Archive for oktober, 2013

Liten oppsummering og et par boktips

Da var jeg hjemme etter en hektisk uke hvor jeg først har vært i Vågå. Det var faktisk her på flyplassen når jeg kom hjem at jeg ble klar over at det var blitt omtalt i lokalavisa – og så får jeg si at det å bli kalt «datanerd» var litt nytt å se på trykk for min del, og at jeg ikke sa noe om at det var skoleledelse som måtte til når det var uro i klasserommet – der sa jeg klasseledelse. Det jeg derimot sa om skoleledelse var at endringer krever forankring i toppen. Fort gjort å ta feil når man er journalist 🙂 Uansett var det en hyggelig dag og mange trivelige lærere og skoleledere som var på besøk for å se hva de hadde fokus på i Vågåskulen. Jeg var her med Atea, og vi fikk også ta del i en liten verdenspremiere – de presenterte sin nye skoleportal akkurat her og akkurat da.

Fra Vågå til Larvik gikk turen videre, og for min del  var oppdraget der et foredrag på «Begeistringskonferansen» som er i regi av Vestfold fylkeskommune. Jeg snakket her om digital dømmekraft. 500 lærere var påmeldt og så vidt jeg kunne se måtte det ha vært godt planlagt for ting gikk greit gjennom dagen. Kudos til arrangørene for dette. Flere kjente fjes å se – vi er nesten som en stor familie etter hvert.  Jeg traff også noen twitterkjente som jeg ikke har møtt IRL før – alltid hyggelig! På konferansen hadde jeg gleden av å høre på Elisabeth Staksrud fortelle om barn og medievaner – og hun er alltid artig å høre på, i tillegg til at hun presenterer svært relevant og nyttig informasjon om temaet. Noe av det hun spurte lærerne om var om de kunne tenke seg å legge ut nakenbilder av seg selv på nett. Hun spurte om noen trengte lenger betekningstid, noe de fleste ristet på hodet av. Elisabeth sa at for de aller fleste av oss ville vi, uten å tenke oss nøye om, komme til svaret nei. For oss er det en automatisert prosess, men det som er litt mer skremmende er at hvis du stiller samme spørsmål til en 15-åring er risikoen til stede for at tenåringen faktisk tenker seg om, de veier for og mot. Vi må derfor lære dem opp til noen slike automatiserte responser. I enkelte tilfeller er tenking farlig. Elisabeth tipset meg om at hun var kommet med ny bok – og den har jeg selvfølgelig alt kjøpt og lest. Mye god informasjon fra forskningsprosjektene som hun har holdt på med – og boken heter «Digital Mobbing». Anbefales! Takk også til @hennlund som var vennlig nok til å kjøre meg til Tønsberg hvor et kveldsmøte med FU i Nøtterøy kommune stod på planen. De planlegger nå et storforeldremøte hvor tema skal være – og det er neppe en overraskelse – digital dømmekraft.

En liten prat med @turboluth fører meg videre til neste tips; boka «Jævla Drittsystem!» av Jonas Søderstrøm. Undertittelen er; hvordan IT-systemer kan ødelegge arbeidsdagen og hvordan vi kan få tilbake kontrollen. Boka er humoristisk på mange måter selv om tema er alvorlig. Forfatteren kommenterer blant annet det at mange arbeidsgivere mener at arbeidstakere ikke trenger opplæring i datasystemene fordi de er vokst opp med teknologi – så derfor får de ikke opplæring. Da sier forfatteren; jo, men de har også vokst opp med lekebiler – uten at de derfor får kjøre bil uten tilstrekkelig med kjøreopplæring likevel.

Denne ukas turer sluttet med nok et Atea-arrangement, en iPad-samling i Oslo. Også der var det digital kompetanse og digital dømmekraft som var mine temaer – veldig hyggelig opplevelse dette også. Nå er det oppgavelaging før uka er omme – og før det er ut på nye turer neste uke. Da går veien min til Hundsund – teknologiungdomsskolen på Fornebulandet – og deretter Bore skole på Jæren.  På begge disse stedene er det gjennomgang med både elever, lærere og foresatte om det å presentere seg på nett, ytringsansvar og etiske dilemmaer man kan stå overfor.

Minner ellers om konferansen 27. november om iktplan.no i Oslo – mer info på denne lenka.

 

31.10.13 at 21:53 1 kommentar

Noen refleksjoner fra de siste ukenes konferanser

Da var jeg tilbake i heimen igjen noen dager før jeg skal ut på reise igjen, og med mange inntrykk fra de siste ukene. Som alltid er det hyggelig å møte gamle bekjente og gjøre nye – gruppen av digitale lærere (også kalt «menigheten») er nesten som en stor familie. Utfordringen er som vanlig; hvordan skal vi nå de som ikke er medlemmer av menigheten?

Noe av det som er deilig ved å komme hjem, rent bortsett fra familie og venner, er å få et fungerende (eller relativt godt fungerende) nett. Jeg har dessverre vært nødt til å sitte på nettverk som har vært usedvanlig trege – og i enkelte tilfeller vært nødt til å bruke mobiltelefonen for å få tilgang ut. Det er for dårlig i et av verdens (eller verdens) rikeste land. Dessverre er det dette som gjenspeiler seg i skole-Norge også – ting fungerer ikke slik det skal fordi infrastrukturen er for dårlig, og da blir det å bruke teknologi mer tidkrevende og frustrerende enn godt er.

I forrige innlegg skrev jeg litt om frustrasjoner over at ting går seint, og det mener jeg fortsatt. Noen tok faktisk til orde for at det kanskje var bra at endringer tok tid, noe som forundrer meg ganske mye. Kanskje de mente at da slapp man å gjøre tabber og at man fikk tid til å planlegge godt – men hadde skolen vært en del av det private næringslivet tror jeg nok at skolen hadde gått konkurs for lenge siden med en slik tankegang. Man glemmer nok litt at det handler om dagens unge – at de skal få muligheter til å utvikle seg til sitt fulle potensiale. Rektor Nina på Hundsund kom derimot inn som et friskt pust i debatten – hun mente at dersom det var slik at teknologien var så vanskelig at man måtte sende lærere på kurs, ja da måtte teknologien gjøres enklere. Godt sagt syntes jeg.

Vi vet jo faktisk en del og da må vi kunne dra nytte av dette. SMIL-rapporten har jeg vist til tidligere, og jeg fikk repetert innholdet forrige dagen. Den sier at det er en del redskapskompetanse, men at det mangler en god del på pedagogisk bruk av IKT. IKT-senteret har også intervjuet nyutdannede lærere – og disse lærerne sier at de lærer alt for lite om dette i sine utdanninger. Det må det gjøres noe med, og selv om teknologien utvikler seg hele tiden kan vi ikke vente til den liksom er «ferdig» – det blir den likevel ikke. Endringene skjer så raskt at man kan ikke sette noen mal for dette, men man kan legge til rette for at man har nok basiskunnskap når det gjelder tankegang rundt ikt-bruk at man skal kunne klare å tilegne seg nyere teknologi etter hvert som den blir tilgjengelig.

Jeg synes ikke at det er spesielt spennende å se at man mener at det kommer ting som BYOD (Bring Your Own Device), samarbeidslæring, 3D-printing, MOOCs (Massive Open Online Courses), Learning Analytics osv. Dette vet vi jo kommer. Spørsmålet er hva vi skal gjøre med det.

Learning Analytics har jeg omtalt mange ganger tidligere, og jeg mener fortsatt at det største problemet er at man rapporterer for å rapportere og ikke for å gjøre endringer (dersom det er nødvendig). Det er slik det brukes i andre virksomheter. Tenk om en næringsmiddelbedrift fant ut at befolkningen drakk mindre brus og mer vann – uten at de selv la om sin produksjon for å tilfredsstille de endrede ønskene i befolkningen. Svaret er vel gitt?

BYOD er sannsynligvis den eneste muligheten til å få noe fortgang i teknologibruken i grunnskolen – skal vi vente på at skolene skal ha råd til å kjøpe inn maskiner tror jeg vi må vente lenge (med mindre det blir store statlige overføringer), og jeg tenker det er bedre at skolen bruker pengene til å bygge robuste systemer slik at tilgangen til nett blir mer stabil og med større båndbredde enn de fleste har i dag.

MOOCs får man like eller mislike – men at de kommer for fullt er jeg ikke i tvil om. Det har vært en eksplosiv vekst bare det siste året. Kanskje svinger pendelen litt igjen her? Før (altså når jeg begynte å jobbe) var det kanskje mest fokus på realkompetanse (hva du kunne), deretter ble det mer fokus på formalkompetanse (les: studiepoeng) – og kanskje nå vil man være mest opptatt av hva slags kompetanse man tilegner seg selv om det ikke alltid gir studiepoeng? Livslang læring er ett begrep som stadig dukker opp og hvor MOOCs kanskje kan spille en stor rolle? Arbeidslivet endrer seg på flere måter – ikke bare er det slik at man bytter jobb oftere (gullklokka på vei ut), men teknologien gjør også at måtene man jobber på også er i stadig endring. Enten tilpasser man seg eller så er man ute av arbeidslivet (tror jeg).

3D-printing tenker man kanskje på som en buzzsak, men den førte til noen tanker som var ganske besnærende eventuelt urovekkende alt etter som man ser det. Arne Krokan viste i sitt foredrag hvordan man f.eks. kunne tenke seg «å printe» ut en enebolig. Han viste også eksempel på at man kunne printe ut våpen eller droner. Spørsmålet om når et våpen er et våpen er noe å tenke over; hvis man printer ut delene uten å sette dem sammen – tar man da med seg et våpen? Hva hvis man har en datamaskin, printer og tegning for å printe ut våpen – har man da et våpen? Dronene kunne man bruke for å f.eks. sette ut militære helikoptre, så hvorfor bruker man da så mange kroner på å kjøpe slike når de er så lette å slå ut? Diskusjonen dreide deretter over på noe langt mindre voldelig. En oppvaskmaskin som hadde sluttet å virke var tema, og gjennom uformell læring (les: youtube) kunne det slås fast at det var hovedkortet som var ødelagt. Med en 3D-printer kunne man selvfølgelig skrevet ut et nytt, men hvorfor ikke bare skrive ut en helt ny oppvaskmaskin – eller kanskje enda enklere; skrive ut nye tallerkener etter behov? Kanskje i et materiale som var biologisk nedbrytbart, kanskje noe som faktisk kunne brukes som gjødsel? Slike tankespinn må man gjøre seg – det er slik man skaper nye ideer og fremmer kreativitet, det er slik ny virksomhet oppstår.

Samarbeid – også på tvers av landegrenser – vil vi nok se mer av. Det er en naturlig utvikling tatt i betraktning at teknologien gjør verden mindre/mer tilgjengelig. Samarbeid vil være en viktig ferdighet. To hoder tenker bedre enn ett heter det i det gamle ordtaket – og det er helt riktig. Hvorfor ser vi ikke mer av dette i skolen – også når det gjelder å vise sin kompetanse (les: eksamen)? I går ble det stilt spørsmål ved hvor mange forbindelser som kunne oppstå hvis man tok utgangspunkt i antall tilstedeværende på konferansen – det var ganske mange. Tenk på hva man kan oppnå når mange snakker sammen – jeg vet i alle fall at jeg har oppnådd noe for å komme i retning av min målsetting gjennom å snakke med flere av deltakerne de siste dagene. Jeg liker også tanken som Arne K kom med i forhold til å bruke f.eks. 1 milliard av bistandsmidlene til å lage en virkelig god «skyskole» – og hva som da skulle kunne oppnås gjennom å sørge for å spre kunnskap. Wikipedia gjør noe av denne kunnskapsspredningen allerede, men tenk hvor mye en «skyskole» kunne gjort for fattige rundt omkring i verden – eller for unge i Norge for den delen, en skole uavhengig av tid, sted, kultur, sosiale forskjeller, økonomisk status, alder, kjønn osv. Kan det ikke bare settes i gang? Jo før, jo heller!

Andre «emerging Technologies» som det heter på fint, er også ting som nye materialer – f.eks. at vi kler på oss teknologien som en integrert del av hverdagen. Teknologien har kommet for å bli, og den kommer bare til å bli mer avansert. Vi må sørge for å være i fremste rekke når det gjelder å utnytte mulighetene – og da kan vi ikke bare sitte og tenke.

Alt dette har fått meg til å tenke på et helt annet profesjonsområde, nemlig helse. Jeg føler meg fristet til å lage noen analogier; vi har ikke sykehus for at legene skal ha en jobb. De er der for å hjelpe pasientene med å få et bedre og lengre liv (kanskje til og med noe lykkeligere om mulig). Skolen er på samme måte der for elevenes skyld, og læreren er den profesjonelle. Ville man tenkt seg at leger skulle bruke utstyr som var utdatert eller som ikke holdt seg oppdatert på nye metoder? Ville man forventet at en kirurg skulle jobbe helt alene? Hvorfor legger man da ikke bedre til rette for at lærere skal få det beste som er på markedet av teknologi slik at de kan få gode forhold til å utøve sin profesjon? Nei, det blir ofte sett på som en (unødvendig) utgiftspost. Her må det også sies at jeg av og til møter lærere som ikke er interessert i å utvikle seg heller, de synes nok blodigler er den beste metoden fortsatt (for å holde meg til analogien). Hvis resultatet er dårlig, la oss si en kirurg som tar livet av en del pasienter eller til stadighet amputerer feil ben, ja da ville vi nok reagert kraftig. Den kirurgen ville vært nødt til å bli bedre eller måttet finne seg annet arbeid, i alle fall ville det blitt reagert. Er det for langt å trekke sammenligning til lærere som ikke fungerer i sin jobb og hva slags konsekvenser det ser ut til å ha? Jeg vet ikke helt om jeg tør. Vi har fritt sykehusvalg, men ikke fritt skolevalg – selv om vi vet det er forskjeller mellom skoler. Er løsningen spesialiserte skoler, private skoler – eller skal vi holde på en form for likhetstanke? Vi må i alle fall ikke glemme at det er vår framtid vi snakker om – vi må investere i barna skal vi opprettholde velferdsstaten. Karakterer i skolen har vært tatt opp i valgkampen – med både tilhengere og motstandere. Jeg synes fortsatt sammenligningen med at formativ vurdering er å sammenligne med legen som stiller diagnose og kan foreskrive en behandling, mens summativ (les sluttkarakter) er å sammenligne med obduksjon (pasienten er død, intet mer å gjøre annet enn å finne ut hvorfor – og da er det litt i seneste laget).

24.10.13 at 00:26 Legg igjen en kommentar

Noen frustrasjoner

Jeg har vært avgårde på flere konferanser de siste ukene, sist i dag på IKTsenteret sin om Læring for framtiden.
Det som slår meg mer enn noe annet er at man fortsatt snakker om hvordan man skal finne gode praksiser slik at man får endret lærerutdanningene – og man har et tidsperspektiv på 5 (+5) år for dette arbeidet (Senter for fremragende undervisning). Jeg synes vi har holdt på ganske lenge med å prøve å få god pedagogisk digital bruk inn i skolene – og jeg kan ikke forstå at vi da skal finne opp mye av hjulet på nytt og rett og slett komme i gang. Det er mange erfaringer fra både inn- og utland man kan trekke nytte av – og dette med teknologi er heller ikke helt nytt. Selv begynte jeg å bruke datamaskin i forbindelse med jobb i 1983! Hva er det da vi venter på? Er det noe her jeg ikke ser som tilsier at dette skal ta så veldig lang tid?

Vi snakker om visjoner, vi vet noe om hva som kommer framover – det er også mye vi ikke vet. Men skal vi vente på at vi vet alt da er vi for sent ute. Det blir som å vente på hvor fotballen havner før vi beveger oss, og da er resultatet gitt. Vi må bevege oss i den retningen vi tror ballen vil komme, og så får vi finne oss i at vi av og til løper i feil retning.

Vi setter i gang piloter, og ofte blir det bare piloter. Det blir, for meg, litt som budsjettkrisen i USA. Nå stod statsapparatet stille i 2,5 uker – en beregnet kostnad på 140 milliarder ..resultatet er at de nå bare har utsatt problemet til februar, ingenting er endret – kun mer kostnader på en allerede belastet økonomi (med mindre man mener at lønninger spart veier opp for kostnadene – frustrasjonene til de tvangspermitterte derimot er nok derimot ganske stor).

Vi har kursing og etterutdanning, man sier at utdanningen skal bli lengre – men skal det da være mer av samme? Studenter på lærerutdanningene er i snitt ikke så veldig fornøyd med opplæring i forhold til digital dannelse. Jeg snakket med noen fra en lærerutdanning i forrige uke og ga uttrykk for min frustrasjon. Tilbakemeldingen jeg fikk var at det var så kort tid og så mye å lære at de så nærmest på det slik at på skolen måtte de lære teorier på en begrensede tiden de hadde, mens lærerne ville jo alltid ha tilgang til slike som meg når de først kom ut i arbeid (!). Jeg ser også at mange gode rammeverk som eksisterer, praksiser vi får med oss fra utlandet, fungerende sosiale samarbeidsarenaer osv tydeligvis er helt ukjente områder for mange av de som jobber på lærerutdanninger (og verre; de som jobber med å endre disse utdanningene eller gi rammebetingelser for dem). Hederlige unntak her også selvfølgelig – men litt frustrasjon måtte luftes her i dag.

22.10.13 at 11:00 3 kommentarer

Sitering, referering og plagiering [digital dømmekraft]

Jeg har lenge tenkt at jeg skulle lage en ressurs til kompetansemålet om sitering som ligger på 10. trinn i digital dømmekraftportalen – og nå har jeg gjort et forsøk på det. Den kan lastes ned både som pdf og PowerPoint i portalen (digital dømmekraft, 10. trinn, kildekritikk, undervisningsopplegg) – trykk på overskriften (sitering, referering, plagiering) på nettsiden lenka viser til for å få fram filene.

19.10.13 at 14:44 1 kommentar

Historiefortelling

I dag er det faktisk gjenbruk av en gammel bloggpost fra 2010, men jeg har pusset den opp litt i form av en presentasjon – og tenkte den godt kunne formidles på nytt. Det handler om det å lage historier – og jeg er litt opptatt av at sammensatte tekster faktisk skal være historier. Presentasjonen kan lastes ned som pdf på denne lenka.  

14.10.13 at 00:29 Legg igjen en kommentar

Hvis målgruppen ikke hører på deg er det du som har et problem

Jeg har kjøpt meg en ny PC og mye av innholdet fra den gamle ligger alt i skya slik at det er lett å få tak i, men dessverre er det altfor mye som ligger på harddisken også. En lengre opprydding er derfor i gang – og plutselig dukker det opp ting jeg helt har glemt. Et eksempel på dette var en PowerPoint med innholdet under. Trykk på bildet for større versjon.

13.10.13 at 01:08 Legg igjen en kommentar

Rammeverk for å lage bedre læringsaktiviteter

Tidligere har jeg omtalt rammeverket Leap21 som er utarbeidet av Microsoft, og det har nå skiftet navn og fått en ny dimensjon – og kalles nå 21CLD (som står for 21. århundrets læringsdesign). Dimensjonene som blir omtalt er samarbeid, bruk av teknologi, kommunikasjon, selvregulering, kunnskapsbygging og problemløsning. Nå har jeg oversatt og laget en OneNoteblokk for de som er interessert – den kan lastes ned her (klikk på symbolet hvor det står 21CLD). For de som ikke har OneNote har jeg også laget en pdf – den lastes ned her.

 

10.10.13 at 01:39 1 kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,969 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry