Hvorfor teste og pilotere?

Jeg ser at stadig flere skal «prøve ut», «teste» eller pilotere ulik teknologi i skolen. På den ene siden kan jeg forstå at man vil teste ut i småskala for å se om dette er noe som skal satses på (bl.a. med bakgrunn i økonomi), på den andre siden ser jeg at det ikke alltid er like heldig. Det pussige er at dette i hovedsak gjelder teknologi, det er sjelden noen skal teste ut for eksempel leseopplæringsprosjekter bare i noen klasser for «å dra noen erfaringer og se om dette er noe vi skal satse på». I dag kommer derfor et kort blogginnlegg med noen utfordringer som man kanskje bør tenke på før man setter i gang – og etter pinse skal jeg heller gå nærmere inn på noen av spørsmålene;

  • hvordan skal du, som leder, legitimere at du satser mer på noen klasser/grupper enn på andre (og det handler både om å legitimere for lærere i/utenfor prosjektet, foreldre i/utenfor prosjektet, elever i/utenfor prosjektet, kommune, andre)?
  • hvis satsingen medfører endret arbeidsmetodikk og/eller pedagogisk praksis hos de som er med i prosjektet; hvilke konsekvenser vil det/bør det/kan det få for de andre?
  • vet dere hva som skal måles og hvordan (hvordan vet dere at «man har fått noen erfaringer», «hatt positiv/negativ effekt»)? Måles det i forhold til progresjon, i forhold til andre klasser, annet?
  • hvilke konsekvenser bør det få hvis prosjektet er vellykket (økonomi, tid, ressurser)?
  • fokus blir ofte på hva man vil gjøre og mindre på hvorfor man gjør det (henger sammen med første punkt, du må vite hvorfor slik at dette kan kommuniseres ut til andre interessenter) – hva har dere fokus på?  Visjon er en viktig del av dette arbeidet.
  • hvordan skal man dokumentere prosjektet underveis (skriver man journal, skal det bare være en sluttrapport, publiseres åpent etter hvert osv)?

Dette er noen innledende tanker, flere kommer.

Reklamer

2 comments

  1. En erfaring med pilotering er at en veldig ofte får det resultatet man er på jakt etter. Hvorfor? Kanskje fordi man setter inn økte ressurser, har dedikerte lærere som er positive og engasjerte og vil få dette til å fungere… Kanskje ikke alltid realistisk. Eksempler på dette finnes blant annet i skoler som har innført stegark der mentorordning og elev- og læringssamtaler er en viktig del av opplegget. Når de dedikerte lærerne forsvinner og kommunen begynner med ostehøvelen på økonomi, så opplever mange at ordningen ikke er liv laga.

  2. Ja, dessverre har du rett i betraktningene dine her. Det er så viktig å implementere på en god måte og sørge for systemisk oppfølging – og her er det mange som synder. Dette må vi rett og slett få en stopp på 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s