Tenking bak oppgavelaging

Som vanlig har jeg laget oppgaver for TV2 Skole denne uka, og jeg tenkte jeg ville ta dere gjennom tankegangen bak oppgavene jeg lager – også fordi jeg har mange foredrag som handler om akkurat dette. Som eksempel har jeg tatt utgangspunkt i en sak om at det er født tigerunger i Dyreparken i Kristiansand. Under presentasjonen har jeg skrevet litt om hva slags type oppgaver jeg lager og hva som er hensikten med dem. Jeg har brukt ordet innslag fordi jeg lager oppgaver knyttet til video, men de er fint overførbare til andre medier.

Hensikt
Hensikten med oppgavene er at elevene skal arbeide med fagstoffet – og gjennom dette få nødvendig basiskunnskap og større forståelse for temaet. Oppgavene må først og fremst være knyttet mot kompetansemål i fag.

Metode
Det første man derfor må tenke over er; hva skal elevene ha lært når de har sett dette innslaget – hva skal de ha av faktakunnskap, hva skal de reflektere over? Dette vil gi et svar på hva slags type oppgaver man skal lage. En god metodikk er backwards design (baklengs planlegging). Man stiller seg spørsmålene;
– Hva skal elevene ha lært når de er ferdig med dette
– Hvordan gjenkjenner jeg at de har lært (skal de svare på faktaspørsmål, skal de kunne reflektere over noe, skal det være muntlig/skriftlig/estetisk uttrykk osv)
– Deretter kan man lage aktivitetene som fører fram mot målet (i dette tilfellet blir det å lage oppgaver av ulike typer)

Ulike typer oppgaver
Spørsmål med faktasvar – typisk; hva vet du om [tema]. Dette kan være i form av at man spør om de har fått med seg det som var i innslaget eller at de skal gjøre oppslag i lærebøker og/eller Internett for å finne svar på spørsmålene. Viktig at disse ikke blir for banale og at de ikke handler om detaljer som er uvesentlige for temaet – typisk; hva het han som snakket i innslaget – det har ingen betydning for å forstå emnet. Imidlertid kan man spørre om hva som ble sagt og om det ble forstått – eks innslag om tsunami hvor det er animasjon som viser hva som skjer (plater kolliderer, skaper jordskjelv, skaper bølge) – her kan man be om å få en forklaring på hvordan tsunamier oppstår.

Diskusjonsoppgaver – disse har stort sett ikke faktasvar, men hensikten er å reflektere over det man har sett og hva slags betydning dette har, koblet mot hva de skal ha lært. Dybdelæring er et stikkord her. Det er lurt å lage en liten ingress (dette handlet det om i grove trekk) til spørsmålene – dette så dere i innslaget eller en annen form for intro slik at spørsmålene ikke henger «i løse lufta».

Ja/nei-spørsmål bør unngås – og i tilfeller hvor dette er umulig kan man henge på et «Hvorfor/hvorfor ikke» eller «hvorfor mener dere dette» i etterkant for å få en utdyping av svaret.

I slike oppgaver vil det ofte handle om subjektive besvarelser, om å vurdere innhold (f.eks. bruke en vurderingsliste eller rangering – hvordan vil dere plassere disse utsagnene i forhold til hverandre, hva er mest/minst viktig osv) – og be om forklaring på hvorfor man mener dette.

Finn argumenter for/mot er en god spørsmålstilling fordi elevene ikke trenger å ta personlig standpunkt og fordi de da må se spørsmålet fra ulike ståsteder (man inntar ulike roller). Diskusjonsoppgaver er ment for at man skal kunne komme med ulike typer svar, og lære seg hvordan man argumenterer saklig og tar hensyn til at andre kan ha motstridende meninger.

Man kan også stille noen faktaspørsmål som omhandler forståelse av begreper i innslaget (hva menes med biologisk mangfold, hvordan oppfatter dere ordet rettferdighet, hva betyr begrepet sanksjon). Disse spørsmålene kommer gjerne først i oppgaven slik at man får avklart forståelse før refleksjon.

Arbeidsark kan brukes for å sortere og sammenligne informasjon. Elevene trenger hjelp til å strukturere informasjon på denne måten. Kolonneskjemaer, venndiagrammer og årsak-effekt-diagrammer er gode oppgaver. Det samme gjelder tankekart/konseptkart – gjerne i kombinasjon med at man skriver en tekst basert på stikkordene.

Ord og uttrykk – koble sammen ord/uttrykk/begrep og forklaringer. Dette kan enten være fremmedord/vanskelige ord i innslaget eller bestå av idiomer og faste uttrykk. Hensikten er utvidelse av ordforråd, noe som er spesielt viktig for minoritetsspråklige elever.

Grubleoppgaver er en utvidet diskusjonsoppgave, og er tenkt for de som trekker å strekke seg ekstra eller som blir raskt ferdig med andre oppgaver. Disse kan gå utover intensjonen/tolkning av kompetansemål i faget.

Lærerveiledning
Hvilke kompetansemål i hvilke fag handler innslag og oppgaver om?
Arbeidsark, ord/uttrykk, hva vet du om-oppgaver – disse lages det fasit til fordi de inneholder fasitsvar. Sett gjerne på lenker til hvor svar har blitt funnet på nett slik at man er etterrettelig (at andre kan sjekke selv og se om de tolker informasjonen på samme måte)
Diskusjonsoppgaver/grubleoppgaver – kopier over spørsmålene og skriv inn hva som bør komme fram i diskusjon. Sett på lenker til aktuelt stoff som kan benyttes i besvarelsen eller som er brukt som utgangspunkt for spørsmålene. Svarene her blir drøftende i formen – man kan tenke seg at dette bør framkomme, typiske argumenter brukt er osv.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s