Archive for desember, 2013

Bilder av elevene – noen ting å tenke på

De aller fleste vet at skolene må ha skriftlig samtykke fra foresatte for å publisere bilder av elevene, og noen har mer eller mindre skrevne regler for type bilder – f.eks. at de ikke skal vise elevene i uheldige positurer/situasjoner og at de ikke skal navngis. Så langt pleier alt å være «på stell». Imidlertid er dette med bilder noe mer komplekst enn dette. Hva skjer nemlig med alle de bildene som blir tatt i løpet av et år – også de som ikke blir publisert? Blir de slettet? Hvor lenge skal de lagres? Hvordan skal de lagres? Hvem skal ha tilgang til dem?

Jeg har et tydelig inntrykk av at denne type spørsmål oftest ikke blir diskutert, men man bør ha noen retningslinjer også for dette. Bilder ligger lagret i ulike mapper på ulike maskiner, på minnepenner, i kamera osv.

Jeg synes en og hovedregel er at bilder, på samme måte som andre filer, blir slettet når det ikke lenger er bruk for dem – selv om jeg vet det slettes veldig lite rundt omkring. Selv har jeg nok en del ting som burde vært slettet selv også, men så tenker man at kanskje man bør lagre – bare i tilfelle. En liten opprydding bør derfor være på sin plass – på egen pc og på ting som blir lagret på skolens servere eller i skolens skyløsning. Minnepenner bør være krypterte, de har en tendens til å slenge rundt – og selv om vi ikke ønsker at de gjør det bør man i alle fall sørge for at innhold på disse (og på PC) er kryptert hvis de skulle komme på avveie. Nå tror jeg nok ikke at bilder som lærere tar av elever generelt ikke tåler dagens lys, men det handler om å være litt bevisst på hva som lagres og ikke lagres.

Jeg tenker også at man bør gjøre et bevisst utvalg av bilder som skal lagres, f.eks. at man tenker at elevene skal få tilgang til disse på slutten av året eller når de går ut av skolen – men da må det ligge på en plassering som gjør at man har sikkerhetskopiering (f.eks. server eller sky) og at man har regler for hvem som har tilgang og når de skal slettes. Mange sletter filer om sommeren, og jeg tenker at det er en ide å begynne å tenke på dette når skolene kommer i gang over nyttår; hva skal slettes om sommeren og hvem gjør dette – og hvor kan man lagre ting som ikke skal slettes.

 

17.12.13 at 12:55 Legg igjen en kommentar

Møt en av skolene jeg skal være mentor for – og bli imponert!

12.12.13 at 10:55 4 kommentarer

Spørsmål og kommentarer [Monitor 2013]

Da har jeg lest gjennom Monitor 2013 fra IKT-senteret, og denne gangen synes jeg faktisk de skal få litt ros fordi kommentarene til funnene er mye bedre enn det har vært i de forrige utgavene – i alle fall synes jeg det. Mange har fått med seg at IKT-bruken i skolen er svært lav, urovekkende lav, og har kommentert dette i ulike medieoppslag – så jeg skal ikke kommentere det i seg selv. De som har fulgt meg en stund vet at dette har jeg sagt lenge – og at jeg mener det i hovedsak skyldes manglende infrastruktur (vanskelig å komme på nett, ikke tilrettelagt for ulike typer utstyr), manglende utstyr (få eller gamle datamaskiner), manglende kompetanse på pedagogisk bruk, manglende forankring i ledelse osv. De som har fulgt meg en stund vet også at jeg mener at IKT-bruk er viktig – ikke minst i skolen.

Jeg har derfor heller tatt utgangspunkt i noen andre spørsmålstillinger og har noen kommentarer til hva som kan tolkes ut av datamaterialet. Nå tror jeg at tallene som står er de som er rapportert inn, men jeg har stilt opp noen av dem mot hverandre fordi jeg mener de ikke – logisk sett – henger sammen. Slik sett kan man egentlig bruke Monitor som et utgangspunkt for å lage egne oppgaver for å sammenstille data fra ulike kilder (eller her fra ulike deler av undersøkelsen) og se om man kan komme til noen konklusjoner.

Noe av det første jeg peker på er at det ikke er hjelp i at tettheten av datamaskiner har blitt større når de blir brukt så lite. Her har jeg en mistanke om at det med at noen teller antall maskiner og deler på antall elever og at dette resultatet viser færre elever pr datamaskin fortsatt er en utbredt måte å vise at man satser på IKT. Man kunne ikke ta mer feil!

Det andre jeg ønsker å påpeke er at elevene mener de løser ting raskere (og bedre?) med datamaskin så må man lure på når de har gjort seg den erfaringen når datamaskiner blir så lite brukt som de blir i norsk skole. På den andre siden kan man lure på hvorfor disse erfaringene ikke blir tatt til følge – når man ser på brukshyppighet.

Det tredje handler om det å produsere egne digitale ressurser; lærere rapporterer at de fint er i stand til å finne ressurser og sier også at de kan vurdere dette kritisk (det er fint om det stemmer, men når jeg er ute og snakker med lærere om kildekritikk føler jeg nok at tallet som er oppgitt i Monitor kanskje er vel høyt), skolelederne rapporterer at de prioriterer pedagogisk IKT-bruk og det rapporteres at skoleeier både legger til rette og aktivt støtter pedagogisk IKT-bruk – så hvorfor produseres det da så lite pedagogiske ressurser? Betyr det kun at man snakker om digitalt innhold som andre har skapt?

Det femte handler om at skoleleder tydelig uttrykker nytte gjennom å bruke IKT, men samtidig settes det av veldig lite ressurser for at lærerne skal få økt kompetanse. Bør man ikke her trekke noen konklusjoner av egen bruk? I tillegg henger dette dårlig sammen med at skoleeier støtter aktivt og legger til rette for pedagogisk bruk og at skolene støtter ikt-bruk hos lærer, at IKT er en del av den daglige driften og at ledelsen prioriterer pedagogisk bruk av IKT. Hvor er støtten – det er det jeg lurer på.

Det sjette handler om delvis det samme som forrige avsnitt, men her er jeg mest opptatt av tid og organisering. Når skal lærer få tid til å lage sine egne IKT-baserte undervisningsopplegg, dele dem med andre og diskutere pedagogisk bruk? Samtidig rapporteres det at både skoleleder og skoleeier prioriterer pedagogisk bruk. Forstå det den som kan.

Det syvende handler om at skolene tydeligvis har både infrastruktur og ressurser, men samtidig at man bruker IKT i liten grad i undervisningen. For det første tror jeg ikke dette er sant, altså det med infrastruktur og ressurser – det er ikke en skole jeg har vært på hvor det faktisk har vært tilstrekkelig og ikke minst funksjonelt.

Jeg har også noen kommentarer; det kan virke som man med støtte mener støtte til administrering og planlegging – ikke pedagogisk bruk av IKT.  Ferdigheter og kompetanse er også to helt ulike ting. Det står også i Monitor 2013 – og jeg er veldig glad for at de også skiller mellom disse. Man må ha noen ferdigheter, men selv om man er flink til å lage presentasjoner behøver det ikke bety at de faglig sett holder mål. Mer enn en gang har jeg sett lærere nærmest falle i staver over en teknisk godt laget presentasjon – samtidig som de ikke kommenterer grove fagfeil som aldri ville blitt godtatt hvis det var en analog innlevering. Man kan som eksempel tenke seg at dersom eleven i sin presentasjon sier at månen er en gul ost så kan man akseptere dette hvis det er en skriveoppgave i norsk hvor man skal bruke fantasien for å skrive kreative historier. Hvis det derimot er i naturfag og man skal lage en presentasjon om verdensrommet blir det helt feil – selv om den tekniske produksjonen i seg selv kan være glimrende. Kompetanse handler f.eks. om å framheve og understreke et budskap rettet mot en bestemt målgruppe – og da er det mange hensyn som skal ivaretas utover det rent tekniske. Elevene rapporterer sin egen digitale kompetanse – også når det gjelder dømmekraft – som svært høy. Mitt inntrykk her er at de har svart det de føler er «riktig» framfor hva de faktisk gjør. Mange elever vet at man skal sjekke flere kilder slik rent teoretisk, men i praksis gjør de sjelden det likevel. Det er akkurat som med passord – nesten alle har hørt at det skal bestå av x antall tegn, store og små bokstaver, tall og gjerne spesialtegn – og at man ikke skal bruke det samme overalt. Hvor mange kjenner du som bruker det samme passordet mange eller alle plasser, eller som på andre måter bryter reglene gjennom å lage passord som er lette å gjette? Svaret gir seg vel av seg selv…

Jeg mener også det er et viktig skille mellom «å legge til rette for» og det «å stille krav til bruk» – og det er kanskje her det er mest å hente. Riktignok er det slik at digitale ferdigheter er regnet som basiskompetanse og at det derfor er et krav, men når man ikke blir målt på det og det ikke får noen konsekvenser om man lar være – ja, da er det lettest å la være for mange.

Noe annet som står i Monitor som også er verdt å merke seg er elever som får vondt i rygg, nakke, skuldre, øyne osv av å bruke datamaskiner. Jeg begynte å jobbe på datamaskin allerede i 1983, og allerede da hadde vi besøk av fysioterapeuter som så på f.eks. sittestilling for å unngå belastningsskader. Dette bør skolene også tenke mer på. Det er nok av dårlige bord og stoler som ikke kan reguleres etter høyde, og med en datamaskin på topp risikerer man at noen sitter med skuldrene som ørevarmere eller som får skjev belastning på rygg eller armer. Godt lys må også til. Jeg merker også støyen fra en del datamaskiner som tidvis irriterende. Lær elevene til å skru ned kontrast så ikke belastning på øynene blir for store, men noen trenger høykontrast – det må heller ikke glemmes. Pauser er også viktig. Selv jobber jeg uten mus og bruker mange tastatursnarveier for å unngå belastning på arm – det er en del slike teknikker som kan være fornuftige å tilegne seg.

Vi har fortsatt langt å gå før vi begynner å nærme oss et akseptabelt nivå mange steder – det får bli min konklusjon.

12.12.13 at 02:26 2 kommentarer

Illusjoner [video]

Alltid moro med illusjoner, og derfor syntes jeg denne videoen også skulle få plass på blogg i dag.

10.12.13 at 18:49 Legg igjen en kommentar

Hvem har skylden for global oppvarming [undervisningstips]

Jeg leter stadig etter gode eksempler på nett, og mener bestemt at man kan finne informasjon om det meste bare man er god til å søke og sortere. Dagens oppgave kan kobles også mot digital kompetanse; søk (finne motstridende informasjon), skape og formidle (lage presentasjoner for å framheve budskap) og kommunikasjon (presentere for målgruppe). Bildene i presentasjonen fant jeg på et interaktivt kart på National Geographic, og har derfor bare kopiert de ulike kartene og oversatt den korte teksten til norsk i presentasjonen under. Jeg tenker at denne type informasjon kan være med på å vise kompetansemål i naturfag, f.eks. etter 7. trinn, fenomener og stoffer:

  • gjøre rede for bruken av noen energikilder før og nå, og innhente informasjon og statistikk fra ulike kilder for å beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken for miljøet lokalt og globalt
  • forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær

Naturfag, 10. trinn, forskerspiren:

  • innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk
  • skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene
  • forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen
  • identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk

I samfunnsfag, 10. trinn, utforskeren:

  • bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon
  • vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning
  • reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene

For å gjøre det ekstra interessant kan man se denne artikkelen hvor, etter sigende, Kinas statlige TV-kanal forteller om fordeler ved forurensing: http://world.time.com/2013/12/09/china-here-are-some-great-things-about-toxic-air/?hpt=hp_t3.

10.12.13 at 18:21 Legg igjen en kommentar

Å fly eller ikke fly – det er spørsmålet

Nå tror jeg at julefreden skal få senke seg litt over heimen, etter nok et par litt vel lange dager på reise. De som tror at det å fly er den mest effektive måten å komme seg fra A til B på bor nok ikke på mine kanter av landet. Søndag denne uka hadde jeg bestilt direktefly til Oslo, og tenkte også at jeg ikke skulle ta det aller seneste flyet denne gangen. Planen var å lande på Gardermoen kl.19.10 – noe som gjør at jeg da må reise hjemmefra ca 17.30. Dessverre kom det telefon fra flyplassen om at mitt fly var blitt innstilt. De kunne imidlertid sluse meg via Bergen, og så skulle jeg lande litt før ni om kvelden. Siden jeg var nødt til å komme meg østover virket dette som en god plan. Jeg måtte fortsatt reise hjemmefra 17.30 – og så ble flyet forsinket. Først satt jeg derfor fra 17.45 til vi kom om bord i flyet ca 19.15, og så litt ventetid for avising av flyet. Jeg tenkte at det begynte å spøke for flyet videre fordi det skulle reise fra Bergen i åttetiden. Nå viste det seg at dette flyet var forsinket også, og med jevne mellomrom ble det satt opp ytterligere forsinkelser – så her kom vi avgårde når klokken var 21.15 omtrent. Landet på Gardermoen ca ti, og så var det å løpe ut (og selvfølgelig lander man da på gate 19 som er eviglangt ute i den nye «tarmen») for å nå buss videre. Det gikk akkurat, og jeg kom fram til mitt bestemmelsessted ca tre timer etter planlagt ankomst. Men jeg var i alle fall framme.

Opp tidlig og først med bil til togstasjon for å ta toget i retning skolen jeg skulle besøke. Nå er det en togstasjon ikke så langt unna, men den er stengt for ombygging – og jeg måtte derfor av et annet sted og så buss for å komme dit jeg skulle. Etter ferdig kursholdning ble det buss til togstasjon igjen, og så flytoget til Gardermoen. Jeg var der ca 15.00. God tid for en gangs skyld og tid til en kaffe før kursen ble satt for Bergen. En halvtime forsinket inn til Bergen, men det var greit siden jeg likevel hadde 1,5 time før flyet skulle gå videre. Så ble neste fly forsinket, men ikke mer enn et drøyt kvarter og jeg så fram til å komme hjem. Alt lå til rette for en grei tur og landing – helt til vi kom til flyplassen. Underkjølt regn gjorde flyplassen til skøytebane, og etter noe sirkling ble kursen satt i retning Oslo. Fire timer etter avreise Gardermoen var jeg derfor tilbake på samme sted. Nok en gang venting og så nytt fly – denne gang til Førde. En stund så det ikke ut til at vi skulle lande der heller, men så kom vi ned. Klokken var nå passert halv tolv. Buss fra Førde var løsningen, og etter bussbytte var det strake veien i min retning. Litt før halv tre i natt kunne jeg derfor gå av bussen og vasse gjennom snøsørpe med min bagasje for å komme i hus, 11,5 timer etter ankomst Gardermoen første gang. Jeg kunne nesten kjørt fram og tilbake til Gardermoen på samme tiden.

Jeg var ikke den eneste med lang tur denne dagen. Noen av mine medpassasjerer hadde flydd fra Manchester, via København, til Bergen – for deretter å fly Oslo, over Sogndal, deretter til Førde og buss hjem. Takk og pris er det noen uker til jeg skal fly neste gang, og forhåpentligvis skal det gå greiere da – men disse forsinkelsene skjer altfor ofte til at det egentlig er akseptabelt. At ting skjer må man finne seg i, men når reisetiden blir så lang som den har vært mange ganger i høst så kan man lure på om det er verdt prisen (for her er det ikke konkurranse så for prisen av en tur til Oslo med fly kan jeg kjøre to ganger med buss og tre ganger med bil den samme avstanden). Heretter tror jeg det får bli nettopptredener som blir løsningen – og med litt flaks skal jeg faktisk få fiber denne uka.

10.12.13 at 14:18 Legg igjen en kommentar

Hva PISA ikke forteller

PISA har vært buzzord noen dager – med oppslag som at norske elever har svært dårlige ferdigheter i matematikk. Trenden derimot viser at resultatene er rimelig stabile, så her lukter det sensasjonsjournalistikk lang vei. Vi må heller ikke glemme at det er mange ting PISA ikke måler. Så hva skal man tro? Denne videoen fikk jeg tips om via Twitter og omhandler USAs resultater i PISA2012 – myter, fakta og hva PISA ikke forteller.

05.12.13 at 15:19 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 508,448 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 317 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 317 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry