Den gode læreren

07.09.14 at 00:03 Legg igjen en kommentar

I går la jeg ut et par bilder på Twitter som både ble videreformidlet (RT=retweet) og merket som favoritter. De førte også til noen kommentarer, og jeg tenkte jeg ville diskutere disse noe. Bakgrunnen for at jeg lagde disse figurene var for å vise min datter, som har begynt på lærerutdanning, noen måter å lage seg notater på. Først og fremst skal dere få se bildene;

balanseDet første bildet kalte jeg balanse, og sa at det handlet om å ha riktig balanse i klasserommet. Denne figuren viser bare et velkjent prinsipp, og kan egentlig brukes i arbeidslivet, da må man bare bytte ut elever med for eksempel med medarbeidere/ansatte – og kanskje ta bort ordet undervise eller bytte det ut med «drive opplæring». Når man skal lede handler det nemlig om akkurat disse tingene, det er et lederansvar å stille krav, sørge for tilstrekkelig opplæring slik at man kan gjennomføre og så følge opp at ting skjer i etterkant. Samtidig handler det om å skape trygghet (varm omsorg), vise at man vil andre vel – kun på den måten får man gjennomført noe. Hvis mennesker er styrt av frykt eller du tror at andre ikke vil deg vel, da skjer veldig lite. Det handler også om å vise respekt (se og anerkjenne), spille andre gode – sørge for at de mestrer og at man blir anerkjent for den jobben man gjør. Vekten er ikke for å vise motsetning mellom ledelse og relasjon, men for å vise at man må balansere disse, vi trenger begge sider. Hvis man bare har ledelsessiden blir det fort for autoritært – det blir kaldt og målstyrt. Har man bare relasjonsiden blir det for mye «bestevenn» – litt slik at alle har det bra, men det foregår ingenting.

dengodelærerenDet andre bildet kalte jeg den gode læreren. Dette er egentlig prinsipper hentet fra Hatties metastudier «Visible Learning», og den er ikke utfyllende. I tillegg til at bildet førte til mange RT’er kom det noen kommentarer om at Hattie ofte ble misbrukt, at hans systemiske tenking ikke kunne brukes innenfor pedagogikk. Dette er jeg uenig i. Det er riktig at Hatties studier blir misbrukt, spesielt gjelder dette i forbindelse med diskusjoner om klassestørrelser – men det står ikke i denne figuren. Punktene som står i figuren mener jeg handler mye om logikk. Det handler om å ha gode relasjoner. Som nevnt over i forrige figur er det viktig at man har respekt for hverandre og vil hverandre vel. Gjennom å ha gode relasjoner skaper man et trygt miljø, hvor det er rom også for uenighet. Gode relasjoner gjør at vi lærer hverandre å kjenne, for å skape en kultur for å prøve og feile, for å delta.

Evnen til å skape gode relasjoner er uvurderlig – enten det er i skolen, arbeidsliv eller privatliv. I samme gruppe kommer dette med dialog framfor monolog. Jeg står så mye ute og snakker og ser stor forskjell på de gangene jeg avleverer monologer og de gangene vi har rom for dialog og aktiv deltakelse. Det kan da umulig være noen som er i tvil om at det fungerer bedre. Jeg vet heller ikke hvor mange ganger jeg har sagt at man må tenke «hva skal mine elever lære i dag» framfor å tenke «hva skal jeg undervise i». Det er forskjell på å undervise og lære, og god undervisning fører ikke nødvendigvis til god læring – men jeg er overbevist om at hvis fokuset er på riktig sted så er sannsynligheten for at læring skjer større.

Punktene om at man ser på elevenes resultater som et mål på hvor effektiv undervisningen har vært, og at man tar ansvar for elevenes læring handler om å reflektere over sin egen praksis og hvor effektiv den er. Kun gjennom denne type refleksjon kan man endre seg og bli bedre. Det er noe alle burde gjøre, uavhengig av hva man jobber med. Jeg gjentar derfor her noe fra et tidligere blogginnlegg:

Hva med en liten selvtest som du kan tenke gjennom i forhold til egen undervisning – ranger dem etter malen; aldri, av og til, ofte, integrert – i forhold til hvordan du opplever egne timer;

  •  alle elevene er engasjert timen – jeg bruker min kompetanse i faget til å inspirere dem. Ressursene og metodikk er relevante, engasjerende og passer godt til læringsmålet
  • i slutten av hver time er læringsutbyttet tydelig for dem, og elevene kan selv fortelle hva slags framgang de har hatt
  • jeg sjekker gjennom timen at elevene lærer, gjennom å stille spørsmål og observere
  • jeg har et høyt nivå av utfordringer og forventninger til elevene, og de er ikke redde for å prøve seg på vanskelige utfordringer
  • elevene vet hva slags karakter eller nivå de sikter seg inn på
  • elevene kan forklare hva de trenger å gjøre for å komme videre med egen læring
  • elevenes motivasjon og oppførsel er god. De jobber både individuelt, i par og større grupper uten problem. Uro blir håndtert raskt slik at det ikke skal forstyrre medelever
  • assistenter og andre voksne i klasserommet støtter den enkelte – med fokus på at elevene skal lære seg selvstendighet framfor avhengighet (de blir ikke gitt svarene)
  • elevene har stor progresjon i timen, og alle har fått stor grad av læringsutbytte. Elevarbeidene viser framgang over tid.

Det skulle bare mangle at man ikke tok ansvar for at elevene lærte, det er jo det som er «oppdraget» man har som lærer. Da kreves det at man kjenner sine elever (gode relasjoner, dialog med alle interessenter). Gjennom dette vet man noe om hva slags «ballast» de har med seg, og gjennom fokus på læring og ikke undervisning kan man skape aktiviteter som fører til mestring. Ingen kan vel heller være i tvil om at hvis noen har tro på at du får det til, og som sørger for at man føler mestring – så vil dette virke positivt. Det er ikke uten grunn at vurdering for læring har fått så stort fokus de siste årene. Slik er vi jo vant til å oppmuntre barna; enten de skal lære å gå, slutte med bleier, spise selv, sykle, svømme osv – vi oppmuntrer framfor å peke på hva de ikke mestrer. Så hvorfor skal man da tro at det er mer hjelp i å peke på svakheter og mangler? Det fungerer ikke i skolen, det fungerer heller ikke i arbeidslivet. Det betyr ikke at man skal ignorere, overse eller godta at elever eller ansatte ikke presterer – det betyr at man må sørge for å gjøre noe med problemet i form av for eksempel annen type opplæring eller andre typer oppgaver, slik at de blir i stand til å mestre. Skyldes det latskap og unnasluntring er det en helt annen diskusjon.

Noe annet som Hatties metastudier peker i retning av er å strukturere informasjon. Det står ikke i figuren over, men jeg nevner det likevel. For meg er det opplagt at det å bruke tankekart eller på annen måte prøve å logisk framstille informasjon er til hjelp når man skal lære. Jeg gjør det selv hele tiden, og jeg ser også at det er når jeg gjør dette i form av presentasjoner, figurer/modeller eller andre former for bilder eller analogier – ja, det er det som mine tilhørere og lesere liker best.

De som likte figurene over vil også like disse blogginnleggene

Entry filed under: Kunnskapsledelse, læring, Organisasjonskunnskap. Tags: , , .

Digital planlegging Lesestrategier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 495,471 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: