Hvordan blir barn så onde?

18.09.13 at 15:08 2 kommentarer

Spørsmålet i overskriften er det moren til Rebecca stilte  etter at datteren tok sitt eget liv på grunn av langvarig mobbing, Hun spurte også: Hvor får de hatet fra? Hvem lærer disse barna å hate, og oppføre seg sånn mot andre? Det er ikke noe nytt problem, mobbing har vi hatt lenge – jeg husker at det var tilfelle også med enkelte elever den gang jeg gikk på skolen. Problemet i dag er at man har ikke noen steder man kan gå i fred, gjennom bruk av teknologi er man tilgjengelig – også for mobbing – uavhengig av sted og tid.

Jeg må si meg enig i spørsmålene, hvor kommer det fra? Det er forferdelige saker vi leser om i mediene i disse dager. Jeg forstår heller ikke hvordan mobbere, etter å ha drevet Hannah til selvmord, kan fortsette mobbingen – da av hennes søster. Mobberne må ha lært et sted at dette er en helt grei aktivitet, i tillegg til at de fullstendig mangler empati. Jeg antar også at vi ikke kan si at enkelte barn blir født ondere enn andre, så da må det handle om at noe skjer under oppveksten – som en følge av miljø, arv og hva de opplever i samfunnet ellers.

Vi leser også om at norske barn laster ned ask.fm – som blir omtalt som mobbeappen i disse dager. Her kan man sende anonyme meldinger – som ikke bare sees av mottakeren, men også av andre venner. Det skaper en følelse av fellesskap – vi er flere som mobber.

Jeg synes det er helt forferdelig, og hva skal man gjøre? Moren til Rebecca sørget for at hun fikk bytte skole, at hun fikk psykologhjelp, stengte og/eller overvåket det som skjedde på sosiale medier – men var ikke klar over at datteren hadde profiler som hun holdt hemmelig for moren. Det var på disse at mobbingen skjedde. Erfaringen vi kan trekke ut av dette er at når vi prøver å lage teknologiske sperrer for noe som i utgangspunktet ikke er et teknologisk problem, så er det ikke sikkert at det hjelper. Teknologien er middelet, men man finner alltid veier rundt. Det er noe av årsaken til at jeg mener at det å forby mobilbruk i skolen bare flytter akkurat digital mobbing-problemet over til andre tider av døgnet – den blir ikke borte.

Barn og unge liker seg i den digitale verdenen, og det å sette sperrer eller innføre sanksjoner gjør at de mister en del av det de oppfatter som sitt sosiale liv. Det kan være vanskelig for voksne å forstå, vi vil jo bare vel. Skal vi ha noen form for reaksjon så må det i så fall være hardere konsekvenser for de som mobber andre, ikke sperre tilgang for de som blir mobbet. Mange barn mangler strategier for å håndtere ubehagelige opplevelser på nett, og noen av dem synes det er godt å blokkere de som sender stygge meldinger eller holde seg borte selv fra nettet en stund. Det er også viktig at de forstår at det å motta slike meldinger ikke er noe de fortjener, og at man må gi beskjed til voksne slik at man – om mulig – kan gripe fatt i problemet før det blir for stort. Så hvorfor gir mange ikke beskjed? Kan det ha noe med erfaringer å gjøre – at det blir bagatellisert eller man får beskjed om at man må tåle litt når man kommuniserer digitalt? Jeg mener at denne type trakassering må vi ha nulltoleranse for, men jeg hører at mange synes det er vanskelig å ta opp slike saker med f.eks. andre foreldre. Foreldre må faktisk være så voksne at når de hører at egne barn blir mobbet via nett så må de ta kontakt med mobberens foreldre – som også må være så voksne at de er med på å sette et stopper for det. Jo tidligere det gjøres, jo bedre.

Samtidig er det ikke alle voksne som tar opp med egne barn at de mobber, de angriper heller de som gir beskjed. Vi ønsker jo ikke å tro at det er våre egne barn som mobber andre, og da må det jo være et angrep og det er best å gå til motangrep med en gang. Slik tror jeg at enkelte foreldre tenker – og det er så veldig, veldig feil innstilling. Hva slags signaler gir det videre – hva slags holdninger arver barna på denne måten?

Mobbing starter ofte med at noen blir irritert over noe, og så plutselig smeller det løs. Det kan være ubetydelige ting i utgangspunktet, men vokser seg så stort og involverer så mange at det blir uhåndterlig. Jeg ser rundt meg at selv yngre barn slipper unna med å rope skjellsord, kalle andre stygge ting eller foreta små pøbelstreker uten at foreldrene reagerer. Jeg lurer på hvorfor – mener de at det ikke er så farlig, er det holdninger de selv har eller er det rett og slett uforstand og mangel på forståelse for hva barneoppdragelse er? Å sette grenser er en foreldrejobb, hvordan skal de ellers lære? Hvorfor forstår man ikke at den måten man selv oppfører seg på, de holdninger man har og hva man har av verdier arves? Mange gjør ungene en skikkelig bjørnetjeneste.

Gode holdninger og forståelse for andre er så viktige personlige egenskaper at man må ha fokus på det i alle sammenhenger. Jeg tror dette er mye viktigere enn å prøve å skape hindre eller innføre forbud. Vi kan ikke akseptere at den slags aktivitet får fritt spillerom, med begrunnelser som «det er jo bare for gøy, de er jo bare barn/ungdommer eller hvem har ikke opplevd dette». Dessverre ser vi at mediene ikke er til særlig hjelp heller. Riktignok skriver de om saker som har fått alvorlige konsekvenser, som de jeg har nevnt innledningsvis, men på den andre siden ser vi hvordan fokuset er på å publisere bilder av kjendiser som dummer seg ut, karakterskildringer som kan være ganske hårreisende, realityserier hvor man enten fordummer mennesker eller hvor de gjennom intriger og konspirasjoner hevner seg på hverandre for selv å kunne vinne, hvordan politikere, næringslivstopper og andre kjendiser henger hverandre ut.

Mobberne vet ofte forskjell på rett og galt, hvis ikke er det noe adskillig mer alvorlig i veien med dem. Det de ikke innser er hvor alvorlige konsekvensene er, og de mangler opplagt empati. Det er ikke så mye hjelp i å snakke om den gylne regelen (være mot andre som du vil de skal være mot deg) hvis de ikke klarer «å gå i andres sko» – da blir det bare tomme ord. Norge bruker mye penger på antimobbe-arbeid, men er likevel på verstingtoppen – handler det om mangel på konkurranseånd, aksept for at det faktisk er lov å være god, at man må akseptere at vi  har forskjeller – og at vi i stedet synes det er bedre å nedverdige andre for å hevde oss selv?

Gode holdninger må skapes tidlig, og kanskje må også foreldre på skolebenken for å forstå at måten de reagerer på eller oppfører seg blir arvet – og i hvilken grad man kan akseptere og ikke akseptere ulike typer oppførsel? De må også lære at kommunikasjon med barna er viktig, mye viktigere enn overvåkning, når det gjelder å håndtere det digitale landskapet. Det er ikke noe bare ungene holder på med på soverommet, og som er en ungdomsgreie – vi må lære det at ikke alt er ok, vi kan ikke akseptere at de skal lære dette av andre ungdommer – voksne må til. Vi må lære ungene at de kan fortelle til oss voksne også, og det krever at man har den gode relasjonen – og vi må vise at vi tar dem på alvor. Holdningsskapende arbeid er alt en del av skolehverdagen, men når det gjelder digital mobbing viser det seg at få lærere egentlig tar opp problemet i klassen. Det må de snarest gjøre – og skape diskusjon og refleksjon blant sine elever om både hva som er akseptert og ikke, og om konsekvenser det kan få. Det er ikke bare når det gjelder mobbing at ord er kraftfulle – de er kraftfulle når det gjelder å skape holdninger også, i tillegg til at vi voksne må være gode rollemodeller.

Entry filed under: IKT i skolen. Tags: , , .

Lærere gjør en forskjell Gode presentasjoner [sjekkliste]

2 kommentarer Add your own

  • 1. Hans-Petter  |  22.09.13, kl. 21:58

    Hei,

    Skrev om det her jeg også, ikke rappet det fra deg altså, men jeg tror nok vi voksne må ta oss sammen – for vi er i mange tilfeller veldig gode, eller dårlige, lærere for våre barn når det kommer til mobbing:

    http://hanspetter.info/2013/09/voksne-laerer-barn-a-mobbe/

  • 2. evabra  |  23.09.13, kl. 01:49

    Et godt blogginnlegg du har skrevet, og ja- enig; vi må være gode rollemodeller. De ser hva vi gjør, ikke hva vi sier.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 493,926 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 310 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 310 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: