet. Det krever at man er i stand til å lære nye ting, ha evne og vilje til å endre seg og inneha det som kalles 21. århundrets ferdigheter (problemløsningsevner, samarbeidsegenskaper, kommunikasjonskompetanse, egenregulering/styre egen tid i forhold til arbeidsprosesser/oppgaver, bruke teknologi for å utføre arbeid og som et verktøy for kunnskapsbygging).

I samfunnet handler det både om at tjenester har blitt digitalisert (søknader, forskrifter, lover, rettigheter, plikter) – og for å delta i dette samfunnet må man ha en del grunnleggende ferdigheter. Elektronisk innlevering av selvangivelse, jobbsøknader, søke om ulike former for stønader og trygder, søknad om barnehageplass, byggetillatelser og deltakelse i valg er eksempler på oppgaver som i stor grad krever at man håndterer teknologien.

Sosiale medier har endret mye av måten vi kommuniserer og påvirker samfunnet på. I dag kan alle gjøre sin stemme hørt – på godt og vondt, for eksempel opplever man at mange opptrer som nett-troll framfor å ha saklig argumentasjon. De sosiale mediene har en enorm påvirkningskraft, og kampanjer har ført til at både bedrifter og myndigheter har måttet endre retning. Sosiale medier har også vært svært sentrale i internasjonale konflikter, for eksempel under «den arabiske våren».

Fritid (3)
Teknologien har blitt en naturlig del av hverdagen. Den gjør at vi holder kontakt med andre og holder oss oppdatert på hva som skjer. Betyr det samtidig at vi har mistet evnen til å planlegge eller holde fokus på en oppgave over lengre tid? Blir vi stresset av at vi alltid er online – og blir vi usosiale? Mange unge har et rikt sosialt liv online – og opplever at dette er like ekte som å møte andre ansikt til ansikt. Foresatte tolker imidlertid situasjonen ofte til at barn sitter alene, er inaktive og usosiale – og blir bekymret over nettbruken.

Spørsmål å stille seg kan være;

  • hva bruker jeg teknologien til i min hverdag – og hvorfor gjør jeg dette?
  • er det noen nettaktiviteter som tar altfor mye av min tid?
  • er det noe bruk av teknologi som jeg burde slutte med?

10.09.15 at 18:00 Legg igjen en kommentar

Hva denne uka har inneholdt så langt…

OddabesøkDenne uka har jeg også startet med å være på reise, først til Odda og deretter til Kristiansand. Til sammen betyr det at jeg har tilbragt omtrent 20 timer i bil – for det ble bil hele denne turen denne gangen.

Vi var flere som valfartet til Odda denne uka; også Erik og Ingebjørg fra IKT-senteret kom dit slik at vi – sammen med Lage – kunne jobbe videre med IKTplan for vgo. Lage har skrevet noe om dette på sin blogg som kultursjef i kommunen.  Der finner du også en kort video fra vårt besøk på Odda ungdomsskole – for vi kunne ikke besøke Odda uten å ta en tur innom der.  Det foregår alltid spennende ting hos Sven Olaf og co – og denne gangen snakket vi også litt om satsingen som realfagskommune, og om satsingen på Google for Education.

Jeg traff også flere gamle bekjente fra ulike konferanser og seminarer, og også et knippe lokalpolitikere i debattmøte om digitalisering, fiberutbygging og kultur. De har nemlig sparket i gang en rekke møter nå før valget hvor politikerne blir utfordret på ulike tema – forrige møte handlet for eksempel om skole. Møtene blir i tillegg streamet slik at også de som er tilstede har anledning til å følge med. Bra tiltak!

lindebøskauenTuren gikk så videre til Kristiansand for min del, og der startet jeg med et foreldremøte hvor temaet var digital dømmekraft og det å være tilstede på nett. Dagen etter var det elever og lærere som stod for tur. Med elevene mest om det å være tilstede på nett, og med lærerne om hvordan man skal implementere digitale ferdigheter, hva digital kompetanse egentlig betyr og hvorfor det er viktig – og en del om det å lage oppgaver. En flott dag på Lindbøskauen skole  og med engasjerte lærere og elever – og med et fantastisk vær i tillegg.  Jeg liker godt slagordet til skolen; Stø kurs i trygt farvann – både rent bokstavelig og i overført betydning.

Etter endt dag gikk turen hjemover igjen, og det ble mørkt før jeg startet på fjellovergangen fra Hemsedal til Sogn. Det er ikke hver gang jeg opplever nordlys, men i går natt åpenbarte det seg underveis et flott skue – et skikkelig grønt bånd som lyste opp deler av veien min hjem. Men nå er det oppgavesnekring for TV2 Skole som står på timeplanen før jeg reiser mot Askøy i midten av neste uke.

 

10.09.15 at 16:33 Legg igjen en kommentar

Litt info fra pågående arbeid, og et par tips

Nok en uke er over og jeg arbeider meg i retning av neste. Den siste måneden har det blitt reising hver uke – og med mange ulike typer oppdrag.

Denne uka startet med filmproduksjon, deretter Fredrikstad og Lørenskog før jeg satte kursen hjemover. Nå blir det straks avgårde igjen – neste uke starter i Odda, for så å bevege seg til Kristiansand. Jeg håper i alle fall jeg slipper massivt regnvær av typen jeg har opplevd denne uken.

Det var et svært hyggelig besøk i Fredrikstad med kickoff for lærerne,  og vi har satt i gang en prosess med blant annet implementering av IKTplan. Dette er hva jeg kaller en «lightimplementering» – hvor vi gjør tilgjengelig en presentasjon annenhver uke – og hvor spørsmål delvis er egenrefleksjon og delvis plenumsdiskusjon. Vi har startet med søk, og jeg skrev en kort intro på epost for å forklare hva dette handler om;

Da er vi i gang med å tenke framover, og noe av det vi skal i gang med er å arbeide med de digitale ferdighetene. Vi har valgt å starte med søk, fordi de å ha gode søkeferdigheter er viktig.

Vedlagt finner du en presentasjon som handler om søk. Jeg vil at du skal se gjennom presentasjonen og tenke gjennom egenrefleksjonsspørsmålene. Disse spørsmålene er ikke tenkt at du skal svare på i plenum, de handler om at du kan bli mer bevisst din egen praksis. Spørsmålene som er merket plenum derimot, de ønsker jeg at dere sammen diskuterer – helst på fellestid slik at alle får samme forståelse, men i alle fall i teamene.

Tenk også på hvordan du kan lage aktiviteter som gjør at elevene må søke informasjon på Internett. De trenger trening i å finne gode søkeord og å være kritiske til det de finner. Kanskje du i løpet av denne uka eller neste kan lage en faglig aktivitet som fordrer at elevene må søke etter informasjon på Internett? I disse valgtider kunne dere f.eks. ha valgt å søke etter informasjon om hvilke saker som er viktige valgkampsaker lokalt og sette opp en oversikt over hvordan ulike partier stiller seg i disse sakene. Da vil dere i alle fall finne aktuelle kompetansemål i norsk og samfunnsfag. Noen saker kan kanskje kobles mot naturfag, f.eks. vern av områder, forsøpling eller forurensing. Etiske spørsmål kan kobles mot KRLE. Dere kan kanskje hente noen tips her: https://evabra.wordpress.com/2015/08/20/valget-2015-forslag-til-oppgaver/

Bruk gjerne før/ettertestene på søkemålene for å se hva elevene kan – og ikke kan. Hvis dere laster ned presentasjonene (pptx-variantene) vil dere i notatfeltet i presentasjonen finne informasjon om hva som bør være svar eller hva man bør tenke over i forhold til spørsmål/utsagn.

Et par andre anbefalinger for dere;

Målet er å holde temaet «varmt» over litt lengre tid, og samtidig gi noen tips til heving av egenkompetanse i den retningen vi skal jobbe – for vi har mange planer som skal settes ut i livet. Små drypp kan vel best beskrive det jeg tenker her, i tillegg til noen samlinger og oppfølginger med blant annet videomøter framover. Selve presentasjonene ligger i fanen Implementering og kompetanseheving øverst på denne nettsiden. Det vittige er også at akkurat når jeg hadde sendt denne ut fikk jeg en henvendelse fra en annen kommune som lurte på om jeg hadde noen tips for tilsvarende arbeid der. De fikk derfor også samme epost, og likte godt å jobbe slik. Er det flere som ønsker å stå på mailinglista for å motta disse epostene er det bare å gi meg beskjed.

Fordi jeg skal følge opp framover også med nettmøter har jeg et tips for dette. Ofte er problemet ute i skolene at de enten ikke har samme programvare som meg, at de må registrere seg og laste ned før vi kommer i gang osv. En tjeneste som raskt gir oss videokonferanse, der hvor vi i hovedsak bare skal se hverandre og diskutere muntlig er appear.in. Enkelt og greit, ingen registrering, ingen nedlasting – bare opprett et rom og gi lenka til de som skal delta. Inntil 8 kan være med uten at det koster noe.

Et annet tips fra denne uka var artikkelen i Aftenposten om hvordan en fisketur kan brukes for å lære elevene om politikk. Utgangspunktet er noen venner som reiser på fisketur og hvordan de skal fordele fisken fordi det er ulik innsats fra de enkelte. I artikkelen har de beskrevet hvordan de ulike partiene ville løst spørsmålet. Det var helt tilfeldig at jeg fant denne når jeg søkte rundt etter bakgrunnsstoff for å lage oppgaver knyttet til valget – og jeg synes den på en ny måte kan forklare forskjellene mellom de politiske partiene.

04.09.15 at 23:49 Legg igjen en kommentar


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,288 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry