Det har vært en travel oppstart, og jeg farter omkring som en sprettball rundt omkring i landet. Noe av det første jeg var ute på reise med var voksenopplæringen. Det er fylkesmennene som har ansvar for dette området, og jeg har vært ute med foredrag om digital kompetanse for lærerne på voksenopplæringene. Jeg har 3 fylker til litt senere i høst, men har hatt en tur til Sandnessjøen (Nordland) og Norefjell (Buskerud) i august. I fjor hadde jeg ganske mange av dem – og med de tre som kommer nå i høst har jeg faktisk dekket 16 fylker. Det er en veldig hyggelig gruppe, og mange har spurt om når jeg kommer tilbake – så kanskje det blir en runde til? (liten oppdatering; etter å ha telt opp på nytt i hodet har jeg faktisk 17 fylker – så Telemark og Finnmark er de eneste jeg da ikke har vært hos)
Noen kommuner har jeg litt ulike typer oppdrag i – Fredrikstad, Lørenskog, Askøy og Steinkjer er de som først står på plakaten og hvor jeg allerede har begynt med noe. Jeg skal også en tur til Odda og Kristiansand i nær framtid. Noe av det jeg holder på med er å støtte endringsarbeid og utarbeidelse av strategisk iktplan. I praksis betyr dette implementering av teknologi (1:1) og hvilke endringer dette vil medføre i undervisningen. Moro!
Noen konferanser er booket på plass, og det er alltid hyggelig.
Jeg jobber videre med IKTplan.no – barnehage skal piloteres, videregående på gang og jeg har veldig lyst til å putte på vox også. Regner med at alt dette kommer i nær framtid, og da også med litt ny design på nettstedet – men ikke så store endringer at brukerne skal bli forvirret.
TV2 Skole har begynt sendingene for høsten, og jeg er i gang med oppgavesnekring. I tillegg arbeider jeg noe med utviklingen av digitale læremidler der – og det tror jeg kan bli et bra tilskudd.
Filmproduksjon er et annet område hvor jeg beveger meg, det er for Snøball film og da snakker vi kunnskapsfilmer. Dere kan se noe av produksjonen derifra på kunnskapsfilm.no.
Ellers er det litt forskjellig som skal på plass av produksjon, og jeg håper å få satt av tid nok til å få ut denne boka jeg har gått svanger med i lang tid. Jeg skal ha ferdig noen fagtekster som er bestilt, og er også sparringspartner på et prosjekt som handler om «fixed and growth mindset» og hvor målet er å lage et opplegg for skoler – både lærere, elever og foresatte. Jeg har tro på at innstilling og måter man kan jobbe med innstillingen på har stor betydning for læring.
Senest i dag var jeg på et frokostseminar i regi av Kompetanseunion, hvor jeg tok med meg noe tanker. Foredragsholderne fra bedriften Maze ga meg disse;
- Vi ser at det å møtes jevnlig, f.eks. 2 ganger i uka, har stor effekt for å få gjennomført ting. Bakgrunnen for dette var at hjertepasienter vet at de må endre livsstil for å leve lenger, men mange endrer ikke livsstilen likevel. Når slike pasienter hadde faste møter 2 ganger i uka hvor de snakket om utfordringene og kunne støtte hverandre økte mengden som endret livsstilen seg dramatisk. Det samme kan man se på andre områder, f.eks. slanking – også noe mange ikke klarer alene, de må være med i en gruppe. Slik kan man også tenke seg i skolen – hvis man møtes 2 ganger i uka og diskuterer pedagogikk vil det skje endringer. Jeg tror nemlig at det mange steder handler mer om å diskutere aktiviteter som skal skje, og så tror man at man snakker om læring. Å diskutere og bli utfordret (nudget) er nok undervurdert mange steder – men man må ha slike adferdsregulatorer.
- En annen ting jeg tok med meg var at det var bedre å ha 80% rett enn 100% feil, og dette minnet meg om en samtale jeg hadde med en av mine tidligere sjefer. Han sa at 10% av det jeg gjorde var skikkelig dårlig, og da ble jeg litt nedtrykt – inntil han sa at det gjorde ingenting fordi 90% var så bra.
- Engasjement er motoren, strategien gir retningen
- En tredje ting var et spørsmål; hvor mye av ditt potensiale bruker du på jobben din? Vel verdt å tenke over.
- En fjerde ting handlet om stoppere i prosesser – hva er det som egentlig hindrer endring? De var kommet fram til fire hovedpunkter som jeg synes virker fornuftig;
- Ignoranse – man vet ikke hva man skal gjøre. Man vet ofte hva, men ikke hvordan. Løsningen er kunnskap.
- Dumhet – man vet ikke bedre. Her handler det om å gi alternativer, og å gi støtte.
- Feighet – man tør ikke sette i gang. Her gjelder det å dele opp i mindre biter – akkurat som når man skal spise en elefant. Det gjøres ved å dele den opp i små biter og spise en etter en.
- Lathet. Løsningen er «å gi et spark bak».
- Dessverre er det slik at noen ganger blir det helt feil. Hvis årsaken er dumhet og man velger feil strategi, f.eks. å gi et spark bak – da vil det bare føre til at personen vil være så redd for å gjøre noe feil at vedkommende ikke gjør noe.
Jeg noterte meg ytterligere et par ting, men de får jeg heller komme tilbake til.
Eva 2.0 