Forskning på læringsutbytte?

02.03.15 at 12:48 2 kommentarer

Jeg blir jevnlig bedt om å  vise til forskning som kan vise at teknologi styrker læring i fagene, det skal visstnok være det som er det avgjørende om man skal bruke teknologi eller ikke i klasserommet. Jeg kunne godt tenkt meg å snu spørsmålet; hva slags forskning viser at undervisning uten teknologi gir økt læringsutbytte? (og her vil jeg oppdatere med at dette blogginnlegget egentlig burde hete «Når har effektmålinger av læringsutbytte validitet?» – takker @kongharald for den gode setningen)?

Problemet er at vi kan ikke nødvendigvis sammenligne epler og appelsiner uten videre – vi kan si at begge deler er frukt, begge kan brukes for å stille sult og er sunne, begge brukes for å lage juice osv. – og kanskje er det slik at epler kan erstatte appelsiner eller omvendt i noen oppskrifter. Slik er det å tenke teknologi versus ikke teknologi også. Man kan undervise med, og man kan undervise uten teknologi.

Jeg har diskutert problematikken med noen av mine venner, og følgende eksempel dukket opp. Kan man sammenligne det å lese i bok og det å lese på skjerm – om det er det samme man leser? Vi snudde litt om på det og lurte på om en lærebokforfatter ville skrevet annerledes om oppdraget var å skrive læreverk tilpasset nettbrett kontra læreverk tilpasset bok. Vi tror at svaret er ja, at man skriver på andre måter eller bruker andre typer ressurser. Typisk eksempel som jeg har trukket fram noen ganger er f.eks. pdf’er jeg finner som er i spalter. Det er håpløst å lese digitalt fordi du må scrolle opp og ned på samme side framfor å lese sammenhengende nedover. Nettavisene har skjønt dette – papiravisene har spalter, nettavisene ikke. Man kan derfor ikke diskutere om det fordeler og ulemper ved å lese en pdf av en avisside kontra å lese avissiden på papir. Så hvordan skal man vurdere digitale versus analoge læreverk? Jeg hører noen roper «læringsutbytte» – og jeg må si at jeg sier både ja og nei. Hovedutfordringen er hvordan man måler læringsutbyttet. Hva er kjennetegnet på at man har lært og hvor godt man har lært? Dette var det opprinnelige oppdraget som SMIL-rapporten handler om –  å finne indikatorsett som viser læring. Den gangen skrev jeg at jeg trodde det ville være vanskelig å finne disse indikatorsettene, at man heller ville finne indikatorer på god tilrettelegging for læring – og jeg mener rapporten viser akkurat dette.

På samme måte blir andre aspekter ved læring kartlagt – når det gjelder grad av innovativ læringspraksis gjør man det samme; man undersøker i hvor stor grad man for eksempel bruker animasjoner og simuleringer. Grunnen til dette er en antakelse om at disse kan gi en bedre forståelse av konsepter som ellers kunne være vanskelige å forstå. Her er det også ting som taler for og mot. På den ene siden kan noen simuleringer og animasjoner være av en slik art at det er vanskelig eller farlig å gjøre i praksis, på den andre siden tror jeg nok ikke at en simulering som f.eks. å koble sammen lyspære, batterier og ledninger nødvendigvis er noe bedre enn å gjøre det i praksis. Det finnes nok derfor noe forskning som kan peke på at i spesifikke situasjoner vil bruk av teknologi skape et bedre læringsutbytte enn å undervise uten teknologi.

Vanskeligheten med å måle læring er som nevnt over å vite hva man skal måle. Tradisjonelt har det handlet mye om faktakunnskap, og at man måler læring i form av karakterer. Er det dette som skal være målebegrepene for læring med eller uten teknologi også? Jeg mener nei. Et eksempel for å illustrere hva jeg mener. Tenk at oppgaven er å løse en mengde regnestykker. Med teknologi (kalkulator) kan man nok få flere, og sannsynligvis flere korrekte svar enn at tilsvarende ble løst med penn og papir – hvis tiden man testes på er den samme. Her må man også forutsette at de som testes kan bruke kalkulatoren på en god måte. Vil det da være slik at teknologi i dette tilfellet gir bedre læring hvis læring betyr at man er i stand til å løse disse oppgavene korrekt? (her hører jeg flere stemmer; noen mener dette ikke kan sammenlignes, noen mener kalkulator er juks og noen vil ta dette til inntekt for at teknologien ikke støtter læring generelt sett – slik er vi mennesker, vi ønsker å tolke innhold den veien det passer oss selv best). For å tydeliggjøre hva jeg mener i en slik sak; jeg mener en kalkulator er et godt hjelpemiddel for å foreta beregninger/utregninger – men det de burde testes på er å sette opp hva som skal beregnes/utregnes, ikke beregningen/utregningen i seg selv. Da snakker man forståelse/kompetanse og problemløsning. Jeg var fullt i stand til å løse oppgaver ved å lære meg noen enkle formler (type: a=(p*k)/100) – da var problemet egentlig å vite hva som var a, p og k. Selve utregningen i seg selv er bare en teknisk ferdighet, selv om mange måles på akkurat den.

Jeg synes at det å tro at man kan måle læringsutbytte i seg selv derfor blir litt rart når man skal vurdere læring med versus uten teknologi. Det er ikke det som er hovedspørsmålet. For meg handler det om at teknologien kan gjøre arbeidsprosessene mer effektive, og de kan støtte læring. Det er ikke slik at læring i fag skjer automatisk om undervisning foregår – jeg tror man må se på hvordan man tilrettelegger for bedre læring.

Det betyr f.eks. at hvis man ser på læringsteorier og forskning rundt læring så er det ting å gripe fatt i her som styrker læring. Man kan trekke analogier til andre områder, f.eks. er vel ingen i tvil om at en traktor sannsynligvis gjør bondens arbeid både mer effektivt og lettere enn om han skulle brukt hakke eller hest og plog? Blir kornet mer næringsrikt av den grunn? Kanskje ikke, men det blir sannsynligvis mer av det. Skal man få bedre kvalitet må bonden kanskje tilsette gjødsel i tillegg. Er ikke læring litt slik også; at med mer effektiv bruk så kan det tenkes at det skjer mer læring? At ved å tilføre andre elementer så kan kvaliteten bli bedre?

Hattie skriver i Visible Learning at det å ta notater styrker læring. Jeg er helt enig, under forutsetning at man kan ta gode notater. Det å ta gode notater vil derfor være riktig for å skape gode forutsetninger for læring – som bonden som skjønner at jorda må bearbeides før man kan så skal man få godt resultat (ikke så på stengrunn med andre ord). Deretter kan man vurdere hvordan – type verktøy. Her mener jeg bestemt at digitale notater har en fordel, blant annet fordi man lettere kan omorganisere innholdet og lettere gjenfinne det enn hvis man jobber analogt.

Det vil være bedre for alle om vi la bort diskusjonen om man skal bruke teknologi eller ikke og heller fokusere på hvordan man skaper de beste forutsetninger for læring. Det er jo det som er målet. Mange ser ut til å glemme det underveis og blåser opp sine egne meninger i saken. Da kan det kanskje passe å sitere min venn @lagethune; «det er viktig at ikke selvbildet blir større enn speilbildet».

Entry filed under: IKT i skolen, Kunnskapsledelse, læring. Tags: , , , .

Alle vet at Jeppe drikker, men ingen spør hvorfor #NKUL15 – jeg har meldt meg på!

2 kommentarer Add your own

  • 1. Harald  |  02.03.15, kl. 14:07

    Et lite vittig historisk tilbakeblikk…

    Her er en faksimile fra 60-tallets frykt for at den nye kulepennteknologien skulle ødelegge for elevenes læring og læringsmiljø:

    Teknologifrykt i fra boka Fagmetodikk for folkeskolen, 1963

    Så lenge læringseffekten av kulepennteknologien ble (effekt-)målt etter elevenes standpunktkarakter i skjønnskrift med blekkhus og splitt hadde jo kulepennkritikerne et godt poeng. Kulepenn var til hinder for elevenes læring!

    At den nye teknologien var en velsignelse for blekktilsølte venstrehendte, og gjorde skriving utenom en skole- eller kontorpult mye mye lettere hadde ikke noe å si for hvordan skjønnskriftkarakteren ble fastsatt.

  • 2. evabra  |  02.03.15, kl. 15:11

    Takk for kommentar og et godt eksempel på vittig tilbakeblikk på tidligere tiders holdninger – selv om det faktisk ikke er så lenge siden tross alt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 495,471 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: