Archive for november, 2013

Sikkerhet på nett

I dag har jeg laget en presentasjon med utgangspunkt i en quiz hos staysecureonline.com – og hvor jeg har lagt på noe norsk tekst. Den kan også sees i sammenheng med ressursen «Hva gjør du nå» som ligger på portalen Digital Dømmekraft, og blogginnlegget «Frykt er en sterk motivator».

Prøv først å finne ut hvilken side du ville valgt, og gå deretter til neste slide for å se om du hadde rett:

25.11.13 at 01:38 4 kommentarer

En stor avsløring fant sted da jeg var i Bodø

De siste dagene har jeg tilbragt i Bodø, sammen med noen fantastiske lærere – engasjerte, motiverte og svært hyggelige. Der jobber de med problemorientert læring (PBL), noe som jeg synes er spennende.  Oppfølging etter disse to kursdagene blir det også – man har satt av fellestid til å jobbe videre, og jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er at ledelsen setter av tid og at strategien om dette er forankret i toppen.

At Alstad Barneskole er langt fremme i å tenke problemorientert læring og teknologi kan f.eks. videoen under illustrere. Roar Kristiansen viste oss hvordan elever har jobbet digitalt i samfunnsfag – og jeg syntes dette er noe som flere burde se – sjekk derfor denne lenka. Jeg ble rett og slett imponert over hva elevene hadde fått til.

Vi hadde også en teachmeet, og jeg tror at det må være den tredje i Norge hvis jeg ikke tar helt feil. Der fikk jeg høre noen flotte innlegg, blant annet en stor avsløring fra Anne Kristiansen fra UiN, og som jeg bare må dele med dere.

reinDet handler om reinsdyra til julenissen. Mange kjenner nok til forhistorien med diktet «A night before Christmas» hvor vi møter de åtte opprinnelige reinsdyrene som trekker nissens slede. Senere blir historien bygd på med Rudolf – som er den som da trekker fremst. Den vanligste oppfatningen er at dette er reinsbukker. Anne kunne derimot avsløre at det var nok ikke Rudolf vi ser avbildet sammen med andre bukker, det må være Rudolfa – reinsdyrene som trekker sleden må være simler (hunnrein) fordi bukkene feller gevirene før jul! Jeg siterer fra Wikipedia:

tarmBegge kjønn feller geviret årlig, men bukkene er først ute og feller det i november/desember. Når brunsten er over har ikke bukken lenger behov for geviret. Dette er praktisk for den kalvebærende simla, som da blir den dominante i matfatet og enkelt holder bukker og andre ikke kalvebærende dyr unna. Hun feller først geviret etter at kalven er født i mai/juni neste år. Oppdatert; nye opplysninger har kommet om dette – se kommentarfeltet under…

I forbindelse med historien hadde hun også med seg reinsdyrhorn som vi fikk kjenne på og føle vekten av – og hun kommenterte også hvordan det måtte være å bære med seg noe så tungt samtidig som man skulle ut og jakte på damene. Dere vet ikke hvor heldige dere er karer, som slipper slike utfordringer 🙂

Anne hadde også et annet foredrag, mine tarmer, som også var spenstig og en veldig god måte å vekke interesse på. Hun hadde rett og slett strikket tarmsystemet for å kunne illustrere hvor mye det faktisk var plass til inni oss og hvor lang tarmen faktisk er. Det var bare så kult! For en måte å introdusere elevene for tema.

På bildet ser dere starten på tarmsystemet hengende nedover – det er tunge (den røde i enden) med spiserøret. Dere ser tynntarmen som strekker seg ut av bildet, og i midten finner vi lever, magesekk og galleblære. En ide for andre kanskje?

23.11.13 at 00:11 2 kommentarer

Teknologi i undervisningen – høna eller egget?

De siste ukene har jeg noen betraktninger rundt dette med å bruke teknologi i undervisningen, og jeg har en mistanke om at det er flere som ikke helt har skjønt hva som kommer først og sist når man skal planlegge undervisning – og i alle fall ikke når teknologi blir et element. Jeg lagde derfor dette helt enkle flytskjemaet for å illustrere, sterkt preget av tankegangen om baklengs planlegging (backwards by design). Trykk på bildet for større utgave.

flytskjema undervisning

Noe av det jeg har observert tyder nemlig på at man starter med verktøyet og tenker hva slags aktivitet skal vi bruke det til. Dette gir ofte dårlige undervisningsopplegg. La meg gi noen eksempler;

Man tenker at man skal jobbe digitalt og at elevene derfor skal lage en presentasjon i et spesielt program (f.eks. PowerPoint, Prezi, iMovie, Moviemaker, Photostory osv). Vurderingskriteriene går f.eks. da på at man skal lese inn en tekst og bruke bilder i presentasjon for å fortelle om et tema. Jeg har sett og hørt eksempler på akkurat dette i fagene RLE og naturfag den siste tiden. Problemet er at oppgavene ofte da går på å beherske teknologien i det formål å gjengi noen fakta fra valgte tema. Læringsmål er ikke tydelig uttrykt, og selv om elevene kan bli ganske engasjerte i et slikt arbeid er det – i forhold til læringsutbytte – ganske bortkastet tid. Teknologi skal man bruke når det gjør undervisningen bedre – i form av mer effektiv eller at man får større læringsutbytte. I disse tilfellene har man startet med å lage aktivitetene med tanke på bruk av et spesielt verktøy. Utover at det er rene ferdigheter man da øver, og i beste fall kan få inn noe basiskunnskap er dette oppgaver som ligger langt nede på taksonomiskalaen – de handler om å gjengi noe.

I den ene klassen skulle grupper lage presentasjon rundt samme religionstema. De setter seg derfor ned, finner informasjon og noen bilder og lager en presentasjon. Alle gruppene gjør omtrent det samme. De kunne egentlig oppnådd samme læring gjennom å lese i læreboka – i alle fall er det det jeg tenker når jeg observerer dette. Jeg kommer med noen forslag; hva med å sammenligne denne religionen med andre religioner – hva er forskjellene? Hva er det som dere spesielt vil framheve som bra ved denne religionen? Er det noe dere finner spesielt underlig ved religionen – noe dere ikke forstår bakgrunnen for – og går det an å finne noen forklaringer på hvorfor det er slik? Denne type spørsmål gjør at man jobber på et høyere nivå i taksonomiskalaen, f.eks. at man sammenligner og finner likheter og forskjeller. I tillegg utforsking (hvorfor er det slik) – og jeg tenker også at det å få fram ting man ikke forstår og prøve å finne en forklaring kan bidra til større toleranse.

En annen oppgave, naturfag, utforsking av verdensrommet. Elevene skal lage presentasjoner om månelandingen – og i sin enkleste form tenker jeg at dette er omtrent som oppgaven «skriv fem faktasetninger om…». Her kunne man tenkt seg alternative type spørsmål; velg ut tre hendelser fra utforskingen av verdensrommet og fortell hvorfor du mener disse er viktige (analysere, vurdere, evaluere), lag en tvsending/radiosending som foregår akkurat når oppskytingen (eller landingen) finner sted for å fange den voldsomme spenningen som var knyttet til dette da – og hvordan USA følte seg overlegne fordi de vant romkappløpet mot russerne, hvordan føltes det for nr 2 å gå på månen og det å ikke få være førstemann, fortell om hendelsen sett med russiske øyne (kanskje de krysset fingre og håpte på at det gikk galt?). Kanskje slike oppgaver kan bidra til litt mer forståelse av hva som skjedde og hvorfor det var så viktig da? Alternativt kan man tenke seg at man stiller spørsmål med; hvorfor er vi så opptatt av månen og det å utforske verdensrommet – what’s in it for me?

Med elevenes forutsetninger mener jeg her; tenk at du finner ut at fornuftig aktivitet er å lese i læreboka side 8 til 14. Hvis elevene ikke kan lese er ikke dette noen fornuftig aktivitet med mindre du da først legger inn at de må lære å lese – og så kan de lese sidene i læreboka senere.

Noen viktige ting å tenke på når man skal planlegge for teknologistøttet kunnskapsbygging er;

  • alltid utgangspunkt i læringsmål, aldri i teknologi (med mindre man tenker at det som er læringsmål er å lære seg ferdigheter i bruk av enkelte programmer/tjenester)
  • vil teknologien gjøre undervisningen bedre (mer effektiv, større læringsutbytte)
  • hvis jeg skal bruke teknologi – hvilke verktøy er tilgjengelige og hvilke er mest «brukbare» (ikke alltid det er nødvendig med en spikerpistol, noen ganger holder det med hammer + alltid bedre med hammer enn sag hvis man skal slå i spiker)
  • avgrensing – tenke på tidsrammer i forhold til utbytte. Skal man lage noe som tar lang tid (f.eks. animasjon, stopmotion osv) så bør også læringsutbyttet stå i forhold til tiden man bruker

18.11.13 at 13:04 Legg igjen en kommentar

En ungdomsskoleelev stiller spørsmål

I dag fikk jeg en epost fra en ungdomsskoleelev som lurte på om jeg kunne svare på noen spørsmål. Eposten var slik:

> Hei Eva
> Vi vil veldig gjerne spørre deg noen spørsmål om hva du syntes om digitallæring og nettsteder som er bra for akkurat dette.

> Spørsmål: 1. Hva syntes du om digitale verktøy i undervisningen?
>           2. Tror du elektroniske verktøy kan øke mer læring blant   elevene?
>           3. Hva kan være grunnen til at man lærer bedre?

Det er klart man svarer ungdommer som stiller spørsmål, i alle fall mener jeg at man skal det – og svarte derfor dette:

Digitale verktøy er noe dere kommer til å møte i arbeidslivet, og da er det viktig at dere har noen basiskunnskaper om hvordan teknologi kan brukes – selv om vi også vet at teknologien endres raskt. De programmene og utstyret dere bruker i dag vil nok være utdatert før dere begynner i jobb, men likevel er det viktig å se hvordan vi kan bruke teknologi for å lære oss nye ting og også for å være deltaker i samfunnet. Det å være deltaker i samfunnet handler f.eks. om at man kjøper billetter elektronisk, man er sin egen «banksjef», man handler andre varer på nett, valgordningene blir elektroniske, mange offentlige tjenester krever at man henvender seg digitalt, man jobber sammen og må lære hvordan man kan jobbe sammen og kommunisere digitalt osv.

Jeg tror at digitale verktøy kan gi mer læring i form av at man kan finne mye mer informasjon digitalt enn analogt (mye å finne på nett selv om det krever at man vet hvordan man skal gjøre gode søk og hvordan man skal organisere informasjonen), det er enklere å få struktur (bedre å ha en OneNote-blokk hvor man kan samle informasjon over flere år og bruke søkefunksjon enn å ha med seg mange kladdebøker i sekken), man kan eksperimentere og undersøke ting som vanligvis ikke er mulige (f.eks. simulere hvordan stjerner blir dannet eller hvordan ulike typer giftstoffer virker inn på organismer). Mange ganger vil man finne informasjon i ulike formater, f.eks. at man kan se video eller høre noe framfor bare å lese om det og se stillbilder. Det er nok mange som synes de lærer bedre på den måten. Teknologien kan også gjøre at noen oppgaver kan automatiseres. Man trenger f.eks. ikke regne ut alt på papir lenger – mye kan gjøres i datamaskinen og så får man fram både svar, framgangsmåte og kanskje en form for visuell framstilling (tall-linje, diagram) som kan være til hjelp når man skal tolke dataene i f.eks. regnearket.

Veldig hyggelig når eleven i etterkant skriver til svar;

Tusen tusen takk. Dette hjalp virkelig. Nå har vi endelig et ekspert argument på lager.

15.11.13 at 16:46 Legg igjen en kommentar

Her er skolene jeg skal være mentor for

Som jeg nevnte kort tidligere skal jeg være coach i Mentorskole-programmet til Microsoft framover. Vi er totalt 13 stk som er utplukket på verdensbasis, og jeg er da den eneste fra Norge. Fra Norge er det også en skole som er plukket ut til å være med i dette programmet; Skjetten skole – gratulerer. En liten kommunikasjonssvikt førte til at jeg trodde jeg skulle få jobbe med Skjetten, men de har fått tildelt en annen mentor som helt sikkert er flink og kan hjelpe dem med å bli en mer innovativ skole.

For meg blir det i alle fall spennende å jobbe med disse skolene det nærmeste året:

Broadclyst   Community Primary School United Kingdom
Collège   Giroud-De-Villette France
Erich-Gutenberg-Berufskolleg Germany
ORT Daniel   Mayer France
Schloss   Neubeuern Germany
Twickenham   Academy United Kingdom

 

Her er forresten alle skolene som er valgt ut til å få delta i Mentorprogrammet sortert etter land:

Escuela   Publica Digital Albert Einstein Argentina
Campbelltown Performing Arts High School Australia
East Butler   Primary School Australia
Immanuel   College Australia
Waggrakine   Primary School Australia
Naziria Naymia   Mahmudia Madrashan Bangladesh
Sint-Lievenscollege Belgium
ETE Cícero   Dias – NAVE Recife Brazil
GENTE- Gin Exp   Novas Tecnologias Educac. Brazil
Appleby   College Canada
Ecole   secondaire Cavelier de LaSalle Canada
Saint John’s   School Chile
 Beijing Chenjinglun High School China
 Zibo Huantai Experimental School China
Chongqing   Yucai Middle School China
Guangzhou   Dragon Group Bohai school China
Shanghai   Fushan Zhengda Foreign Language Primary School China
Kolossi   Primary School Cyprus
Kjellerup   -Vestre – Virklund Schools KVV Denmark
NOTRE DAME   SCHOOL Dominican Republic
Montebello   Academy Ecuador
Port Said   International Schools Egypt
Viherkallion   koulu Finland
Collège   Giroud-De-Villette France
ORT Daniel   Mayer France
Erich-Gutenberg-Berufskolleg Germany
Schloss   Neubeuern Germany
26o & 29o   Δημοτικά Σχολεία  Αχαρνών Greece
The HKIEd   Jockey Club Primary School Hong Kong
R N Podar   School India
Rayat   International School India
Springdales   School, Pusa Road India
The PSBB   Millennium School, OMR India
Uttam School   For Girls India
Ratoath   College Ireland
Iskan Aljamea   School Jordan
Aga Khan   Academy, Mombasa Kenya
Public   Secondary School Dhour Shweir Lebanon
Kolej Tun Datu   Tuanku Haji Bujang Malaysia
St Paul’s   Bay Malta
SARM State   Secondary School Mauritius
Mohamed 5 High   School Morocco
Basisschool   Klinkers Netherlands
Limes   Praktijkonderwijs Netherlands
Baradene   College of the Sacred Heart New Zealand
Government   Secondary School Jabi – Abuja Nigeria
Ashfield Girls   HS Northern Ireland
Skjetten   skole(official) Norway
Roots   Millennium School Pakistan
Radom   Technical School Poland
1 Agrupamento   de Escolas de Freixo Portugal
Colégio Monte   Flor Portugal
Escuela del   Deporte de San Juan Puerto Rico
Grigore Moisil   National College Romania
NASLEDNIK Russia
Educational   Center №1329 Russian Federation
Eureka-Development   School Russian Federation
Moscow High   School#548 «Tsaritsyno» Russian Federation
School no 81 Saudi Arabia
Osnovna škola   «Mihajlo Pupin» Serbia
Chestnut Drive   Secondary School Singapore
Radin Mas   Primary School Singapore
St. Hilda’s   Primary School Singapore
Zavod Antona   Martina Slomška Maribor Slovenia
Brescia House   School South Africa
Marti Sorolla Spain
Rodengymnasiet Sweden
Haidong   Elementary School Taiwan
Gayaza High   School Uganda
Zalishchyky   State Gimnasia Ukraine
Cambridge   International School United Arab Emirates
Broadclyst   Community Primary School United Kingdom
Twickenham   Academy United Kingdom
Birmingham   Covington School United States
Dunbar High   School United States
Forest Ridge   School of the Sacred Heart United States
Great Falls   Elementary School United States
McGlone Elementary United States
Sammamish High   School United States
The Olympia   Schools Viet Nam

14.11.13 at 17:10 Legg igjen en kommentar

Noen av dagens tweets som fikk meg til å tenke

Som de fleste vet eller har forstått pleier jeg å følge med på Twitter for å se litt hva som skjer rundt omkring i verden, for å få gode tips til informasjon om IKT, skole, utdanning og for å ha noen å spørre om ting eller diskutere med. Det er alltid mye godt å hente her.

Nå er det ikke sikkert at jeg har fått med meg alt som har blitt sagt rundt temaene her, men noen tanker måtte ned «på papiret»:

I forbindelse med SDU13 på Lillestrøm fanget jeg opp noen tweets som handlet om at læreboka var død, at det var de siste trykte lærebøker vi så nå om dagen. Dette har ført til diskusjoner som at det er ikke digitale lærebøker vi trenger, men digitale læringsressurser – og om lærebok virkelig er så dårlig.

Nå har vi hatt lærebøker lenge, og mange av oss har faktisk blitt «gangs menneske» selv med disse. Det at lærerens bruk av læreboka er avgjørende tror jeg er viktig som argument – det er en forskjell på å bruke den som et oppslags/informasjonsverk i sin undervisning og det å følge den slavisk fra side 1 til siste side bare for å være sikker på at alle har lest det de skal lese om et tema. Slik må det også være om man får digitale ressurser, det er lærerens bruk av dem som er avgjørende. Boka har noen ulemper som vi i dag kan fjerne; den er lineær, den er ikke audiovisuell osv. Dagens unge er vant til multimodalitet og da må man nok også tilpasse læringen til dette. Det jeg synes man i så fall må passe på er; dagens bøker oppfatter jeg som stort sett å være i de laveste sjiktene av taksonomiskalaen – de gjengir informasjon, til en viss grad tolker informasjon – men hvor har det blitt av analyse, syntese og evaluering. Hvor kommer diskusjonene inn? Er det i oppgavedelen – og er oppgavene gode nok? For øvrig har jeg et inntrykk av at når det gjelder digitale læringsressurser så blir disse ofte målt slik; er de gratis, slipper vi å laste ned – og da tenker jeg at vi begynner i feil ende.

En annen sak som kom opp var i hvilken ende man skal planlegge undervisningen. Jeg så at noen mente det måtte starte med mål, andre mente med elevenes forutsetninger. Personlig, og jeg får igjen minne om at jeg ikke er lærer, så mener jeg at det opplagt er målet som er viktig. Hva er det man skal ha lært når man er ferdig og hvordan gjenkjenner man dette – det må være utgangspunktet. Deretter må man ta hensyn til elevenes forutsetninger og interessert når man skal planlegge aktivitetene som skal føre fram til dette målet. Enkelte vil da få noen utfordringer i forhold til hva som er tilgjengelig av ressurser når man planlegger aktivitetene. Man kan tenke seg min vanlige analogi om husbygging som kan se ut som lista under, men jeg tenker at for å finne ut at man trenger hus og noe om ulike hustyper så trenger man kanskje noen basiskunnskaper også, f.eks. i form av læringsressurser på noen måte (basiskunnskap):

  • Først finner man ut at man må bygge et hus for å beskytte seg mot værkreftene (intensjon i kompetansemål)
  • Deretter må man finne ut hva slags hus man skal bygge ut fra sine behov (mål) og hvordan det skal se ut (vurderingskriterier)
  • Så kan man planlegge aktivitetene (grave ut tomt, legge ned vann/avløp, støpe plate osv) – og man kan legge inn sjekkpunkter (milepæler) for å se om man går i riktig retning
  • Her må man også tenke på at de som skal utføre aktivitetene (elevene) har forutsetninger for å klare arbeidet eller om man må begynne på et lavere nivå enn man hadde tenkt (hvis man aldri har brukt en hammer må man kanskje øve litt på dette før man starter husbygging). Utfordring hvis man tenker at dette er farlig våpen (stenge tilgang til deler av nett eller forby mobil/brett i timene).
  • Utfordringen er dersom man ikke har materialene man trenger (læringsressurser) – det er ikke lett å bygge hus dersom du f.eks. ikke har tilgang til sag og hammer. Man kan også tenke seg at det er problematisk om man må blande betong for hånd fordi det ikke er vei fram til tomta slik at man kan bestille all betong fra bil (dårlig infrastruktur)

14.11.13 at 14:45 2 kommentarer

Selvfølgeligheter

Det slår meg mer og mer når jeg enten er på konferanser eller følger andre på stream at det er mye selvfølgeligheter som presenteres. Jeg er nok også skyldig i det selv – og skal forsøke å unngå dette framover.

Det jeg snakker om er utsagn fra scenen som

  • skolen er en levning fra den industrielle revolusjonen
  • samfunnet endres og blir stadig mer digitalisert
  • vi skal utdanne elever til en framtid vi ikke vet hvordan ser ut
  • vi må satse på kreativitet og utforskning i skolen
  • vi må lære hvordan vi skal ta i bruk teknologi
  • lærebøkenes tid er over, nå kommer de digitale ressursene
  • behovet for arbeidskraft endres
  • elevene må læres opp til å lære (livslang læring) fordi de vil bytte jobb oftere, teknologien endres raskt, vi får nye arbeidsoppgaver
  • måten elevene blir vurdert på skiller seg kraftig fra hva de il oppleve i arbeidslivet
  • osv, osv, osv, osv

Dette er ting «digitalmenigheten» kjenner godt til allerede så vi trenger ikke lenger å fortelle disse tingene til hverandre. Skal vi fortelle dem må det i så fall bli til nye målgrupper – de som ikke har hørt det ennå. Det jeg savner mest er kanskje noe som;

  • hvordan skal vi sørge for at elevene lærer å lære
  • hvordan skal vi forholde oss til nye teknologier slik at vi har en mulighet til å utnytte fordelene det vil gi oss og elevene
  • på hvilke måter skal vi sørge for at skolen ikke lenger blir en levning fra den industrielle revolusjon – hvilke tiltak må settes inn lokalt, nasjonalt og globalt
  • vi vet at elevene må lære samarbeid, problemløsning, kreativitet, utforsking, nettikette, nettvett, informasjonssøk og organisering osv – hva gjør vi for å nå målet

Dette er ting jeg skal holde i hodet i mine framtidige foredrag tenker jeg.

 

 

14.11.13 at 11:00 2 kommentarer

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,944 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry