Tidstyvtest? Jeg har noen spørsmål

26.08.15 at 23:07 Legg igjen en kommentar

Ser at Arbeiderpartiet kommer med en tidstyvtest for å kartlegge tidstyver, slik at man kan fjerne eller redusere disse for å frigjøre tid for læreren til å undervise. Tanken i seg selv er jo god, men jeg synes det er feil fokus på flere av punktene. Nå kjenner jeg ikke til testen annet enn det jeg leser på nettsiden, men det som står skrevet der står nederst i dette blogginnlegget.

Det jeg lurer på om tidstyver i timene er om dette betyr at det er elevene som er problemet og at de derfor må kontrolleres? Hva tenker man skal være tiltak for spørsmålet «har lærerne de nødvendige verktøy for å sikre ro og orden i klasserommet»? Personlig mener jeg det handler om klasseledelse. Deretter spør man om det er nok ressurser – jeg leser personer – for å gi enkeltelever med store atferdsproblemer undervisning og oppfølging utenfor klasserommet. Er det meningen å tolke dette i retning av; urolige elever forstyrrer i klasserommet og må plasseres i andre rom hvor de ikke kan forstyrre andre? Punkt 3 vet jeg ikke helt hva jeg skal mene om – det kan i ene enden bety at disse må sysselsettes med andre ting for å holde dem i aktivitet (underholdes?), det kan bety at man tenker praktisk arbeid framfor teori – men i begge tilfeller mener jeg at man tenker mer på å forholde seg til konsekvens enn å se på årsak. Hva med å tenke på hvorfor disse elevene er umotiverte og skoletrøtte? Og punkt 4 – ja hva skal man gjøre med elever som ikke møter opp eller kommer for sent. Betyr punktet at man skal tenke over årsak til dette eller om man har et system for å registrere dette? Oppsummert om dette området så mener jeg at utfordringene ikke løses med å fjerne de som ikke er i ro eller å ha sanksjoner mot de urolige eller de som kommer for sent – det handler om å se på årsakene framfor effekt – jeg tror det handler mye om hvordan man underviser. Hvis du ikke er motivert for å gjøre jobben din, gjør du ingen god jobb. Som arbeidstaker kan du velge å bytte jobb – elevene har ikke samme mulighet. Det må derfor handle om hvordan kan vi få elevene til å se at dette ikke er et nødvendig onde man må gjennom, men at det handler om dem og hvilke muligheter de har i framtiden – og få dem til å bli interessert i å utvikle sitt potensiale, for sin egen del (og ikke for læreren, foreldrene eller samfunnet sin del). Læring kan faktisk være gøy – men man må gjøre de rette tingene, og det finnes god forskning på metoder som kan brukes.

Når det gjelder de to andre hovedområdene er disse bedre. Oppgaver som kan løses av andre er opplagt oppgaver som skal løses av andre enn læreren. Det mangler dog noen slike oppgaver her – i alle fall for de av oss som er opptatt av teknologi. Support – når man trenger det, og ikke om 3 uker – f.eks. når prosjektoren ikke virker, elever ikke får logget på nettverket og lignende – det er det mange som ønsker seg. I de aller fleste tilfeller skyldes dette at man ikke har sett seg råd til, eller har kompetanse nok, til å sette opp en infrastruktur som fungerer, og som fungerer hver gang. Det er en tidstyv det!

Byråkratiske tidstyver er vel verdt å fjerne, men jeg forundres litt over enkelte av spørsmålene. Jeg er helt motstander av å måle bare for å måle – all måling må ha en hensikt, og den hensikten bør være at man vurderer i hvilken grad man skal gjøre endringer i måten man driver undervisningen på. På den andre siden tror jeg at tid til å utvikle gode lokale læreplaner (siden dette tydeligvis ikke skal gjøres sentralt – noe jeg også synes er rart hvis man ønsker at alle skal ha samme tilbud) er viktig å bruke tid på. Ikke minst i forhold til å utvikle

  • tydelige læringsmål – at man vet hva eleven skal ha lært når man er ferdig med tema/avsnitt/fag
  • tydelige vurderingskriterier – så man vet hvordan man vet at eleven har lært
  • utvikle aktiviteter som fører til at man når læringsmålene – slik at man kan sjekke at undervisningen er effektiv og fører til progresjon

Evaluering og vurdering er viktige elementer av læring, og det er viktig å bruke god tid på summativ vurdering – at man aktivt bruker feedback, feedforward og feedup. Å tenke at dette er en tidstyv er derfor en dårlig ide, med mindre tanken bare er å redusere antall dokumenter som skal fylles ut. Det er andre måter å ha kontroll på dette på – nevner igjen at teknologi kan støtte godt i dette arbeidet.

Det som er viktig med denne tidsbruken er at med god planlegging er mer enn halve jobben gjort, og man kan lett gjenbruke det som fungerer bra senere – og man kan tilrettelegge for individuell tilpassing i form av at man f.eks. kan jobbe i ulikt tempo. Jeg mener at teknologien vil gi store gevinster her – ikke minst i forhold til effektivitet. Møtevirksomhet er absolutt et område man bør se på, mye tid kastes vekk – men løsningen er ikke å redusere tiden, det handler om å bruke den bedre. Hvis man bruker tiden på å diskutere pedagogikk framfor å formidle informasjon som like gjerne kunne vært tilgjengeliggjort på epost så tror jeg hverdagen både kan bli mer spennende og innholdsrik. Dette handler om ledelse.

Tidstyvtesten 

Test på tidstyver i timene

  1. Har lærerne de nødvendige verktøy for å sikre ro og orden i klasserommet?
  2. Har man nok ressurser til å gi enkeltelever med store atferdsproblemer undervisning og oppfølging utenfor klasserommet?
  3. Har man gode nok tilbud om alternative læringsarenaer utenfor klasserommet til svært umotiverte og skoletrøtte elever?
  4. Har man gode nok systemer mot fravær og elever som kommer for sent?

Test på tidstyver knyttet til oppgaver som kan løses av andre 

  1. Er skolehelsetjenesten god nok slik at elevene får god støtte og hjelp, og lærerne tid til å være lærer?
  2. Er vaktmester- og renholdstjeneste lett tilgjengelig og god nok til at lærerne ikke blir belastet med rydde- og renholdsoppgaver?
  3. Har skolen god nok dekning av spesialhjelp til elever med store utfordringer?

Test på å fjerne byråkratiske tidstyver

  1. Hvor er omfanget av tilstandsrapporter og kartlegging som kommunen krever, og hvordan kan dette reduseres og effektiviseres?
  2. Hvor stort er omfanget av koordingerings-, informasjons- og fellesmøter i skolen, og hvordan kan dette reduseres og effektiviseres?
  3. Hvor mye kreves av skriftlig dokumentasjon av undervisning, vurdering og andre forhold, og hvor mye kan dette reduseres og effektiviseres?
  4. Hvor mye tid bruker lærerne på lokalt arbeid med læreplaner, og hvordan kan dette reduseres og effektiviseres?

Entry filed under: Kunnskapsledelse, læring. Tags: , .

Skolepolitikk og skolepolitikk – tydelig det snart er valg Hva skaper en god skole?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 495,361 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: