Archive for november, 2014

Yrkesfaglærere: dette er et veldig godt tips

Jeg fikk et veldig godt tips forrige dagen av @storeforre om en ressurs hos Vox. Vox har utarbeidet profiler for en del ulike yrkesfaggrupper når det gjelder type arbeidsoppgaver man skal utføre, og hvilke grunnleggende ferdigheter man da trenger. De er i utgangspunktet beregnet for voksne elever, men kan brukes f.eks. på yrkesfaglige utdanninger for å vise relevans mellom det de skal lære på skolen og framtidig yrkesliv. Her er noen få utdrag for en rørlegger;

Lesing;

  • Daglig: lese beskrivelser og instruksjoner, kontrollere ordre/dokumenter/pakksedler
  • Regelmessig: lese installasjonsinstrukser, interne rutiner og HMS-informasjon
  • Av og til: lese tekniske bestemmelser, lese informasjon om rettigheter og plikter som arbeidstaker

Skriving;

  • Daglig: dokumentere og loggføre hendelser i eget arbeid, kvittere på ordrer og vareleveranser
  • Regelmessig: sette opp lister over utstyr og verktøy som trengs til en jobb, fylle ut skjemaer knyttet til eget arbeidsforhold
  • Av og til: skrive grunnlag for anbud og vurderinger, fylle ut detaljerte faktura- og anbudsgrunnlag

Muntlige ferdigheter;

  • Daglig: få instruksjoner og diskutere arbeidet med overordnede, snakke med kundene om framgangen i arbeidet og ulike løsninger
  • Regelmessig; bestille deler og utstyr fra leverandører, diskutere planer og tegninger med andre, delta på møter
  • Av og til: delta i formell opplæring og sertifisering, varsle om akutte hendelser og ulykker

Regning;

  • Daglig: gjøre eksakte målinger, bruke arbeidstegninger og regne om til full størrelse, beregne mengden materialer som trengs for å utføre en jobb
  • Regelmessig: kontrollere egen lønnsslipp, regninger og fakturaer, lage skisser for å illustrere en jobb, holde oversikt over lagerbeholdning, sammenligne priser, beregne kostnader
  • Av og til: regne ut og kontrollere vinkler, kontrollere varebeholdning

Digitale ferdigheter;

  • Daglig: kommunisere med arbeidsgiver eller kunder via epost eller tekstmeldinger, fylle inn arbeidstid i elektroniske skjemaer
  • Regelmessig: spore varer og finne leveringstider
  • Av og til: bruke elektroniske utregningsverktøy til å regne ut, vurdere og endre anbud, bruke GPS for å finne fram til kunder, søke på nett og i databaser etter produktinformasjon og priser, ta digitale bilder for å dokumentere avvik eller utført arbeid

Dette gjelder kun de grunnleggende ferdighetene, men jeg tenker at noe tilsvarende kan settes opp i forhold til ulike fag også – f.eks. samfunnsfag, som av mange regnes som et veldig teoritungt fag selv om jeg mener at dette er et fag som er svært viktig.

26.11.14 at 23:45 2 kommentarer

IKTplan i praksis

ettertestKonnerud skole har tatt i bruk IKTplan, og på konferansen forrige dagen viste de noen eksempler på hvordan de jobbet. Det er veldig kjekt å se hvordan de har tatt utgangspunkt i ting jeg har laget og bruker det i sin undervisning – se hvordan de har gjort det til sitt eget. I tredje klasse hadde de f.eks. tatt utgangspunkt i før/ettertest fra 2. trinn søk som også omhandler kildekritikk. Her hadde de laget lapper med personene nevnt i oppgaven (kongen, statsministeren, popstjerne, fotballspiller, foreldre, venner, lærer, rektor osv.) som de hadde laminert – og så fikk elevene i oppgave å rangere disse etter hvem man kunne stole mest og minst på. Elevene hadde sittet i grupper og diskutert, og så hadde man blitt enige om en rekkefølge. Det hadde blitt mange gode diskusjoner, og mange meninger om hvem man kunne stole på i ulike sammenhenger. Enkelte mente at kongen var mest troverdig, andre holdt en knapp på rektor og lærer – men alle var enige om at popstjerner og fotballspillere var de som kom nederst. De hadde også arbeidet med søk; lærer hadde vist nettleser og søkemotor i plenum – og så hadde de forsøkt å søke etter f.eks. hvor mange elever som var på skolen. Enkelte hadde søkt på foreldre – og der var det visst kommet opp litt av hvert. En far hadde sagt at man kanskje ikke skulle søke mer om ham…det er både humoristisk og kanskje også litt skremmende – det gikk i alle fall opp for foreldre at kanskje ikke alt bør publiseres.

De viste også denne filmen (laget av min gode venn Lage) på konferansen;

26.11.14 at 22:39 Legg igjen en kommentar

Hva må en lærer kunne?

I dag har jeg vært på konferansen til Senter for IKT i utdanningen, og kort vist noen tanker rundt hva en lærer må kunne i forhold til bruk av IKT. Dette bygger mye på kurset Teaching With Technology. Som et utgangspunkt kan man si at IKT har to hovedmål; å jobbe mer effektivt (produktivitet) og støtte lærerens undervisning.

integrasjon

Mitt fokus er at læreren skal være i stand til å gjøre selvstendige valg om hva slags ressurser, verktøy og tjenester som skal brukes. Dette krever kanskje at man tidvis må ha noe opplæring (trykkekurs) for enkelte typer programvare, apper eller tjenester – men jeg tror det er mer å hente på at man sørger for kompetanseheving på områdene nevnt i figuren. Basiskunnskap som læreren trenger om hvordan IKT-ressurser kan støtte læringsmål kan være;

  • Gitt et læringsmål; identifisere passende IKT- ressurser og ferdigheter for å bruke dem
  • Gitt et scenario; evaluere og velge en IKT-basert ressurs for opplæring
  • Gitt et scenario; evaluere og velge en IKT-basert oppgave/aktivitet

For å velge verktøy kan man tenke seg en grovinndeling som;

  • Multimodale presentasjonsverktøy (for eksempel presentasjonsprogram som PowerPoint, Prezi, iMovie osv)
  • Verktøy for interaktivitet (for eksempel Kahoot, samskriving osv)
  • Produktivitetsverktøy (for eksempel notatverktøy, tankekart osv)
  • Foto- og videoredigeringsverktøy (for eksempel PhotoStory, iMovie, Pixlr, Photoshop osv)
  • (ut)Forskningsverktøy (for eksempel søkemotorer, animasjoner, simuleringer osv)
  • Kommunikasjonsverktøy (for eksempel epost, chat, videokonferanse, blogger osv)
  • Tilgjengelighetsverktøy (for eksempel høykontrast, høytlesing, forstørrelse, språkvalg osv)
  • Vurderingsverktøy (for eksempel quizzer/tester og programvare hvor man kan registrere og analysere data)

Hva tenker dere om en slik tankegang?

By the way; jeg skal i alle fall jobbe videre med denne tankegangen – og for tiden holder jeg på å sette opp innhold i en mooc som jeg tenker skal piloteres hos noen skoler til våren, så får vi se om det gir noen resultater..

25.11.14 at 21:28 7 kommentarer

ICILS – noen tanker

Jeg har lest gjennom rapporten som omtaler de norske resultatene fra ICILS 2013 – og tenker at det framkommer ikke noe som er nytt (for meg i alle fall). Det er neppe overraskende at 75% av elevene bruker datamaskin daglig hjemme – mest overraskende er det kanskje at 25% ikke gjør det. Nå vet ikke jeg om man eksplisitt sa datamaskin eller om man også her har åpning for nettbrett og smarttelefon – i så fall er da de 25% enda mer overraskende, spesielt sett opp mot andre undersøkelser som viser at utbredelsen av teknologi i alle fall er høyere enn det disse tallene kan tolkes i retning av.

Rapporten sier at 8% av elevene bruker datamaskin daglig på skolen, mens 52% rapporterer om ukentlig databruk. Dette henger sammen med at 1:1 er lite utbredt i norske grunnskoler – de aller fleste har fortsatt datalab eller klassesett – så dette skyldes mye manglende tilgang til utstyr (vil jeg tro i alle fall). Med så lite bruk er det heller ikke unaturlig å tenke seg at elevene rapporterer om beskjeden IKT-bruk i skolefagene – det er jo bare logisk. Det er akkurat som å si at jeg kjører lite fordi jeg ikke har egen bil, jeg får låne en bil en time eller to en gang i blant.

Norske lærere sies å være mer positive til bruk av IKT i undervisningen sammenlignet med andre land. Det er jo fint, men det er egentlig ikke så interessant å måle oss mot andre når hovedfokus bør være; hvis de er så positive må man sørge for å gjøre teknologien tilgjengelig slik at de kan bruke den mer enn det de gjør i dag. Med tanke på at kun 8% av elevene bruker datamaskin daglig på skolen er det heller ikke overraskende at en la andel av norske lærere rapporterer at de ofte tar i bruk digitale verktøy i undervisningen – og de som var så positive da…

Det er også overraskende at et fåtall av lærerne har vært på kurs eller lignende for å heve sin kompetanse i IKT, samtidig som et flertall av skolelederne svarer at skolen prioriterer kompetanseheving av IKT-bruk for lærerne gjennom tiltak som kurs og økte ressurser. Er det bare jeg som ser at dette ikke ser ut til å henge sammen?

SMIL-rapporten pekte i sin tid på at lærere har god redskapskompetanse, men mangler en del på hvordan man skal bruke teknologien pedagogisk. IKT-ansvarlige mener i ICILS-rapporten at mangelfulle digitale ferdigheter er den største hindringen for pedagogisk bruk av IKT. Så hvordan kan man prioritere kompetanseheving (uttalelse fra skoleleder), at man ikke får opplæring (uttalelse fra lærere), at lærerne er positive til IKT-bruk (uttalelse fra lærere) – og samtidig har vi disse utfordringene? Er det opplæring eller ikke – virker opplæringen eller ikke? Hvor ligger problemet?

De eksemplene på prøveformer som er frigitt og vist i rapporten virker fornuftige på meg, jeg oppfatter disse som «matnyttige». Vanligvis dukker det opp på kartleggingsprøver en del spørsmål som jeg oppfatter som helt uforståelige eller meningsløse – så dette var en positiv opplevelse. Norge scorer bra ser det ut til på mange områder, men samtidig tenker jeg at det er ikke så interessant å se hvordan vi ligger an i forhold til andre land – vi må jobbe videre for å skape enda bedre resultater. Ikke for å komme høyere på lista, men for å gi norske elever bedre muligheter.

Mitt vanlige ankepunkt står fast; det er greit med en ståstedsanalyse, men dette er ikke sjokkerende nyheter for oss som er mye ute i den digitale sfæren. Spørsmålet er; vi trenger ikke bruke mer tid på å finne ut hva tilstanden er i norske skoler – det vet vi. Vi trenger heller ikke lete etter hva som har skjedd før. Det blir en slags summativ vurdering – pasienten er død, men etter obduksjon vet vi hvorfor. Da er pasienten død uansett og har ikke noen glede av obduksjonsresultatene. Vi må se det formativt – som et legebesøk hvor vi får høre hvordan helsetilstanden er, og få noen tiltak (trening, behandling, kirurgi, medisin eller endring av livsstil) slik at vi blir i enda bedre form, med høyere livskvalitet og kan leve lenger. Hvor er den konstruktive tilbakemeldingen til hvor skole-Norge skal gå videre?

24.11.14 at 13:28 Legg igjen en kommentar

Endring av praksis #smartlæring

Jeg har fulgt med på aktiviteten i MOOC’et Smart Læring fordi jeg selv har produsert noe innhold der. Akkurat dette MOOC’et skiller seg fra en del andre fordi det handler mest om hvordan samfunnet endrer seg med teknologien, og hvordan teknologien påvirker oss – det er ikke et kurs som handler om å beherske teknologien (utstyr og programvare) i noen vesentlig grad. Spesielt spennende synes jeg det er å følge kommentarene for diskusjonene, det er veldig tilfredsstillende å se at andre leser, gjennomfører og reflekterer over de spørsmålene jeg og andre har laget til dette kurset – dette er en erfaring jeg håper alle lærere har. Og hva ser jeg videre – jo, jeg ser at flere tydelig endrer sin praksis – enten det handler om å tenke annerledes eller å gjøre annerledes. Det sier noe om at MOOC’et fungerer. Gjennom å tilegne seg kunnskap, og så reflektere over innholdet og relatere det til seg selv og egen praksis fører det til at man endrer praksis – i alle fall for mange av deltakerne. Et eksempel er diskusjon rundt temaet «hvordan framstår du på nett i dag»:

Tenk deg at du skal søke drømmejobben i morgen. Hva finner arbeidsgiver når han/hun «googler» deg? Ingenting? Uventede ting? Banale ting? Noe som gjør at du framstår som den ultimate arbeidstaker?

Det er viktig å framstå på en god måte på nett – at du viser deg fra din beste side. Tenk gjennom disse spørsmålene og skriv kommentar til ett eller flere av dem:
•Hva vil du gjøre for å framstå som kompetent, som en som har engasjement og vilje, hvordan skal du vise fram dine beste sider (hva slags nettsider vil du bruke for å promotere deg og hva vil du publisere på disse nettsidene)?
•Hva tror du arbeidsgivere ser etter i dag?
•Hvor mye tror du det betyr at du er tilstede på nett?
•Hvor mye tror du det betyr at du har opparbeidet deg gode (digitale) nettverk (f.eks. på LinkedIn, Twitter og Facebook)?

Noen av svarene/kommentarene i denne diskusjonen viser at man har blitt mer oppmerksom på hva man legger ut, og noen har startet opprydding (for eksempel fjerne gamle hjemmesider som ikke har blitt oppdatert på lange tider eller ta bort tekst/bilder man ikke er fornøyd med), andre har opprettet konti på sosiale nettverk for å synes bedre og påvirke hva som framkommer i søk – de har rett og slett blitt bedre kuratorer av sin egen nettprofil.

Lærere som deltar kommenterer og reflekterer for eksempel over hvordan man kan dele (fellesskap og samarbeid), og de tenker over hvordan de selv skal framstå på nett. Man reflekterer over hvordan teknologien endrer både oss og samfunnet. Med økt kunnskap kommer bevisstgjøring – det er viktig slik at man selv «walks the talk» når man skal lære elever om hvordan de skal promotere seg selv, oppføre seg og bygge gode nettverk, i tillegg til at man selvfølgelig selv framstår og bruker nettet på en bedre måte enn tidligere. Noen av deltakerne er ikke «skolefolk», men er f.eks. interesserte foreldre som kommenterer og diskuterer hvordan de skal påvirke skolen der ens egne barn går for å få til endringer der.

For meg har det vært lærerikt å bidra og se endringer skje. Jeg håper lærere sitter med samme følelse når det gjelder egne elever. Noe av det jeg tenker er at det å utfordre med diskusjon og refleksjon må være adskillig mer tilfredsstillende enn å lage noe med faktasvar. En annen erfaring, dog ikke overraskende, er at gjennom praktisk prøving skjer det mer enn om man bare skal lese en tekst. Jeg tror at det å kunne utvikle seg selv og heve sin kompetanse på denne måten – i eget tempo og at dette er noe som foregår over tid – gjør at resultatene blir bedre enn en dag eller to på et kurs et eller annet sted (selv om jeg jo håper deltakerne på mine kurs sitter igjen med utbytte).

Noe som er helt sikkert er at både vi og samfunnet endres, og da må vi prøve å forstå mekanismene og hvordan vi skal forholde oss til dem. Den industrielle revolusjon førte til endringer i jordbrukssamfunnet, nå endrer vi fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn – og da må vi endre oss vi også om vi ikke skal bli hengende igjen akterut.

12.11.14 at 12:29 4 kommentarer


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 508,448 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 317 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 317 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry