En ny skolereform

Den siste tiden har jeg vært mye på reise, og det kan på mange måter være slitsomt – men alle timene som går med på buss, tog og fly eller bak rattet – gir meg god tid til å tenke. Det jeg først og fremst har tenkt på i det siste har vært NOU’en fra Ludvigsenutvalget om elevens læring i framtidens skole – og så er jeg også sterkt inspirert av Dan Ariely, som forsker på hvordan vi mennesker oppfører oss og hvorfor vi gjør mange irrasjonelle valg i livet.

Dan Ariely snakker blant annet om sosiale normer og markedsnormer. Før i tiden var det greit å skille mellom jobb og fritid. Vi jobbet i x antall timer, og så fikk vi lønn for de timene vi var på jobb. Dette er en ren markedsnorm – vi jobber og får lønn for dette. I dag er skillet vanskeligere fordi arbeidsforholdet også har elementer av sosiale normer, f.eks. økt fleksibilitet og andre velferdsordninger. Vi har en slags sosial kontrakt som gjør at vi også gjør en del jobb utenfor selve arbeidstiden, f.eks. at vi sjekker epost o.l. Det har fordeler og ulemper – en ren markedsnorm gir ikke nødvendigvis samme motivasjon som sosiale normer gir, på den andre siden kan det gå veldig galt å blande sammen disse normene. Dan Ariely forklarer det på denne måten; hvis du spiser middag hos svigermor og får et fantastisk måltid vil det nok bli oppfattet veldig feil hvis du trekker fram lommeboka og spør hvor mye du skylder henne for maten – samtidig som det å bringe en flott blomst og god vin med som gave vil bli oppfattet helt annerledes, selv om kostnaden for deg er den samme. Et annet eksempel er hvis du, som mann, er på date. Du betaler for middag, underholdning og transport – men sannsynligvis vil det ende dårlig hvis du på slutten av kvelden gjør kvinnen oppmerksom på hvor mye du faktisk har brukt på henne i kveld. Hvis du har en nabo som er lege er det, som sosial norm, akseptabelt å spørre om vedkommende kan vanne plantene og ta inn posten din når du er på ferie. Ber du derimot legen om å bruke samme mengde tid som vanning og posthenting på å undersøke deg gratis på grunn av noen helseplager du har, ja da blir det helt annerledes og feil – her spiller da markedsnormen inn. Konklusjonen som trekkes er at sosiale normer motiverer oss mer enn markedsnormer. Så hva med skolen. Ariely peker på at karakterer og resultatvurderinger, og også resultatlønn på grunnlag av elevenes resultater, det er å trekke en markedsnorm inn i skolen.. Han fremmer i stedet forslag om å trekke mer inn de sosiale normer og verdier inn i skolen. Det kan føre til økt motivasjon gjennom at selve meningen med skolen blir tydeligere – både for elever og foresatte, ja kanskje for enkelte lærere også. Spør man elever og foresatte om hvorfor man går på skolen er det dessverre slik at mange oppfatter dette som et slags nødvendig onde, man går fordi man er nødt til å gå. For lenge siden skrev jeg et blogginnlegg i den retningen – det hadde overskriften «Gjør leksene for lærerens del». Tenk om de i stedet gjorde det for sin egen del!

Jeg har derfor prøvd å tenke i retning av hvordan en slik skolereform kunne se ut, og gjør oppmerksom på at dette bare er overordnede tanker – men håper at dette kan sette noen tanker i sving hos andre også.

Det første utgangspunktet mitt er; hvem er disse barna og hva  skal de gjøre i framtiden – noe som gjorde at jeg lagde følgende slideserie:

Det neste var å tenke over hva slags «fag» de skulle ha – hvilken ballast de skal få med seg fra skolen. Jeg tror at mange av dagens kompetansemål fortsatt er aktuelle, men at man må tenke mer tverrfaglig og at målet med undervisningen må være tydeligere – det må gi mening. Jeg har derfor satt opp noen forslag til endring av grunnleggende ferdigheter hvor jeg har endret noe på de som er og lagt til noen nye – dette er ferdigheter man anser nødvendige for det 21. århundret. De praktisk-estetiske fagene vil komme mye inn i den grunnleggende ferdigheten kreativitet og utforsking. Problemløsning er også noe som ble tatt opp av Ludvigsenutvalget, og Kunnskapsdepartementet varsler også at de ønsker en omlegging av den generelle delen av læreplanen (Læreplanens generelle del utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring.). Som nevnt over er dette kun noen foreløpig tanker fra min side – ikke noe som skal anses som ferdig gjennomtenkt, mer som en tidlig høyttenking rundt temaet.

 

Advertisements

2 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s