Finland kutter håndskrift – so what?

Finske barn skal nå starte skrivetreningen på tastatur og kutter ut håndskrift kunne man lese på NRK sine nettsider i går. Noen mottar nyheten med glede, andre uttrykker stor bekymring – det er det jeg registrerer på Twitter i alle fall. Jeg er mer pragmatisk i mitt forhold til dette. Det betyr ikke at finske barn ikke skal lære å skrive med håndskrift, de skal bare starte med dette senere i skoleløpet – og det er en tanke jeg kan forstå. Mange har utfordringer med motorikken, og det er lettere at bokstavene kommer til syne automatisk når man trykker en tast framfor å skrive den med blyant. Slik er det på mange områder i samfunnet ellers – tenk på alle de tingene vi får ferdig laget til oss slik at vi skal kunne få et mer profesjonelt resultat og på kortere tid enn hvis vi skulle gjort alt fra bunnen av.

Jeg tror motstanden ført og fremst kommer fordi vi er vant til hvordan ting blir gjort, man har alltid begynt å skrive bokstav for bokstav – se bilder av dem i ulike kontekster (gjerne koblet mot et dyr – typisk S for Slange) og forme dem i andre typer materialer. Det var slik det var når jeg gikk på skolen, men i dag er verden annerledes. Rundt meg ser jeg at den skriftlige kommunikasjonen utvikler seg gjennom teknologien. Jeg er ikke så sikker på at tastaturet blir hovedredskap for input av tekst i nær framtid heller – jeg ser stadig flere bruker innlesingsfunksjon i stedet for, og hvor teksten genereres på bakgrunn av det som blir innlest.

Min erfaring med norske skoler som har utstrakt bruk av teknologi er at diskusjonen kommer opp om hvor mye tid man skal legge på å lære funksjonell håndskrift – og hva som er funksjonell håndskrift. Selv husker jeg vi skrev med blekkpenn, og brukte mange timer på å øve på sløyfer og bølger – uten at det for min del ser ut til å ha hjulpet noe særlig på håndskriften.

Jeg synes spørsmålet må handle om formålet med skriveopplæringen, sett i dagens samfunnskontekst. Hva er det elevene skal oppnå? Jeg synes det er flott å se mennesker som har nydelig håndskrift, og selv begynte jeg på et kurs i kalligrafi – aldri fullført – for å prøve å gjøre noe med håndskriften selv. Jeg formulerer meg mye raskere ved hjelp av tastatur, og det å investere tid i å lære seg touch har gitt avkastning slik sett. Da kan jeg tenke på hva jeg skal formidle og raskt skrive inn dette – og ikke minst korrigere raskt på teksten, endre rekkefølge, legge til og fjerne ord raskt og enkelt. Ikke som med blekkpennen, da måtte man gjerne kladde ned hva man skulle skrive først fordi endringer ble bare søl. Er det en god ting eller en dårlig ting at man skriver, og så gjør endringer – framfor først å tenke nøye gjennom for deretter «å føre inn» det man skal skrive? Det er nok delte meninger om dette også.

Jeg tror uansett at det å begynne med tastatur framfor blyant kan virke motiverende på mange elever. Kanskje de får et annet inntrykk av det å skrive og formidle på denne måten, framfor å bruke tid på bokstavutformingen? Hva har de mest nytte av i framtiden – tenk selv; i hvilke situasjoner bruker du håndskrift mye? For egen del er det svært lite – stort sett bruker jeg håndskrift når jeg skal skisse opp noen hovedideer og veldig lite annet. Ikke engang underskrift bruker jeg mye, jeg signerer stort sett digitalt. Og ikke glem – det handler for finnenes del ikke om å kutte ut håndskriften, det handler om at de starter med den senere i skoleløpet.

Advertisements

5 comments

  1. Takk for kommentar, og belysningen er nok ikke noe vitenskapelig arbeid – mest hvordan jeg prøver å se logisk på temaet. Meningene om hva som er best i forhold til læring er nok svært polariserte.

  2. Touch og tastatur formidling av tanker og ideer er godt. Finnene viser nok en gang at de realitetsorienterer seg.

    Jeg syns man skal ha to tanker i hodet på en gang. Den fysiske kompetansen til barn kan man ivareta gjennom forming og kreativitet som tegning og maling. Da får man en balansert og god forståelse av både visuell utvikling, skapelse, kreativitet og tolkning/formidling. Sien barn neppe klarer å formidle presist vil den visuelle utformingen styrke den muntlige støtten. Tanker og ideer kan definitivt best formidles skriftlig gjennom tastaturtrykk og touch.

    Samfunnet trenger mennesker som evner å kommunisere tanker og ideer, men også visuelle figurer, skisser, tegn og illustrasjoner osv.
    Skrifttegn og signatur er ikke nok.

    De kreative fagene kan være en god støtte for helhetlig utvikling på de skoletrinnene vi her snakker om, og jeg håper lærere i disse fagene kjenner sin besøkelsestid og bidrar konstruktivt i å skape fremtidens skole.

  3. Se arnetrageton.no
    Forskningsprosjektet mitt 1999-2002 med utsatt håndskriving til 3. klasse har fört til at skrivenivået i dataklassene lå et år foran håndskriveklassene og handskrivingen var også bedre! Skrivelyst og leseglede ble resultatet. Fra 2002-2015 har dette spredd seg i hele Norden. I Finland har jeg hatt mange kurs og det har värt to store utviklings/forskningsarbeid der 2006-2009 og 2008-2010. Disse gode resultat (i samsvar med nye internasjonal forskning) har nok påvirket beslutningen i den nye finske läreplanen.

    Arne Trageton

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s