Motivasjon = troen på seg selv * oppfattet verdi

Jeg har vært fraværende fra blogg en stund, men det skyldes kun at det er så mye annet som skal produseres i tillegg. I hele januar har arbeidet med den nye versjonen av IKTplan.no beslaglagt det meste av dagene mine – men vi har en plan om å vise fram en rimelig komplett utgave til uka, selv om det egentlig er ganske mye jobb som skal på plass før den tiden. Det er egentlig det som bringer meg til overskriften – jeg har en tro på at det skal gå og verdien av å få det ferdig oppfattes som stor av meg, derfor er også motivasjonen for å arbeide med dette ganske stor.

Dette bringer meg litt over til i forrige uke på Bett. Selve messa ble jeg ikke imponert over i seg selv, jeg syntes ikke det var mange nye ting å se – selv om jeg sikkert kjøpte verdens dyreste minnepenn der. Den er utstyrt med tastatur på siden og pinkode, og krypteres med en gang den tas ut av USB-porten. Det andre jeg likte var et 27 tommer «nettbrett» som jeg så på standen til Lenovo – det kunne legges ned og brukes som et bord hvor flere kunne sitte og jobbe sammen. Kult, man kanskje litt upraktisk å dra med seg rundt – men både jeg og yngstedatteren kunne tenkt oss hvert vårt eksemplar.

Under London-oppholdet var jeg også så heldig å få være med på et seminar med Bærum kommune. De hadde invitert Jef Staes fra Belgia til å forelese for seg – og et par av tingene han var innom har jeg lyst til å nevne, selv om han riktignok kan være noe provoserende. Han pekte på at før i tiden var læreren den smarteste i klasserommet – fordi læreren var den som styrte informasjonstilgangen. Læreren bestemte hva elevene skulle lese – og dette var en logisk tanke syntes jeg med tanke på at også i organisasjonsfaget snakker vi om at de som styrer informasjonsflyten har makt, og at det å ha informasjon ofte medfører mye uformell makt. I dag har vi tilgang til enorme mengder informasjon – og da er det ikke sikkert at læreren er den smarteste på alle områder. Imidlertid holder det ikke bare med tilgang til informasjonen – og Jef viste oss derfor sin modell av det han har kalt Jeffs Law. Det er en enkel graf hvor x-aksen er merket Learning tension – eller læringslyst som jeg har mest lyst til å kalle det, og informasjonstilgang på y-aksen. Området som vil bli markert ut fra å sette koordinater inn vil da være læringskraften eller kanskje heller læringspotensialet. Ut fra denne enkle modellen kan man derfor tenke seg at det er ikke hjelp i å ha tilgang til mye informasjon hvis du ikke har læringslyst, og det hjelper heller ikke hvor mye læringslyst du har dersom du ikke har tilgang til informasjon. jeg synes for øvrig at tid burde være den tredje dimensjonen i en slik modell. Tilgang til informasjon styres ikke bare av ren tilgang, men også om du har mulighet til å utnytte den. Den kan f.eks. finnes mye god informasjon på engelsk, men selv om du har tilgang til den vil det ikke hjelpe hvis du ikke forstår språket.

Dette med læringslysten er noe jeg har tenkt videre på, og når jeg kom over formelen som står som overskrift koblet jeg dette sammen. Formelen kan beskrives slik; hvis du ser opp på en fjelltopp og tenker at verdien av utsikten er stor for deg vil oppfattet verdi være stor. Hvis du i tillegg har stor tro på at du kan klare å gå opp dit vil motivasjonen bli stor. Hvis utsikten ikke har noen verdi for deg, samtidig som du tenker at du greit skal komme opp blir det lite motivasjon som resultat. Setter man dette i sammenheng med læringslyst så tenker jeg at oppfattet verdi handler om å «selge inn» faget ditt, å skape relevans – kort sagt få elevene til å forstå «what’s in it for me». Har du ikke selv pasjon for faget kan dette være vanskelig – noe også Jef Staes var innom – han sa at uten pasjon har ikke informasjon noen verdi. Når det gjelder troen på seg selv handler dette om opplevelse av mestring, men også tilbakemeldinger/feedback mener jeg styrker denne. Det må være her vurdering for læring kommer inn i bildet. Gjennom å gi gode tilbakemeldinger og gjennom innsats vil forventningen til at man kan klare det økes – og vi er på god vei videre mot motivasjon.

Jef Staes snakket mye om pasjon – og et tips han kom med hvis du var usikker på hva din pasjon er; hva har du søkt etter på nett de siste 2 ukene – mye trolig vil dette føre deg i retning av hva du har engasjement for.

Selv om jeg synes vurdering for læring er en god ting, og jeg er tilhenger av at man skal ha en formening om hva elevene skal kunne når man er ferdig med undervisningen (læringsmål) og vite hvordan man kjenner det igjen (vurderingskriterier) – så synes jeg likevel det er noen som trekker dette langt. Vi ser et skjemavelde begynne å bre seg – og det er ikke det som er hensikten. Et godt uttrykk for det at ting neppe endrer seg gjennom bare å måle er «En gris blir ikke tyngre av å bli veid» – det er kanskje noe å ta med seg?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s