Teknologi i undervisningen – høna eller egget?

De siste ukene har jeg noen betraktninger rundt dette med å bruke teknologi i undervisningen, og jeg har en mistanke om at det er flere som ikke helt har skjønt hva som kommer først og sist når man skal planlegge undervisning – og i alle fall ikke når teknologi blir et element. Jeg lagde derfor dette helt enkle flytskjemaet for å illustrere, sterkt preget av tankegangen om baklengs planlegging (backwards by design). Trykk på bildet for større utgave.

flytskjema undervisning

Noe av det jeg har observert tyder nemlig på at man starter med verktøyet og tenker hva slags aktivitet skal vi bruke det til. Dette gir ofte dårlige undervisningsopplegg. La meg gi noen eksempler;

Man tenker at man skal jobbe digitalt og at elevene derfor skal lage en presentasjon i et spesielt program (f.eks. PowerPoint, Prezi, iMovie, Moviemaker, Photostory osv). Vurderingskriteriene går f.eks. da på at man skal lese inn en tekst og bruke bilder i presentasjon for å fortelle om et tema. Jeg har sett og hørt eksempler på akkurat dette i fagene RLE og naturfag den siste tiden. Problemet er at oppgavene ofte da går på å beherske teknologien i det formål å gjengi noen fakta fra valgte tema. Læringsmål er ikke tydelig uttrykt, og selv om elevene kan bli ganske engasjerte i et slikt arbeid er det – i forhold til læringsutbytte – ganske bortkastet tid. Teknologi skal man bruke når det gjør undervisningen bedre – i form av mer effektiv eller at man får større læringsutbytte. I disse tilfellene har man startet med å lage aktivitetene med tanke på bruk av et spesielt verktøy. Utover at det er rene ferdigheter man da øver, og i beste fall kan få inn noe basiskunnskap er dette oppgaver som ligger langt nede på taksonomiskalaen – de handler om å gjengi noe.

I den ene klassen skulle grupper lage presentasjon rundt samme religionstema. De setter seg derfor ned, finner informasjon og noen bilder og lager en presentasjon. Alle gruppene gjør omtrent det samme. De kunne egentlig oppnådd samme læring gjennom å lese i læreboka – i alle fall er det det jeg tenker når jeg observerer dette. Jeg kommer med noen forslag; hva med å sammenligne denne religionen med andre religioner – hva er forskjellene? Hva er det som dere spesielt vil framheve som bra ved denne religionen? Er det noe dere finner spesielt underlig ved religionen – noe dere ikke forstår bakgrunnen for – og går det an å finne noen forklaringer på hvorfor det er slik? Denne type spørsmål gjør at man jobber på et høyere nivå i taksonomiskalaen, f.eks. at man sammenligner og finner likheter og forskjeller. I tillegg utforsking (hvorfor er det slik) – og jeg tenker også at det å få fram ting man ikke forstår og prøve å finne en forklaring kan bidra til større toleranse.

En annen oppgave, naturfag, utforsking av verdensrommet. Elevene skal lage presentasjoner om månelandingen – og i sin enkleste form tenker jeg at dette er omtrent som oppgaven «skriv fem faktasetninger om…». Her kunne man tenkt seg alternative type spørsmål; velg ut tre hendelser fra utforskingen av verdensrommet og fortell hvorfor du mener disse er viktige (analysere, vurdere, evaluere), lag en tvsending/radiosending som foregår akkurat når oppskytingen (eller landingen) finner sted for å fange den voldsomme spenningen som var knyttet til dette da – og hvordan USA følte seg overlegne fordi de vant romkappløpet mot russerne, hvordan føltes det for nr 2 å gå på månen og det å ikke få være førstemann, fortell om hendelsen sett med russiske øyne (kanskje de krysset fingre og håpte på at det gikk galt?). Kanskje slike oppgaver kan bidra til litt mer forståelse av hva som skjedde og hvorfor det var så viktig da? Alternativt kan man tenke seg at man stiller spørsmål med; hvorfor er vi så opptatt av månen og det å utforske verdensrommet – what’s in it for me?

Med elevenes forutsetninger mener jeg her; tenk at du finner ut at fornuftig aktivitet er å lese i læreboka side 8 til 14. Hvis elevene ikke kan lese er ikke dette noen fornuftig aktivitet med mindre du da først legger inn at de må lære å lese – og så kan de lese sidene i læreboka senere.

Noen viktige ting å tenke på når man skal planlegge for teknologistøttet kunnskapsbygging er;

  • alltid utgangspunkt i læringsmål, aldri i teknologi (med mindre man tenker at det som er læringsmål er å lære seg ferdigheter i bruk av enkelte programmer/tjenester)
  • vil teknologien gjøre undervisningen bedre (mer effektiv, større læringsutbytte)
  • hvis jeg skal bruke teknologi – hvilke verktøy er tilgjengelige og hvilke er mest «brukbare» (ikke alltid det er nødvendig med en spikerpistol, noen ganger holder det med hammer + alltid bedre med hammer enn sag hvis man skal slå i spiker)
  • avgrensing – tenke på tidsrammer i forhold til utbytte. Skal man lage noe som tar lang tid (f.eks. animasjon, stopmotion osv) så bør også læringsutbyttet stå i forhold til tiden man bruker
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s