Når skal (lærings)portaler/plattformer støtte læringen?

23.05.14 at 13:45 8 kommentarer

Nå om dagen arbeider jeg mye med spørsmål om implementering – og det har dukket opp interessante tanker i forbindelse med diskusjoner jeg har med noen av de jeg jobber med. Ett av dem er det tilbakevendende spørsmål om ulike læringsportaler – og bruken av dem. Det vi ser av forskning er at slike plattformer i stor grad brukes til distribusjon og innhenting av informasjon (publisere lekseplaner, dele ut lekser, levere inn oppgaver osv). Men hvor støttes selve læringen framfor at fokuset er administrering? Dette spørsmålet har ført tankene noen trinn videre, for eksempel det å stille spørsmålet; når blir slike plattformer brukt? Dette vil si mye om hvordan man skal bruke dem, det sier noe om formålet. Kanskje er det ikke slik at det brukes aktivt i skoletimene til aktivt deltakelse og samarbeid, men mer som en slags leksebok hvor man har oppgaver med tilhørende ressurser og er tenkt til bruk hjemme – mellom skoletimene? Hvis mye av læringen skal skje mellom undervisningstimene må man legge til rette for at dette skal skje – men hvordan?

Dersom slike portaler/plattformer er tenkt brukt i skoletimene må det legges til rette for dette gjennom å ha tilgjengelige verktøy der som er integrert i undervisningsaktiviteten. Jeg ser for eksempel at samskrivingsmuligheter har kommet i minst en av disse plattformene. Dette er et stykke på vei framfor at man oppretter noe utenfor – i alle fall hvis det er meningen at plattformen skal brukes til læring. Noen har ulike verktøy, for eksempel tankekart, lett tilgjengelig fra portalen – og da er det viktig at man tenker på at det skal brukes – også i skoletimene. Dette forutsetter igjen at man både integrerer slik teknologibruk i undervisningsaktivitetene, og selvfølgelig at man har tilgang til dem. Så hva annet trenger man av funksjonalitet for å støtte læring – kanskje slike ting som kommunikasjon i en eller annen form (meldinger, chat, epost, videosamtale, samarbeidsrom), tilgang til (interne og) eksterne ressurser (mer om lærestoffet i form av intervjuer, nyheter, artikler, oppslagsverk, videoer, animasjoner, simuleringer osv), kamera, lydopptaker og lignende – og selvfølgelig programmer som hører naturlig til (dokument, video, bilde, kommunikasjon, regneark, presentasjonsprogram osv).

Dersom portaler/plattformer er tenkt hovedsakelig brukt utenfor selve skoletiden kreves selvfølgelig de samme verktøyene som nevnt over, men man må kanskje også tenke mer på hva som man kan tilføre av ressurser som gjør at man kan lære uavhengig av at lærer er tilstede. Flipped classroom er noe å tenke på, det å gjøre notater og opptak fra undervisning tilgjengelig (her må man selvfølgelig planlegge og vurdere hva som er funksjonelt å ta i bruk), kommunikasjon med andre slik at man kan jobbe sammen om for eksempel lekser osv. Når det gjelder oppgaver de skal gjøre er det viktig at de lett finner nødvendige filer og ressurser som skal brukes, og at de vet hva som forventes (vurderingskriterier, modellering).

Hovedpoenget mitt er at jeg ikke er så sikker på at man faktisk har tenkt på når det blir brukt som et utgangspunkt for å tenke hva skal vi gjøre her – hvis man ser det fra et lærerperspektiv. Fra leverandørståsted må man se på problemstillingen; hva må vi gjøre tilgjengelig av verktøy her slik at dette blir det naturlige sted å jobbe med egen læring – ikke bare et sted hvor vi kan finne oppgaveteksten og levere inn besvarelse.

Entry filed under: IKT i skolen, læring, web2.0. Tags: , , , , , .

Kildekritikk er livsviktig Hva er godt lederskap?

8 kommentarer Add your own

  • 1. Lage Thune Myrberget (@themanmanman)  |  23.05.14, kl. 18:22

    Så trist – så sant…
    Du beskriver en teknologibruk som kun erstatter eksisterende metode. Dette er på det laveste nivået i SAMR-modellen. Det betyr at bruker gjør det samme på den nye plattformen som han gjorde uten denne plattformen. F.eks. gi oppgaver og samle inn oppgaver. Lærer gir informasjon og få bekreftelse på at eleven har sett informasjon.

    For å komme seg videre oppover i SAMR-modellen må man ha verktøy som gjør det mulig. Samskriving er et eksempel. Audio, film, flipped, blogg (internt/eksternt), mindmap, chat, stream, lukket/åpent er andre.

    Jeg har nylig sjekket ut et par nye kommunikasjonapper. Disse konkurrerer med Facebook sin messenger. Du verden som kommunikasjon utvikler seg med en skog av funksjoner og muligheter. Kommunikasjon er lekent og veldig fleksibelt med disse nye konkurrentene. SMS og ringing er definitivt gammeldags!

    SAMR-modellen har tre nivåer å by på. Jeg tror utviklerne kan lære mye av disse…og ihvertfall får de fart på seg når Google kommer med sine løsninger i løpet av 2014. Det er nok desverre slike hendelser som må til. Også er alt for få brukere av læringsplattformene kritiske til hva de faktisk har, trenger og får😦

  • 2. evabra  |  23.05.14, kl. 18:28

    Du må nok lese nøyere min venn. Jeg beskriver ikke kun eksisterende metoder, jeg etterspør når læring skal skje. Samarbeid og kommunikasjon, flipped, tankekart, chat osv er nevnt i teksten🙂

  • 3. dagrk  |  23.05.14, kl. 19:32

    Bra skrevet. Kjenner igjen problemet med at læringsplattformer blir et sted for dokumentlagring og sporadisk informasjonsdeling. Jeg har stiftet bekjentskap med It’s Learning og Class Fronter. Det legges ofte for lite vekt på at brukerne skal utnytte mulighetene i læringsplattformen og det fører vel til at de som utvikler ikke får god feedback. Ved min skole er det dessverre lite som minner om at det er en læringsplattform. Sad but true.

  • 4. evabra  |  25.05.14, kl. 11:32

    Takk for kommentar. Det er en stor utfordring i at man ofte bestiller det man kjenner fra før fordi man ikke vet om mulighetene som finnes – det gjenspeiles også ofte i anbud ut. Man bestiller noe nytt fordi man ikke er fornøyd med det man har, samtidig som man bestiller akkurat det samme som man har fra før…

  • 5. hernesvold  |  25.05.14, kl. 18:12

    Skolehverdagen er fyllt av praktiske oppgaver som krever sitt; fraværsføring, planer og dokumentasjon på opplæring og vurdering får gjerne førsteprioritet, og det er forsåvidt ikke noe merkelig med det. Men det er et stort potensiale i lms-ene. Jeg bruker vår (ja, It’s Learning) relativt aktivt. Jo, jeg skriver underveiskommentarer og legger ut videoer og oppgaver, men jeg bruker også f.eks diskusjonsverktøy og undersøkelser der man kan få alles svar opp på samme side. Ikke veldig vanskelig eller revolusjonært, men som såkalt superbruker ser jeg at det er lettere å få kollegene mine til å prøve slike verktøy enn mange eksterne. LMS-ene kan gjerne bli mer dristige. Jeg savner bedre verktøy for samskriving, og lettere måter å åpne for ekstern kommunikasjon, feks påkobling til enkeltklasser på andre skoler. Godt at du skriver om dette, Eva.

  • 6. evabra  |  28.05.14, kl. 09:53

    Takk for kommentar. Det som ville være interessant å vite mer om er om du primært tenker LMS brukt i timene eller mellom timene – og om du tenker forskjellig i forhold til innhold når det gjelder tidspunkt for bruk.

  • 7. Kjetil Endresen  |  05.06.14, kl. 07:35

    Enig! Jeg vil kommentere det du sier på slutten, hvor du påpeker at leverandører må tenke på problemstillinger.

    Ville det ikke være riktig å jobbe for å knappe igjen skillet mellom leverandør (programmerere) og brukere (lærere)? Det kommer til å bli svært mye nettbasert i skolen fremover, og da bør kanskje skolen, tenker jeg, ha egenansatte utviklere som jobber med programvare. Med stor distanse til leverandør av programvare, er det vanskelig å få kommunisert utfordringene som trengs fikses ut til leverandør.

    En løsning kunne vært at hver skole kunne hatt et team med utviklere (ikke å forveksle med «IT support») som jobber utelukkende med utvikling av LMS/programvare, utvikling av nettsider, og lokal tilpasning. Brukes det programvare med åpen kildekode, vil også alle skolene «samarbeide» og tjene av hverandres utvikling.

    Da kan lærere på lokalt plan i mye høyere grad være med å utforme hvordan infrastrukturen skal bygges, og den kan være tilpasset de faktiske brukerne på skolen.

  • 8. evabra  |  06.06.14, kl. 11:51

    Takk for kommentar. Jeg vet ikke om jeg synes det er et poeng at kildekoden skal være åpen, i dag finnes det mange muligheter til å sette sammen moduler som gjør det lettere å tilpasse framfor at det skal kodes opp. Men – jeg er enig i at gapet mellom bruker og leverandør må bli mindre, man må forstå hva som egentlig er behovet slik at man tilpasser til bruker og ikke at bruker skal tilpasses system. Noen leverandører har begynt å se verdien av å samarbeide og utvikle sammen med brukerne, og jeg håper at vi ser mer av det framover. Det er en utfordring på ene siden at brukeren ikke alltid vet hva som er mulig å få til og beskriver derfor det man ikke er fornøyd med på nytt – og leverandør/utvikler på andre siden ikke alltid forstår at brukeren må stå i sentrum. Har du forresten lest boka «Jævla drittsystem» – hvis ikke vil jeg gjerne anbefale den🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 495,361 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: