Archive for mai, 2014

Til observasjon

På enkelte skoler jeg har besøkt i utlandet har skolens ledelse observert lærerne jevnlig i undervisningssammenheng. Der har de brukt et skjema som fylles ut og brukt dette for å gi lærerne tilbakemelding på hva slags score de kom ut med – og sammenlignet dette med snittet på skolen. Lærere som lå dårlig an skjønte at de måtte skjerpe seg, og de fikk – om nødvendig – støtte av en kollega for å bli bedre. Dersom dette ikke førte fram ville de få beskjed om å finne seg en annen jobb. Slik kan det se ut på skoler som først og fremst er preget av sterk målstyring. Vi vil nok ikke se dette i Norge på en stund, men jeg ser at enkelte steder så begynner man å bli tøffere på kravene. Samtidig hører jeg lærere si at dersom man har flere med seg i klasserommet blir også situasjonen annerledes enn vanlig og at man derfor ikke kan evaluere på denne måten – jeg ser både argumenter og motargumenter til påstanden. Så hva skal man se etter når man skal observere? Jeg har funnet noen tips som jeg ønsket å dele – og om de er gode eller dårlige får enhver avgjøre selv, men jeg synes mange virker fornuftige;

Noe av det første er opplagt; at lærer er presis og er forberedt. Man kan se litt på hvordan klasserommet er organisert – selv om noe av det kanskje ikke helt er lærerens «bord» – som om det er rent, ryddig, ikke noe som utgjør fare for elevene, hvordan man har plassert tavler, pulter, skap og lignende. Atmosfæren i klasserommet er viktig – og noe av det som setter tonen her er hvordan elevene blir mottatt og hvordan man oppfører seg mot hverandre, både lærer/elev og elev/elev.

Deretter blir det kanskje litt vanskeligere. Hvordan bruker læreren klasserommet (de fysiske omgivelsene) for å motivere elevene – ser alle alt, er det hengt opp ressurser som støtter læring, ser man hva som står på lerretet når det vises via prosjektor eller burde man satse på noe som kan skjerme for lys? Er ressursene som brukes i timen tilpasset formålet med undervisning og læring? Er ressursene passende i forhold til elevenes forutsetninger/evner? Er det nok ressurser til at alle blir engasjert og kan bruke dem – eller må man dele mye?

Har læreren gode nok kvalifikasjoner for faget – nok kunnskap om tema? Hvordan sørger undervisningen for progresjon i elevenes læring – hva får de ut av timen? Får elevene utvikle sine ferdigheter, utforske og finne ut ting på egenhånd? Hvem snakker mest – læreren eller elevene? Er målet med timen tydelig og klart definert og kommunisert? Hva slags forventninger har læreren til elevene – høye eller lave? Blir det stilt gode og strukturerte spørsmål som fører til at elevene utvikler seg, at de må utøve høyere ordens tenking?

Hvordan er det å være elev i denne klassen – hvordan ville man føle det? Hvordan foregår interaksjon mellom lærer og elev? Blir jeg (som elev) motivert og har lyst til å gjøre mitt beste – blir jeg oppmuntret og utfordret? Blir alle elever involvert?

Hva med en liten selvtest som du kan tenke gjennom i forhold til egen undervisning – ranger dem etter malen; aldri, av og til, ofte, integrert – i forhold til hvordan du opplever egne timer;

  •  alle elevene er engasjert timen – jeg bruker min kompetanse i faget til å inspirere dem. Ressursene og metodikk er relevante, engasjerende og passer godt til læringsmålet
  • i slutten av hver time er læringsutbyttet tydelig for dem, og elevene kan selv fortelle hva slags framgang de har hatt
    jeg sjekker gjennom timen at elevene lærer, gjennom å stille spørsmål og observere
  • jeg har et høyt nivå av utfordringer og forventninger til elevene, og de er ikke redde for å prøve seg på vanskelige utfordringer
  • elevene vet hva slags karakter eller nivå de sikter seg inn på
  • elevene kan forklare hva de trenger å gjøre for å komme videre med egen læring
  • elevenes motivasjon og oppførsel er god. De jobber både individuelt, i par og større grupper uten problem. Uro blir håndtert raskt slik at det ikke skal forstyrre medelever
  • assistenter og andre voksne i klasserommet støtter den enkelte – med fokus på at elevene skal lære seg selvstendighet framfor avhengighet (de blir ikke gitt svarene)
  • elevene har stor progresjon i timen, og alle har fått stor grad av læringsutbytte. Elevarbeidene viser framgang over tid.

31.05.14 at 17:24 2 kommentarer

Internett i real time

Dette var en veldig oversiktlig grafikk som viser i real time hvor mye som egentlig skjer på Internett. Trykk på bildet for å få fram den interaktive versjonen.


Click the image to open the interactive version (via Penny Stocks Lab).

28.05.14 at 10:44 2 kommentarer

Hva mangler i ditt prosjekt?

Mens jeg satt og ryddet i gamle saker kom jeg over en sak jeg skrev i januar 2011 om prosjekter. Den er like aktuell i dag, og spesielt i forhold til det jeg jobber med når det gjelder implementering. Jeg har derfor piffet den opp litt og viser den på nytt.

25.05.14 at 00:47 Legg igjen en kommentar

Hva er godt lederskap?

I dag har jeg sett på en TED-video om lederskap, og jeg syntes den var såpass interessant at jeg ønsket å vise den her på bloggen også. Simon Sinek tar opp noen viktige punkter; f.eks. hvorfor man i det militære gir honnør til de som med fare for eget liv redder de som har fått en kniv i ryggen, samtidig som man i næringslivet gir bonuser til de som gjerne stikker kniven i andres rygg (litt fritt oversatt analogi). Før i tiden opplevde man trygghet og tillit i klanen, man var sikker på at man kunne sove trygt fordi noen andre holdt utkikk etter farer som kunne true. I dag er det slik i mange bedrifter at faren er på innsiden, ikke på utsiden, og man må bruke tiden på å verne seg selv mot sine kollegaer framfor at man føler tillit. I bedrifter hvor man føler seg trygg vil utrolige ting kunne skje fordi man er opptatt av å hjelpe hverandre og gjøre hverandre gode, man trenger ikke bruke kreftene på å sikre ryggen eller bare tenke på å mele sin egen kake. Simon Sinek forteller om bedriftslederen som sa; får du en jobb hos oss kan du ikke få sparken selv om du ikke oppnår dine mål. Da skal du heller få hjelp til å nå dem. Han ønsket at de skulle føle trygghet. Jeg liker tanken på en slik kultur, selv om man alltid har utfordringer med at det kan bli en sosial varmestue. Det krever selvfølgelig at man har gode mekanismer for å lede mennesker i riktig retning og at alle må føle sitt ansvar for å bidra. Jeg tror det er mulig å få til.

Jeg liker tankene som Simon Sinek tar opp fordi jeg også har sett eksempler på de som ikke gjør noe av frykt for å bli tatt i å gjøre noe feil. De verner ryggen sin, og det er lite produktivt for bedriften. Jeg har sett mennesker som omtrent har gått over lik for å fremme sine egne interesser. Men jeg har også sett mennesker som er opptatt av å gjøre andre gode, som ønsker å bidra, som er engasjerte. Dessverre er det ikke alltid lederen på toppen ser dette og anerkjenner jobben de gjør – noe som fort kan føre til følelse av urettferdighet. Jeg liker tanken på et arbeidsliv som ikke er kynisk, det må jeg bare si. Takk og pris jobber jeg med flere som ønsker å få til noe, gjøre hverandre gode – det skaper tillit og trygghet og gjør at vi kan få til mye sammen. Det skaper også motivasjon. I klasserommet er det samme sak; hvis du ikke er sikker på at læreren vil deg godt skaper det ikke akkurat optimale forhold for læring. Det handler om lederskap, og det handler om å utvikle en god kultur – noe som for øvrig er en av mine kjepphester.

 

24.05.14 at 23:25 Legg igjen en kommentar

Når skal (lærings)portaler/plattformer støtte læringen?

Nå om dagen arbeider jeg mye med spørsmål om implementering – og det har dukket opp interessante tanker i forbindelse med diskusjoner jeg har med noen av de jeg jobber med. Ett av dem er det tilbakevendende spørsmål om ulike læringsportaler – og bruken av dem. Det vi ser av forskning er at slike plattformer i stor grad brukes til distribusjon og innhenting av informasjon (publisere lekseplaner, dele ut lekser, levere inn oppgaver osv). Men hvor støttes selve læringen framfor at fokuset er administrering? Dette spørsmålet har ført tankene noen trinn videre, for eksempel det å stille spørsmålet; når blir slike plattformer brukt? Dette vil si mye om hvordan man skal bruke dem, det sier noe om formålet. Kanskje er det ikke slik at det brukes aktivt i skoletimene til aktivt deltakelse og samarbeid, men mer som en slags leksebok hvor man har oppgaver med tilhørende ressurser og er tenkt til bruk hjemme – mellom skoletimene? Hvis mye av læringen skal skje mellom undervisningstimene må man legge til rette for at dette skal skje – men hvordan?

Dersom slike portaler/plattformer er tenkt brukt i skoletimene må det legges til rette for dette gjennom å ha tilgjengelige verktøy der som er integrert i undervisningsaktiviteten. Jeg ser for eksempel at samskrivingsmuligheter har kommet i minst en av disse plattformene. Dette er et stykke på vei framfor at man oppretter noe utenfor – i alle fall hvis det er meningen at plattformen skal brukes til læring. Noen har ulike verktøy, for eksempel tankekart, lett tilgjengelig fra portalen – og da er det viktig at man tenker på at det skal brukes – også i skoletimene. Dette forutsetter igjen at man både integrerer slik teknologibruk i undervisningsaktivitetene, og selvfølgelig at man har tilgang til dem. Så hva annet trenger man av funksjonalitet for å støtte læring – kanskje slike ting som kommunikasjon i en eller annen form (meldinger, chat, epost, videosamtale, samarbeidsrom), tilgang til (interne og) eksterne ressurser (mer om lærestoffet i form av intervjuer, nyheter, artikler, oppslagsverk, videoer, animasjoner, simuleringer osv), kamera, lydopptaker og lignende – og selvfølgelig programmer som hører naturlig til (dokument, video, bilde, kommunikasjon, regneark, presentasjonsprogram osv).

Dersom portaler/plattformer er tenkt hovedsakelig brukt utenfor selve skoletiden kreves selvfølgelig de samme verktøyene som nevnt over, men man må kanskje også tenke mer på hva som man kan tilføre av ressurser som gjør at man kan lære uavhengig av at lærer er tilstede. Flipped classroom er noe å tenke på, det å gjøre notater og opptak fra undervisning tilgjengelig (her må man selvfølgelig planlegge og vurdere hva som er funksjonelt å ta i bruk), kommunikasjon med andre slik at man kan jobbe sammen om for eksempel lekser osv. Når det gjelder oppgaver de skal gjøre er det viktig at de lett finner nødvendige filer og ressurser som skal brukes, og at de vet hva som forventes (vurderingskriterier, modellering).

Hovedpoenget mitt er at jeg ikke er så sikker på at man faktisk har tenkt på når det blir brukt som et utgangspunkt for å tenke hva skal vi gjøre her – hvis man ser det fra et lærerperspektiv. Fra leverandørståsted må man se på problemstillingen; hva må vi gjøre tilgjengelig av verktøy her slik at dette blir det naturlige sted å jobbe med egen læring – ikke bare et sted hvor vi kan finne oppgaveteksten og levere inn besvarelse.

23.05.14 at 13:45 8 kommentarer

Kildekritikk er livsviktig

I dag vet jeg at jeg kommer til å komme opp i en diskusjon om skole med en av mine venner. Hun har nemlig lest på nrk ytring – og der fant hun noe som passet henne. Jeg synes ytringen er sneversynt og gammeldags, men jeg vet at hun synes den er helt korrekt. Det handler om skole. Hun tar med seg sine erfaringer fra en skole med pugg og gjengivelse av fakta, og mener det også skal være slik i dag. Jeg mener at kravene fra samfunnet har endret seg – det er andre ting man ser etter i dag. Hun skjønner ikke hva jeg mener, og jeg har nærmest gitt opp å forklare fordi det alltid blir litt overopphetet når temaet kommer opp. Jeg jobber med skole hver uke, hun er bare glad hun var ferdig med skolen for lenge siden. Dessverre er ikke hennes oppfatning av skole veldig ulik det veldig mange andre foreldre har – man mangler rett og slett kompetansen og innsikten for å forstå hva skole egentlig handler om. Derfor blir det alltid de negative oppslagene som får oppmerksomhet. Alle ønsker å lese noe som kan understøtte hva en selv mener – uten å tenke noe over hvorfor man mener som man gjør, hva som ville være best for dagens unge eller hvilke krav samfunnet stiller.

Jeg har lyst til å spørre henne hva hun vet om forfatteren av ytringen, hva står han for – hvem er han egentlig – er han farget av eget syn – kan vi stole på ham?  Jeg vet at hun ikke vet noe, men jeg vet – og det gjør at jeg kanskje leser saken på en helt annen måte enn det min venninne gjør. Det eneste hun vet er at hun synes han har helt rett – basert på sine egne oppfatninger og erfaringer med skolen. Jeg synes det er trist. Jeg skulle ønske hun kunne se ting fra noen flere ståsteder, og reflektere over hvorfor andre har litt annerledes oppfatninger. Skal en persons ytring være et slags sannhetsvitne for hvordan virkeligheten er? Hvor har det blitt av den kritiske sansen? Altfor mange tar til seg enkeltartikler fra enkeltpersoner og viser til dette som om dette var det eneste rette – bare fordi det er publisert offentlig. Dette er farlig.

Siden det er slik at mange leser ukritisk må vi lære barna opp i skolen til å være kritiske og reflekterte. Gjøre dem i stand til å vurdere det de leser og hører – enten det er digitalt eller analogt innhold. Det krever innsats, og det er ikke alltid at de selv ser det nyttige i det – det krever noe, man kan ikke bare lese og være ferdig. Derfor er det også viktig at skole ikke bare handler om å gjengi ting man har lest, men å forstå og reflektere over innholdet og dets relevans, både for samfunnet og for en selv. Kritisk refleksjon kan gjøre at vi blir mer nysgjerrige (er det jeg leser det eneste sanne om tema), nysgjerrigheten kan føre til at vi lærer mer og at det blir dypere læring. Å være kritisk må ikke forstås som det å være i opposisjon hele tiden, det handler ikke om å være imot alt. Det handler rett og slett om å vurdere og reflektere – se ting fra flere ståsteder.

En venn av meg var nettopp i Japan. Han fortalte om en zenhage der. Kanskje jeg har fortalt historien tidligere, men den tåler i så fall en runde til på trykk. I denne zenhagen fra 1400-tallet var det grus og stein. Totalt 15 steiner, men uansett hvor du stod i hagen kunne du ikke se alle 15 steinene på en gang. Du måtte flytte deg rundt for å se alle. Det er god læring i dette – en fysisk påminnelse om at for å se alt må du være villig til å bytte ståsted. Det betyr ikke at du er nødt til å endre ditt syn på hvor du ønsker å stå plassert, men at du i alle fall kan velge – framfor å bare stå i ro et sted og tro du har sett alt.

21.05.14 at 17:08 2 kommentarer

Tabloide overskrifter

I min 2-minutters presentasjon på teachmeeten under NKUL viste jeg hvordan noen bøker og skuespill kanskje hadde sett ut dersom de var nyhetssaker. Ideen fikk jeg etter å ha sett en video, men hvor – det var spørsmålet.

Grunnen til at jeg ville vise dette var for både å gi en ide til en kreativ aktivitet som krever at man kjenner til innholdet, men også tanken om at man må fenge interessen – skape noe nysgjerrighet. Jeg ser noen som er flinke til å promotere hva som skal skje i skoletimen i morgen, men jeg tror vi kan bli enda flinkere til å prøve å «selge inn» fagene. Andre måter å «selge inn på» er gjennom å stille spørsmål som kan skape undring (hva vil skje hvis alle på jorda hopper samtidig, hvordan hadde hverdagen din blitt endret dersom Internett plutselig ble borte), gjennom å presentere bare deler av innhold eller komme med et utsagn – og formidle at resten kommer på et senere tidspunkt (…resten vil skje i morgen, svaret vil bli gitt på…), gjennom videoer (her ser dere et triks, men hvordan får dere vite.. – dette er starten på, og resten vil skje…) osv. Det andre som er viktig med fag er selvfølgelig å formidle «what’s in it for you» – hvorfor i alle dager skal vi lære dette fagstoffet – uten at man forstår at man skal kunne bruke det til noe som har verdi for en selv er det vanskelig å skape motivasjon. Jeg hører mange som sier at de aldri har fått bruk for enkelte av tingene man har lært i skolen, og det er også tilfelle for egen del ser jeg. Kanskje er det slik at man er mindre flink til å ta ut fagstoff enn å legge til nytt? En vanskelig vurdering uansett å velge hva som er nyttig og en del av allmenndannelsen.

11.05.14 at 23:35 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,969 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry