Hva bør inn i lærerutdanningen når det gjelder digitale ferdigheter?

Dette er noen tanker om hva jeg tenker bør inn i lærerutdanningen når det gjelder den femte basisferdigheten – når digitale ferdigheter skal settes inn i en fagdidaktisk og pedagogisk sammenheng.  Hva tenker dere?

Hovedtemaer;

  • Digital kompetanse (både grunnleggende digitale ferdigheter og digital dømmekraft)
  • Bruk av teknologi for mer effektiv jobbing og for å støtte undervisningen
  • Personlig læringsnettverk og personlig læringsmiljø
  • Digital didaktikk (knytte læringsteorier og metoder opp mot verktøy og praksis)
  • 21. århundrets ferdigheter (spesielt problemløsning, samarbeid og kommunikasjonskompetanse)
  • Digitale tester
  • Teknologi i klasserommet (velge «riktig» verktøy for å jobbe effektivt og for å støtte læring, klasseledelse i teknologirike omgivelser)
  • Web 2.0 og sosiale medier
  • Endringsprosesser i skolen – for skoleledelse. (et godt utgangspunkt her er; kan elevene like gjerne nå læringsmål ved hjelp av papir som skolens teknologi – da har dere feilet med implementeringen)

Hva bør man sitte igjen med av kunnskaper;

  • Kan forklare hvorfor teknologi er relevant for å møte utfordringer skole og utdanning står overfor i det 21. århundret.
  • Kan reflektere over hvordan IKT kan brukes i en fagdidaktisk og pedagogisk sammenheng.
  • Kan forklare hvordan IKT kan bidra til å endre arbeidsmetoder for både lærere og elever/studenter.
  • Kan forklare hvordan IKT kan brukes til å skape bedre rammer for god læring.
  • Har kunnskap om hvordan ulike teknologier kan brukes i en praktisk undervisningssituasjon.
  • Kan forklare hva et PLN er og at det kan brukes til personlig, uformell læring.

Hvilke ferdigheter bør man kunne;

  • Bruke grunnleggende digitale ferdigheter til å jobbe smartere og mer effektivt som lærer.
  • Anvende relevant IKT-teknologi i en reell undervisningssituasjon.
  • Lage digitale tester som måler fagkompetanse utover ren faktakunnskap.
  • Ha noen strategier for å utøve klasseledelse i teknologirike omgivelser
  • Bygge nettverk, strategier og metoder for personlig læring.
  • Bruke ulike Web 2.0-verktøy og sosiale medier for å bygge et PLN og et PLE.

I forhold til teknologi;

  • Begrunne valg av teknologi med utgangspunkt i relevante læringsteorier og forskningsbaserte praksiser (hva er lurt, hva virker)
  • Vurdere fordeler og ulemper ved bruk av teknologi i undervisning, og bidra til å fremme digital dømmekraft blant elever/studenter
  • Veilede elever/studenter omkring deres digitale læringsstrategier
Advertisements

6 comments

  1. Gode punkter alle sammen.

    Jeg har jobbet som både kunde og konsulent i IT bransjen i 20 år.
    Etter alle disse årene har jeg sett mye teknologi.
    Men arbeidsmetoder er fortsatt gammeldagse. Hvorfor? Kanskje ny teknologi presses ned på lærere uten mål og mening?

    Derfor mener jeg at fokuset må ligge på arbeidsprosesser og endringshåntering av det daglige arbeidet.
    Teknologien må være kun hjelpemidler. Da vil nye teknologier tas i bruk på grunnlag av en endring i arbeidsmetode. Et steg av gangen i en kontinuerlig prosess.

    Læring om hvilke teknologier som finnes bør kunne hentes fra IT bransjen. Endringer og ny teknologier dukker opp i et hurtig tempo og ikke alt vil være nyttig nok. Lærere og Rektorer bør selv delta på slike forelesninger og seminarer og ta med seg ny kunnskap inn i endringsprosessene.

    Lærere må ta kontrollen selv for sin egen arbeidsdag.

    Og jeg mener dette gjelder alle yrkesgrupper.
    Og elevene.

    Slik vil våre unge lære seg endring som en nødvendig ferdighet. Og de kan selv vurdere teknologi som et godt eller dårlig verktøy.

  2. Takk for kommentar – og jeg er helt enig. Teknologi er verktøy, og det må brukes der det er fornuftig. Det betyr også at vi må endre våre måter å jobbe på. Noen tror det handler om å sette strøm på gamle metoder. Et utsagn som jeg syntes var godt er; hvis elevene dine like gjerne kan nå læringsmål med papir som med skolens teknologi – da har dere feilet med implementeringen. Det bør man ta inn over seg.

  3. Helt enig med alle punktene og kommentaren til Per Ove Sandberg.

    Men hvorden skal høgskolene klare å gi denne helt nødvendige kunnskapen til sine studenter? De fleste høskoler er nærmeste uten IKT- kunnskap hos sine ansatte.

    Høgskolen må ha en omfattende kompetanseheving på også dette fagområdet.

  4. Flott punkter Eva. Jeg ville hatt med digitalt pensum som eget punkt. I det øyeblikket pensum også er digitalisert – og det kan det være på en mengde ulike måter – får man fokus på læringseffekten av HVORDAN pensum formidles. Digital tekst er annerledes enn analog tekst. En streamet podcast er også digitalt pensum. Noe digital tekst kan kopiers – mens andre ikke tillater det. En film av foredrag vs film av animasjon vs. film av observasjon vs. film av elever vs….osv. Ved å ha temabasert undervisning blir en annen type digitalt pensum aktuelt – som debatter og spillefilmer (ikke faktaorientert, men tema orientert). Vurdering av digitalt pesnum for egen læringsnytte er jo nevnt, men se også på selve det digitale pensumet…man er jo så forskjellig skrudd sammen 🙂

    Slik sett ville jeg også knyttet ulike læringsteorier til vurderinger og refleksjoner. Behavorisme, humanisme, kognitivisme, konstruktivisme, sosialkonstruktivisme, andragogikk, konnektivisme, praksisfelleskap og ikke minst Howard Gardners Multiple Intelligence.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s