Archive for april, 2015

Vanlig teknologi kan hjelpe mange

I dag har jeg holdt foredrag for Statped, og snakket om hvordan vanlig funksjonalitet og vanlige tjenester også kan hjelpe elever med utfordringer. Noen ganger tror jeg man har for stort fokus på at man må ha noe spesielt for disse elevene. Ikke det at ikke noen har behov for spesielle hjelpemidler, men det er mye man også kan gjøre med enkle midler.

I foredraget har jeg fortalt om en gutt jeg kjenner godt, som i dag er 24 år, og som er døv med tilleggshandicap i form av å ligge på et veldig lavt kognitivt nivå. Han har ikke noe verbalt språk, han har svært begrensede lese- og skriveferdigheter. Likevel er dette en glad gutt som ikke ser noen problemer, han ser bare muligheter. Han reiser alene med fly, og bytter fly på flyplassene. Han kommuniserer med mennesker som ikke kan tegnspråk. Og – han bruker i slike tilfeller ikke spesielle hjelpemidler utviklet for døve. Det han gjør er at han bruker mobilen mye. Det å oppdage skriftlig kommunikasjon var en stor aha-opplevelse for ham. Han kan knapt skrive en bokstav for hånd, men få konkurrerer med hastigheten på tastaturet – selv om teksten er veldig enkel i sin form. Man tenkte opprinnelig at han skulle lære å skrive, som alle andre, bare i et saktere tempo. Det var meningsløst – på samme måte som det for de fleste av oss ville være meningsløst å kopiere tegn vi ikke hadde noe forhold til, f.eks. kinesiske skrifttegn. Chat og tekstmeldinger derimot forstod han raskt nytten av, og da var han «konge». Han kunne selv bestemme når han skulle sende, til hvem og når han skulle se på meldingene han fikk tilbake. Han oppdaget rett og slett en form for kommunikasjon. Riktignok har det gått vilt for seg til tider med enorme mengder meldinger som har blitt sendt, og mange har gått ganske lei etter å ha fått kanskje 50 tekstmeldinger pr dag. Men for ham har dette vært en måte å delta på, og ført til ganske store tekstmeldinger – som igjen har ført til at han har utvidet sitt ordforråd og forståelse. I begynnelsen brukte han mange smileys for å forklare når han ikke hadde ord, f.eks. brukte han bilde av en fotball for å fortelle at han hadde vært på fotballkamp.

Han bruker mobilen til å ta bilder av f.eks. tavla på flyplassen hvis han er usikker på hva slags gate han skal gå til. Den sender han hjem til sine foreldre for å få et entydig svar tilbake. Det fungerer.

For omtrent 10 år siden, når han flyttet til et kompetansesenter for å gå på skole, ble det søkt om bildetelefon. Han hadde som nevnt ikke muntlig språk, ingen hørsel og kunne ikke lese og skrive. Søknaden ble avslått med begrunnelsen at dette ikke var hjelpemiddel for døve. Han kunne derimot få en teksttelefon – noe som var et svært dårlig forslag for en som ikke kan skrive og lese. Det tyder på at man ikke har forstått hva som var problemet. Han fikk aldri bildetelefon, men takk og pris har teknologien utviklet seg – i dag bruker han Facetime, Skype og Ovoo for å holde kontakt og kommunisere med familie og venner som snakker tegnspråk. Vanlig teknologi som alle kan bruke, og som også gjør at han får et større nettverk enn om han skulle være avhengig av helt spesielt utstyr for kommunikasjon. Det holder nemlig ikke at han har det, han må også ha noen han kan kontakte – ofte må de da ha samme utstyr. Han bruker Facebook for å følge med på hva som skjer i bygda, og når han besøker naboer som ikke kan tegnspråk tar han med seg PC’en og bruker chat i Facebook for å kommunisere. Alternativt tar han fram mobilen og skriver på den for å fortelle. Mobil, nettbrett og PC er derfor helt essensielt for ham. Det har gitt ham et helt annet liv.

Mobiltelefonen har mye funksjonalitet som kan brukes for elever med utfordringer. Tenk f.eks. hvor mye enklere det er for en dyslektiker å kunne lese inn en melding som automatisk blir gjort om til tekst framfor å skrive den. På samme måte kan man lese inn på datamaskinen og få produsert tekst ved hjelp av talegjenkjenning. Det handler faktisk om at man skal få vist sin faglige dyktighet selv om man kanskje har utfordringer med tall og bokstaver ellers.

Muligheter for å lese inn tekst og bruke video både for formidling, tilbakemelding og produksjon gir mange elever alternativer til å skrive tekst. Det kan også være enklere for dem å få lest opp oppgaver, tekster o.l. framfor å måtte lese dem.

På den andre siden produseres en del lærestoff som lydbøker. Mange kan ha nytte av dette, selv om man er normaltfungerende. På den andre siden tenker jeg at det ikke er så bra hvis man skal lage lydbøker for elever med ekstra utfordringer, f.eks. med kognitive utfordringer – hvis man bare leser inn boka slik den er. Da må man faktisk gå veien om å gjøre det lettlest slik at de har en mulighet til å tilegne seg stoffet. Mange lærebøker kunne for så vidt trengt en revisjon i så måte – mange tekster er for kompliserte til at elevene faktisk forstår innholdet. Det kan virke som om de forstår, men det kan også tenkes at de bare klarer å lese ordene – uten å forstå meningen med den. Jeg opplever sjelden at man diskuterer språkdrakten til læreverkene – men kanskje jeg bare har vært på feil sted eller tid – det kan jo tenkes, så jeg skal ikke være bastant i uttalelsen om dette.

Det jeg imidlertid er noe mer sikker på er at mange mangler ferdigheter i å bruke f.eks. innebygd funksjonalitet og vet om mulighetene det kan gi for elever. Viktigst av alt for elevene er læreren og lærerens kompetanse både faglig og i forhold til hvordan helt vanlig teknologi kan gjøre underverker. Det er ikke alltid løsningen er spesialprogrammer. Under et lite utdrag av presentasjonen fra i dag hvor jeg nevner noen eksempler på ulik funksjonalitet for noen typer utfordringer – og hvis dere lurer; sticky keys gjør at du kan holde ned en tast om gangen (for eksempel hvis du skal trykke Ctrl+Alt+Del) framfor at alle må holdes nede samtidig, toggle keys gjør at du får melding om at du har på Caps Lock/Num Lock og lignende, filter keys handler om at selv om man trykker samme tast gjentatte ganger så registrerer den bare det første anslaget.

27.04.15 at 23:43 Legg igjen en kommentar

Fattigdom og vold – et stort verdensproblem [Video]

I dag vil jeg anbefale en TED-video, og denne er lengre enn de jeg vanligvis legger ut her på bloggen. Jeg syntes dette var et veldig godt foredrag som handler om et stort problem i utviklingsland, nemlig at dagligdags vold ikke blir adressert. Det gjør at hjelpeaksjoner og støtte ikke alltid får den ønskede effekt, f.eks. at det ikke er hjelp i å bygge skoler hvis skoleveien ikke er trygg. Da går man ikke på skolen, selv om man har mulighet. Foredragsholderen gir et godt innblikk i denne type problemer, og jeg tenker at denne videoen er bra å se for alle – ikke minst med tanke på at dagens elever skal vokse opp til å bli gode globale innbyggere, og da trenger de denne type ballast med seg for å være med på å bekjempe fattigdom og nød i verden.

25.04.15 at 20:22 Legg igjen en kommentar

Don’t do this at home – om profesjonalitet

De siste dagene har jeg vært på en miniturne arrangert av Fagbokforlaget, og hvor vi har vært i Bergen, Kristiansand og Oslo. Dette har vært gratis fagdager for ungdomstrinnet, og har vært svært hyggelig. Jeg har hatt et plenumsforedrag og en parallell på alle tre stedene, og hvor parallellen har handlet om samfunnsfag – med spesielt fokus på utforskeren som hovedområde.

I Bergen og Oslo har elever fra Rothaugen skole i Bergen åpnet showet, og for noen ungdommer dette er. Jeg må rett og slett bøye meg i støvet for den presentasjonen de stod for – de var reflekterte og profesjonelle og som en rektor sa «jeg er imponert og inspirert. Jeg gleder meg til å komme hjem til skolen og fortelle om dette. Kanskje vi også må ta en tur til Rothaugen og se på hva dere gjør». De fortalte om hvordan de har jobbet med droner, sosiale medier, spill og 3D-printing – hva slags læringsutbytte de har fått og hvor motiverende dette arbeidet har vært. Jeg ble kanskje spesielt imponert over aktiviteten på sosiale medier hvor elevene har kommunisert med blant annet innbyggere i Ferguson, USA, om raseproblematikk. De har skrevet på engelsk – så i tillegg til å forstå mer av konflikten så har de også fått økte kunnskaper i engelsk. Det er dette jeg snakker om når jeg snakker om å slå ned klasseromsveggene. Da jeg hørte ungdommene fortelle må jeg si at jeg fikk tro på framtiden.

Jeg har også hatt gleden av å høre på Håvard Tjora disse dagene, og Håvard har jeg veldig sansen for. Han forteller om lærerrollen på en slik måte at jeg blir både glad og varm på innsiden. Noe av det han har snakket om er læreren som profesjonell – og jeg tenker at hvis mange hadde samme innstilling og etterlevde den – ja, da er det godt håp for norske elever. Han trekker blant annet fram kirurger, og sier at de gjør ting som vi andre dødelige bare kan stå på sidelinjen og se på – og tenke «don’t do this at home» – dette er arbeid for profesjonelle. På samme måte sier han videre; hva er det som gjør at andre står og ser på oss lærere og tenker at dette er de som er profesjonelle på dette området? Han har tenkt mye over hva som kjennetegner en profesjonell lærer, og en av tingene han har kommet fram til er at han skal like alle sine elever. Han mener at det er hans jobb som lærer å se forbi det opplagte, og se personen bak – og det er et kjennetegn på profesjonalitet. Noen barn oppfører seg dårlig eller har holdninger som gjør at man gjerne putter merkelapper på dem og misliker dem – men det må være som person, ikke som profesjonell lærer. Noe annet han trekker fram er de ulike skolekulturene – f.eks. i forhold til hvordan man snakker med (eller kanskje i noen tilfeller til) sine kollegaer, til og om elever og foresatte.

Han sier at hans elever møter to absolutte krav fra hans side; de skal gjøre oppgavene han setter dem til å gjøre og de skal stille spørsmål når det er noe de lurer på eller ikke forstår. Hans oppgave på andre siden er å gi oppgaver som skal være mulig for dem å løse, og han skal gi svar som de forstår på det de spør om. Håvard sier at de som ikke får til oppgavene føler seg ofte dumme, og hvis det er slik at de heller ikke forstår svaret de får – ja, da føler man seg uendelig mye dummere. Slik skal det ikke være, og han sier at det er hans oppgave å sørge for at han svarer på en slik måte at de forstår – det er hans jobb – som en profesjonell. Det er jammen en tanke man bør ta med seg.

Han peker også på utfordringer han ikke var forberedt på da han gikk ut av lærerskolen. Temaer som ikke var tatt opp, for eksempel hvordan samarbeid med foreldre skal være eller det å kjenne til ulike diagnoser og hvordan en slik saksgang skal foregå. Det er signaler lærerutdanningene bør ta inn over seg.

I det hele tatt har dagene vært svært inspirerende for meg – og jeg håper lærerne som har deltatt har følt det samme, og etter utsagnene fra dem å dømme kan det virke som om de sitter igjen med samme erfaring.

22.04.15 at 21:14 Legg igjen en kommentar

Hvordan ikke leve ut sine drømmer [Ted-video]

Denne korte videoen synes jeg oppsummerer godt hva man skal tenke på hvis man skal prøve å oppfylle sine drømmer. Å få til noe handler stort sett om hardt arbeid, det er sjelden snarveier.

19.04.15 at 11:08 1 kommentar

Lese med en hensikt

Noe av det jeg har hatt fokus på siste tiden er dette med å lese for å lese eller lese for å lære. Jeg ser det er store mangler blant mange elever når det gjelder det siste – lese for å lære. Mange leser og leser, og ofte gir det god avkastning i form av en god karakter – rett og slett fordi testingen handler om å gjengi det man har lest. Imidlertid møter man veggen på ett eller annet tidspunkt her. Noen når de kommer til ungdomsskolen, noen på videregående og noen på høyere utdanning. Det er synd når tidligere «flinke» elever plutselig dropper i karakterer fordi kravene nå blir annerledes – man skal ikke bare hoste opp igjen det man har lest, det er et krav om å tenke selv og trekke forbindelser. Mange lærer utenat uten å forstå, og mange gjør lekser for lærerens skyld – jeg tror mye skyldes at de ikke har forstått hensikten og heller ikke lært å lese for å lære.

Dette har jeg også sett hos mine egne døtre, som tidligere har klart seg bra gjennom å lese mye. Nå trenger de andre verktøy. God notatteknikk er et stikkord – ikke bare skrive av, men sortere og organisere informasjonen for å skape et overblikk og se sammenhenger. Dessverre tror jeg at dette problemet er svært utbredt fordi omfanget av hva man skal lese i ulike fag er så stort at man i hovedsak bare fokuserer på å lese gjennom.

Når man skal lese noe må man ha en hensikt med det man gjør, og det tror jeg man må lære tidlig. Å velge ut gode mål, eller formål, i forhold til aktivitet er viktig. Å tydeliggjøre er å forberede en for lesingen. Det er f.eks. ikke noen vits i å lese gjennom en reisekatalog hvis ikke hensikten er å finne et passende sted å reise på ferie til. På samme måte er det ikke noe poeng å lese om den franske revolusjon hvis man ikke har et klart formål eller hensikt med denne lesingen, f.eks. at man skal lese for å forstå hvordan ulikheter i samfunnet fører til opprør. Mange leser gjennom og memorerer årstall og personer, uten å forstå hva som egentlig skal læres. Jeg husker vi memorerte land, hovedsteder, store byer, elver, havområder osv. for å markere dem på kart under prøver. I dag lurer jeg litt på hva som var hensikten med dette – utover å ha denne faktakunnskapen. Nå kan vi lett slå opp dette hvis vi har bruk for informasjonen, noe som også gjenspeiles i kompetansemål i faget – nå spør man mer etter hvilke ulikheter som finnes, hvorfor de finnes og hva som kan gjøres for å utligne forskjeller. Det er en god utvikling, men hvis man ikke har et tydelig hensikt med hva man leser (fakta om ulike regioner) vil fortsatt mange bare memorere dette uten å forstå hva det egentlig er man skal lære.

På samme måte kan man tenke seg en oppgave hvor man skal registrere hva som er av planter i området rundt skolen – hvis hensikten bare er å registrere blir det ganske meningsløst som aktivitet (tenker jeg i alle fall). Man må tenke ut hva som er formålet med dette – handler det f.eks. om å undersøke hvorfor ulike planter vokser på ulike steder (jordsmonn, sol), om nytten området har (for mennesker, dyr, planter), om hvordan vi skal bevare naturen osv.

Ofte kan det være viktig å avgrense hva som er hensikten, slik at man ikke blir forvirret av at det er så mye informasjon. Jeg, som leser raskt, har ikke problemer med at det puttes inn småfortellinger og anekdoter i mellom annen tekst – men det handler om å klare å holde tråden og ikke spore av. Da er et tydelig mål med lesingen viktig å ha med seg underveis. En tydelig hensikt med hva som skal læres gjør det enklere å velge ut hva slags notater man skal ta også.

Dersom hensikten kan kobles mot relevans, noe som angår en i det virkelige liv, vil dette gi mer motivasjon til å jobbe med temaet over tid. Alle har nok opplevd at man ikke engasjerer seg hvis man tenker at dette har jeg aldri bruk for i virkeligheten. En tydelig hensikt – what’s in it for me – kan skape store forskjeller i engasjement. Samtidig må det ikke være for fjernt fra elevens interesser – det er f.eks. vanskelig å be dem om å forestille seg en framtid for seg selv som ligger for langt unna hverdagen. Elever på ungdomstrinn eller yngre har nok problemer med å relatere seg til renteendringer i markedet med mindre man kan peke på noen direkte konsekvenser for dem – i dag.

Interessene til de enkelte elevene er viktig å ta hensyn til – det kommer ofte opp at man må kjenne sine elever og tilpasse undervisning til elevens evner, interesser og erfaringsnivå. Det jeg tror menes er at hvis de f.eks. skal skrive en tekst så kan de skrive om noe som de har interesse for, framfor at alle skal skrive om akkurat det samme – hvis målet med oppgaven er å produsere tekst og ikke utdype et spesifikt tema. At elevene vet hva de vurderes på er opplagt viktig da, slik at de kan evaluere sitt arbeid underveis.

Mange vil nok trenge hjelp til å finne formålet med lesingen, og få modellert hvordan man kan bruke og tolke teksten.

Mer kommer om dette temaet…..

 

18.04.15 at 11:39 Legg igjen en kommentar

Og en presentasjon om vurdering dukket også opp

Jeg blar gjennom gamle presentasjoner og da fant jeg også denne om vurdering – også produsert for en stund siden, men hvorfor – tja, det kan jeg bare fundere på…

14.04.15 at 00:22 Legg igjen en kommentar

En bedre lærer?

Mens jeg lette etter en presentasjon jeg har laget tidligere fant jeg plutselig denne her, og tenkte at den fortjente en publisering.

13.04.15 at 22:18 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 509,683 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 317 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 317 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry