En stor avsløring fant sted da jeg var i Bodø

De siste dagene har jeg tilbragt i Bodø, sammen med noen fantastiske lærere – engasjerte, motiverte og svært hyggelige. Der jobber de med problemorientert læring (PBL), noe som jeg synes er spennende.  Oppfølging etter disse to kursdagene blir det også – man har satt av fellestid til å jobbe videre, og jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er at ledelsen setter av tid og at strategien om dette er forankret i toppen.

At Alstad Barneskole er langt fremme i å tenke problemorientert læring og teknologi kan f.eks. videoen under illustrere. Roar Kristiansen viste oss hvordan elever har jobbet digitalt i samfunnsfag – og jeg syntes dette er noe som flere burde se – sjekk derfor denne lenka. Jeg ble rett og slett imponert over hva elevene hadde fått til.

Vi hadde også en teachmeet, og jeg tror at det må være den tredje i Norge hvis jeg ikke tar helt feil. Der fikk jeg høre noen flotte innlegg, blant annet en stor avsløring fra Anne Kristiansen fra UiN, og som jeg bare må dele med dere.

reinDet handler om reinsdyra til julenissen. Mange kjenner nok til forhistorien med diktet «A night before Christmas» hvor vi møter de åtte opprinnelige reinsdyrene som trekker nissens slede. Senere blir historien bygd på med Rudolf – som er den som da trekker fremst. Den vanligste oppfatningen er at dette er reinsbukker. Anne kunne derimot avsløre at det var nok ikke Rudolf vi ser avbildet sammen med andre bukker, det må være Rudolfa – reinsdyrene som trekker sleden må være simler (hunnrein) fordi bukkene feller gevirene før jul! Jeg siterer fra Wikipedia:

tarmBegge kjønn feller geviret årlig, men bukkene er først ute og feller det i november/desember. Når brunsten er over har ikke bukken lenger behov for geviret. Dette er praktisk for den kalvebærende simla, som da blir den dominante i matfatet og enkelt holder bukker og andre ikke kalvebærende dyr unna. Hun feller først geviret etter at kalven er født i mai/juni neste år. Oppdatert; nye opplysninger har kommet om dette – se kommentarfeltet under…

I forbindelse med historien hadde hun også med seg reinsdyrhorn som vi fikk kjenne på og føle vekten av – og hun kommenterte også hvordan det måtte være å bære med seg noe så tungt samtidig som man skulle ut og jakte på damene. Dere vet ikke hvor heldige dere er karer, som slipper slike utfordringer 🙂

Anne hadde også et annet foredrag, mine tarmer, som også var spenstig og en veldig god måte å vekke interesse på. Hun hadde rett og slett strikket tarmsystemet for å kunne illustrere hvor mye det faktisk var plass til inni oss og hvor lang tarmen faktisk er. Det var bare så kult! For en måte å introdusere elevene for tema.

På bildet ser dere starten på tarmsystemet hengende nedover – det er tunge (den røde i enden) med spiserøret. Dere ser tynntarmen som strekker seg ut av bildet, og i midten finner vi lever, magesekk og galleblære. En ide for andre kanskje?

Reklamer

2 comments

  1. Hei. Den delen med reinsdyra som trekker sleden bare må jeg kommentere 🙂 Både Rudolf og de andre kjørereinene som trekker sleden er nok bukker – selv om de har gevirene intakte. Riktig nok feller ukastrerte bukker geviret i oktober/november etter at de er ferdige med brunsten. Samtidig er de så utmattede etter en lang brunst med mye aktivitet og lite mat at de ikke er egnet som trekkdyr.
    De kastrerte bukkene derimot, som det faktisk er vanlig å bruke som kjørerein, beholder geviret til mars/april. Siden de ikke har brukt opp kreftene på brunst, beholder de også kondisjonen utover vinteren, og er derfor å foretrekke som trekkdyr.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s