Kamikazepiloter

I forrige innlegg skrev jeg at piloter ofte bare blir piloter – at de ikke endrer praksis på noen måte. Jeg har fått mange (positive) kommentarer til det som stod, og jeg har hatt noen diskusjoner de siste dagene om temaet også. For å klargjøre noe av hva jeg mener blir det derfor dette innlegget.

Det viktigste for å få til endringer på egen skole er forankring i ledelsen. I praksis betyr dette f.eks. at satsing på teknologi i undervisningen må inn i strategiplan – dette er det vi vil satse på framover. Skolen må kunne tydeliggjøre sin visjon (hva vil vi oppnå), og de må si hva slags målsettinger man har og hvordan man har tenkt til å komme dit. Kanskje er utprøving av ulike typer teknologier en del av aktivitetene som ligger i strategiplanen – aktiviteter som skal føre fram til en konklusjon som sier noe om vi skal satse på den ene eller andre typen teknologi. Alternativt kan man tenke seg at utprøvingen gir som resultat at dette fungerte dårlig – og da må man finne ut hvorfor; valg av feil teknologi, for lite kompetanse, for lite forberedt osv. og hva man i så fall tenker man skal gjøre videre.

Mange piloter settes i gang av en ildsjel eller i form av at man får utlevert på lån et sett med utstyr av noe slag. Problemet er hvis man ikke vet hva man skal måle av effekt. Det er ingen vits i å ha stoppeklokke dersom det er høyde man skal måle, da vil konklusjon bli at dette fungerte dårlig. Man må tenke på hva som skal bli bedre gjennom å ta i bruk teknologi – ikke bare prøve ut uten mening. Dette er kamikazepiloter – dømt til å gå i bakken og kanskje ta med seg andre på veien («det var det vi sa, teknologi i klasserommet er bortkastet» – mye tyngre å gå i gang med nye forsøk senere da).

Stikkordene blir derfor forankring, forankring, forankring. I tillegg; hva skal brukes, hvem skal bruke det, hva skal det brukes til (hva skal bli bedre på en eller annen måte – effekt, læringsutbytte, motivasjon o.l.) – og hvordan skal vi måle effekt. Hvordan det skal brukes er også noe man skal tenke over – er det slik at man trenger opplæring i teknisk bruk, har vi en infrastruktur hvor dette greit kan brukes eller vil vi bare få problemer med dette. Sist – men ikke minst – pedagogisk bruk, har vi klare tanker om dette?

Tenk litt slik; hvis vi har bestemt oss for at vi skal kjøre fra A til B så kan vi prøve ut om vi skal reise med bil (og hva slags bil), buss, tog, fly eller sykkel. Dersom vi bare tenker vi skal prøvekjøre en bil en dag bare for å se hvordan følelsen er så er det ikke sikkert at vi konkluderer med annet enn at den var grei å kjøre – uten at det fører til at kjøper bil eller reiser noe sted likevel. Det kan jo også skje at vi kjøper og faktisk reiser til B i etterkant – bare fordi vi kan, men da er det teknologien som styrer oss og ikke omvendt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s