Vanlig teknologi kan hjelpe mange

I dag har jeg holdt foredrag for Statped, og snakket om hvordan vanlig funksjonalitet og vanlige tjenester også kan hjelpe elever med utfordringer. Noen ganger tror jeg man har for stort fokus på at man må ha noe spesielt for disse elevene. Ikke det at ikke noen har behov for spesielle hjelpemidler, men det er mye man også kan gjøre med enkle midler.

I foredraget har jeg fortalt om en gutt jeg kjenner godt, som i dag er 24 år, og som er døv med tilleggshandicap i form av å ligge på et veldig lavt kognitivt nivå. Han har ikke noe verbalt språk, han har svært begrensede lese- og skriveferdigheter. Likevel er dette en glad gutt som ikke ser noen problemer, han ser bare muligheter. Han reiser alene med fly, og bytter fly på flyplassene. Han kommuniserer med mennesker som ikke kan tegnspråk. Og – han bruker i slike tilfeller ikke spesielle hjelpemidler utviklet for døve. Det han gjør er at han bruker mobilen mye. Det å oppdage skriftlig kommunikasjon var en stor aha-opplevelse for ham. Han kan knapt skrive en bokstav for hånd, men få konkurrerer med hastigheten på tastaturet – selv om teksten er veldig enkel i sin form. Man tenkte opprinnelig at han skulle lære å skrive, som alle andre, bare i et saktere tempo. Det var meningsløst – på samme måte som det for de fleste av oss ville være meningsløst å kopiere tegn vi ikke hadde noe forhold til, f.eks. kinesiske skrifttegn. Chat og tekstmeldinger derimot forstod han raskt nytten av, og da var han «konge». Han kunne selv bestemme når han skulle sende, til hvem og når han skulle se på meldingene han fikk tilbake. Han oppdaget rett og slett en form for kommunikasjon. Riktignok har det gått vilt for seg til tider med enorme mengder meldinger som har blitt sendt, og mange har gått ganske lei etter å ha fått kanskje 50 tekstmeldinger pr dag. Men for ham har dette vært en måte å delta på, og ført til ganske store tekstmeldinger – som igjen har ført til at han har utvidet sitt ordforråd og forståelse. I begynnelsen brukte han mange smileys for å forklare når han ikke hadde ord, f.eks. brukte han bilde av en fotball for å fortelle at han hadde vært på fotballkamp.

Han bruker mobilen til å ta bilder av f.eks. tavla på flyplassen hvis han er usikker på hva slags gate han skal gå til. Den sender han hjem til sine foreldre for å få et entydig svar tilbake. Det fungerer.

For omtrent 10 år siden, når han flyttet til et kompetansesenter for å gå på skole, ble det søkt om bildetelefon. Han hadde som nevnt ikke muntlig språk, ingen hørsel og kunne ikke lese og skrive. Søknaden ble avslått med begrunnelsen at dette ikke var hjelpemiddel for døve. Han kunne derimot få en teksttelefon – noe som var et svært dårlig forslag for en som ikke kan skrive og lese. Det tyder på at man ikke har forstått hva som var problemet. Han fikk aldri bildetelefon, men takk og pris har teknologien utviklet seg – i dag bruker han Facetime, Skype og Ovoo for å holde kontakt og kommunisere med familie og venner som snakker tegnspråk. Vanlig teknologi som alle kan bruke, og som også gjør at han får et større nettverk enn om han skulle være avhengig av helt spesielt utstyr for kommunikasjon. Det holder nemlig ikke at han har det, han må også ha noen han kan kontakte – ofte må de da ha samme utstyr. Han bruker Facebook for å følge med på hva som skjer i bygda, og når han besøker naboer som ikke kan tegnspråk tar han med seg PC’en og bruker chat i Facebook for å kommunisere. Alternativt tar han fram mobilen og skriver på den for å fortelle. Mobil, nettbrett og PC er derfor helt essensielt for ham. Det har gitt ham et helt annet liv.

Mobiltelefonen har mye funksjonalitet som kan brukes for elever med utfordringer. Tenk f.eks. hvor mye enklere det er for en dyslektiker å kunne lese inn en melding som automatisk blir gjort om til tekst framfor å skrive den. På samme måte kan man lese inn på datamaskinen og få produsert tekst ved hjelp av talegjenkjenning. Det handler faktisk om at man skal få vist sin faglige dyktighet selv om man kanskje har utfordringer med tall og bokstaver ellers.

Muligheter for å lese inn tekst og bruke video både for formidling, tilbakemelding og produksjon gir mange elever alternativer til å skrive tekst. Det kan også være enklere for dem å få lest opp oppgaver, tekster o.l. framfor å måtte lese dem.

På den andre siden produseres en del lærestoff som lydbøker. Mange kan ha nytte av dette, selv om man er normaltfungerende. På den andre siden tenker jeg at det ikke er så bra hvis man skal lage lydbøker for elever med ekstra utfordringer, f.eks. med kognitive utfordringer – hvis man bare leser inn boka slik den er. Da må man faktisk gå veien om å gjøre det lettlest slik at de har en mulighet til å tilegne seg stoffet. Mange lærebøker kunne for så vidt trengt en revisjon i så måte – mange tekster er for kompliserte til at elevene faktisk forstår innholdet. Det kan virke som om de forstår, men det kan også tenkes at de bare klarer å lese ordene – uten å forstå meningen med den. Jeg opplever sjelden at man diskuterer språkdrakten til læreverkene – men kanskje jeg bare har vært på feil sted eller tid – det kan jo tenkes, så jeg skal ikke være bastant i uttalelsen om dette.

Det jeg imidlertid er noe mer sikker på er at mange mangler ferdigheter i å bruke f.eks. innebygd funksjonalitet og vet om mulighetene det kan gi for elever. Viktigst av alt for elevene er læreren og lærerens kompetanse både faglig og i forhold til hvordan helt vanlig teknologi kan gjøre underverker. Det er ikke alltid løsningen er spesialprogrammer. Under et lite utdrag av presentasjonen fra i dag hvor jeg nevner noen eksempler på ulik funksjonalitet for noen typer utfordringer – og hvis dere lurer; sticky keys gjør at du kan holde ned en tast om gangen (for eksempel hvis du skal trykke Ctrl+Alt+Del) framfor at alle må holdes nede samtidig, toggle keys gjør at du får melding om at du har på Caps Lock/Num Lock og lignende, filter keys handler om at selv om man trykker samme tast gjentatte ganger så registrerer den bare det første anslaget.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s