Skolepolitikk og skolepolitikk – tydelig det snart er valg

26.08.15 at 22:02 Legg igjen en kommentar

Nå om dagen kan det virke som om alle norske politikere er opptatt av skole. Mange forslag kommer – fagkompetanse – spesielt på realfag, flere lærere i klasserommene, resultatlønn, varm mat til elevene, tidlig innsats, avbyråkratisering osv. Noen forslag bedre enn andre, men jeg undrer meg likevel på hva som blir gjennomført og hva som gir effekt.

Mange av forslagene som kommer nå, og som også tidligere har blitt iverksatt, virker ofte som quick-fix’er på meg. Argumenter blir kastet ut og blir tatt inn som sannheter – f.eks. at strengere krav til nærvær automatisk fører til bedre læring. Jeg er fortsatt av den oppfatning at et nærvær ikke nødvendigvis gir bedre resultat – enten det er på skole eller på jobb. Ser man seg rundt så er det ikke slik at om jo mer man sitter i kontorstolen så produseres det automatisk mer og av høyere kvalitet. Hva som blir produsert avhenger av så mye annet – hva slags kompetanse man har, hva slags motivasjon man har, om det blir stilt tydelige krav til hva som skal produseres, om man får støtte og opplæring og en rekke andre ting.

Rundt om i Norge ser jeg gode lærere og jeg ser dårlige lærere. Et skrekkeksempel på det siste fikk jeg høre om senest i dag. En barneskolelærer som tydeligvis har utfordringer med urolige gutter har en praksis hvor hun truer med at de f.eks. må gå om igjen første klasse. Som sender dem på gangen hvis de ikke kan sitte i ro. Som hetser dem når de svarer feil. Som gir foreldre beskjed om at det må foreligge store problemer hos barnet fordi det kryper rundt på gulvet i klasserommet – som et barn. Og det er jo faktisk barn det er – det har hun visst glemt. Foresatte er redde for å ta opp saken fordi de er bekymret for konsekvensene for sine barn. Noen har forsøkt å ta det opp med rektor, og beskriver rektor som «et vått såpestykke» som bare glipper unna. De venter bare på at barna skal bli eldre slik at de får andre lærere. Dessverre er skaden allerede skjedd. Barna har ikke lyst til å gå på skolen. Det setter sine spor, også for årene som kommer.

Det siste året har jeg hørt overraskende mange foreldre som forteller meg at barna har problemer på skolen – aldri faglig, alltid sosialt betinget. Frafall i skolen er bekymringsfullt, det har store konsekvenser for både samfunnet og den enkelte. Jeg blir trist når jeg leser at mange avslutter skolegangen på grunn av ensomhet. Man kan lure på hva som er galt i samfunnet når dette er resultatet.

Heldigvis møter jeg mange gode lærere også. Lærere som er engasjerte og som har pasjon for læring. Dessverre er det et fåtall som opplever at diskusjoner om læring er vanlig i kollegiet. Det handler som regel å diskutere aktiviteter og hva man skal undervise i. Det er så viktig å tenke læring og hva dette skal gjøre for elevene – for det er elevenes framtid det handler om. I forrige uke hadde jeg en slik diskusjon; hvordan vil dere bli oppfattet som skole, hva skal endres for elevene deres? Målet vi skal jobbe mot er at elevene skal være utstyrt med en verktøykasse med læringsstrategier – de skal vite hvordan de best kan lære – når de går ut av ungdomsskolen. Jeg tror at dette kanskje er det aller viktigste vi kan gi dem, i tillegg til en følelse av at man kan oppnå mye – hvis man vil. De må ha tro på seg selv, og sine ferdigheter i å tilegne seg det de trenger å vite og kunne.

Skolen er noe av det viktigste vi har, og jeg håper at sunn fornuft vil gjøre seg gjeldende framfor å lage quick-fixer og tro det løser problemene. Ungene må få gode vekstvilkår, og det er mange veier til målet. Et av de viktigste er kanskje at de trives – at det er trygt og godt. Noe annet viktig er å utstyre dem med læringsstrategier slik at de kan møte utfordringer og ha en plan for hvordan de skal angripe faglige problemer. At læringen oppfattes relevant og overkommelig er opplagt viktig. Jeg synes fortsatt Håvard Tjora poengterte det godt da han sa at elevene hans må forholde seg til to absolutte regler; gjøre oppgavene de blir satt til å gjøre og spørre hvis det er noe de lurer på. Hans oppgave var å gi oppgaver som de hadde fair sjanse til å klare, og å gi svar som de forstod. Hvis de spurte og fortsatt ikke forstod etter at han hadde forklart var det hans problem – ikke elevens. Da måtte han finne andre måter å svare på som gjorde at de forstod.

Det handler også om å se mulighetene – har man ikke annet enn en blyant så har man likevel mange muligheter for å lære. Kanskje har vi det for godt og har for mye? Ser man til andre land med mer begrensede ressurser ser man hva de klarer å få ut av omtrent ingenting. Har vi blitt for opptatt av formaliteter og regler til å være oppfinnsomme og se muligheter? Har undervisningen blitt for instrumentell og hvor man har mer fokus på hva man skal gjennom framfor hva som skal læres? Er man mer opptatt av målingen enn av å skape resultater – som jeg har sagt før; grisen blir ikke tyngre av å bli veid ofte – og hva er det egentlig man måler?

Læring og resultater er ikke noe man bare ser i skolen, det er samme sak i arbeidslivet – og ofte med mange av de samme utfordringene. Grunnreglene er ofte ganske like. Å se mennesker, å anerkjenne og vise respekt, å føle seg trygg – til å både prøve og feile, støtte og spille hverandre gode, samarbeide – opplagt ting som virker og som likevel er så vanskelig å gjennomføre i praksis. Profesjonalitet er et stikkord – jeg blir glad når jeg ser mennesker som tydelig har kompetanse og jobbstolthet – og som ønsker å gjøre så god jobb som mulig.

Entry filed under: læring, Privat. Tags: .

Hva jeg driver med om dagen – kort overblikk Tidstyvtest? Jeg har noen spørsmål

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 495,361 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: