Fra opplysing til oppstandelse

En overskrift noe inspirert av at påsken er rett rundt hjørnet, men den kunne like gjerne ha vært «fra begrep til grep» eller «fra plan til handling» – eller mer konkret; når skal vi omsette til praksis det vi er enige om i teorien?

Jeg har lenge reist rundt og vist min tolkning av digital kompetanse, basert på ting jeg har lært/hørt/sett, og som består av punktene; informasjonssøk og organisering, problemløsning, nettvett og nettikette (hvordan sikre meg, hvordan presentere meg, hva kan jeg si om andre, oppførsel på nett), kritisk tenking og refleksjon, kreativitet og utforsking, deltakelse og samarbeid, problemløsning. Det samme ser jeg var tema på Itsbk14 i går – der snakket man om de 6 C’ene; Creativity, Collaboration, Communication, Connections, Computing og Critical Thinking.  I rammeverket 21 CLD som jeg har jobbet med snakker man om samarbeid, (teknologistøttet) kunnskapsbygging, problemløsning, kommunikasjon, egenregulering og bruk av teknologi. På nett står det side opp og side ned om ferdigheter for det 21. århundret. Vi er altså ikke uenige om hvilke ferdigheter/kompetanser som er nødvendige. I tillegg vet vi at vi kommer til å måtte lære nye ting gjennom hele livet (livslang læring) og at vi må være endringsvillige fordi samfunn og teknologi endrer seg raskt.

Dette er selvfølgelig grunnen til at vi har fått inn dette med digitale ferdigheter (eller digital kompetanse som jeg fortsatt ønsker at det skal hete) inn i rammeverket for skolen. Dette er viktig for alle – både i dag og ikke minst i framtiden.

Men hva ser jeg? Jeg ser unge (og eldre) mennesker som ikke håndterer teknologi – i alle fall ikke når det gjelder som læringsstøtte for seg selv. Senest i forrige uke så jeg hvordan unge håpefulle møter opp med penn og papir – og er helt ukjente med arenaer som jeg ser på som dagligdagse for meg. De mangler kompetanse, de har ikke fått kunnskap om hvordan de skal ta i bruk teknologien på en god måte. Riktignok er de online, og er vant til å ha alt nært – men det begrenser seg ofte til å sende meldinger, laste opp bilder, chatte, være på sosiale medier, lese nyheter, spille musikk, se video, delta i spill. Selv om de har en digital livsstil fører det ikke automatisk til at man klarer å utnytte mulighetene. Det er ganske frustrerende til tider å betrakte hvor lite effektivt det ofte blir når man ikke bruker teknologi eller bruker den feil. Forrige dagen så jeg en reprise på «The big bang theory» som belyste dette – her programmerte de en robot til å ta opp matvarer av en pose. For så vidt vellykket rent bortsett fra at dette tok mye lenger tid enn hvis en person hadde gjort det – og med en person hadde også maten fortsatt vært varm. Teknologi er fantastisk og har unike muligheter – brukt rett.

På TV har det vært fokus på digitale spor den siste tiden, og ikke overraskende var det akkurat som jeg har vist utallige ganger ute – du må ta kontroll over din tilstedeværelse selv, f.eks. gjennom å være aktiv (laste opp bilder, skrive kommentarer, være på sosiale medier). Det eneste jeg ikke har gjort (i alle fall foreløpig) er å skrive om meg selv på Wikipedia. Gjennom å delta aktivt er det du som bestemmer hva folk skal mene og tro om deg, i alle fall har du mer kontroll på denne måten.

Jeg satt bakerst i et auditorium og så skjermene til lærere foran meg for kort tid siden. Ivrige, kunnskapstørste – og de skrev notater. Noen i Word, andre i Google docs. Hvorfor skriver dere ikke i notatverktøy som OneNote eller Evernote? Verktøy som passer bedre til slikt bruk? Hvorfor er det så vanskelig å samarbeide med hverandre – jeg bruker selv både samskrivingsverktøy, skydelingstjenester (Onedrive, GoogleDrive, Dropbox for å nevne noen), videosamtaler, chat, epost, telefon. Hvorfor deles ikke mer i skolene?

Det lages løsninger og det lages app’er, det skapes skjemaer og rubrikker – alt for å gjøre ting bedre. Dessverre er mye bortkastet, og mye tar for mye tid.  Jeg ser app’er som bare jobber drill, skjemaer som fylles ut i massevis – men hvor blir det av den gode, jevne jobbingen med disse ferdighetene som vi alle er enige om særpreger det 21. århundret? Er det fortsatt mangel på kompetanse og/eller forståelse? Vi må ta steget videre nå – vi må gjøre ting i praksis, selv om jeg ser at mange fortsatt også har behov for å få forståelsen inn – og da gjerne gjennom foredrag hvor de store linjene dras.

Det haster for våre barn – vi kan ikke lenger sitte og bare lytte til hvor viktig dette er for dem og deres framtid. Hva gjør vi – du og jeg – for å få ting til å skje? Nå må det bli «Call to action» – for alle!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s