Valgets kvaler

Nå nærmer vi oss valget, og i mediene flommer det over av valgomater og meningsmålinger. Jeg har laget noen oppgaver de siste dagene som omhandler akkurat dette – ikke minst fordi det også handler om å være kritisk reflekterende til informasjonen man finner. Med andre ord en del av den digitale dømmekraften, men selvfølgelig handler det også om forståelse for visuelle framstillinger.

Refleksjon er derfor passende å begynne med; hvorfor bruker folk valgomater – handler det om at det er så vanskelig å forstå hva de ulike partiene står for at vi er nødt til å få hjelp til sorteringen? Er det latskap – noen andre gjør jobben for oss med denne sorteringen slik av vi slipper å lese alle partiprogrammene? Handler det om at vi ønsker å få bekreftet at vi tenker riktig – at det partiet vi har tenkt til å stemme på faktisk er det partiet som passer best med de synspunktene vi har?

Så hva skjer hvis vi er overbevist om hvilket parti vi skal stemme – og så viser valgomaten noe helt annet? Vi har sett eksempler på at politikere faktisk har blitt anbefalt et annet parti enn de selv tilhører. Handler det om at vi har gjort feil valg, handler det om at valgomaten er feil? Hvorfor kan vi få ulike resultater i ulike valgomater? Dette er spørsmål man kan stille seg.

Meningsmålinger er det også mer enn nok av rundt oss, og det er opplagt at det kommer spørsmål rundt hva man skal tro når ulike meningsmålinger gir helt ulike resultater – i samme periode.

Som et utgangspunkt for å lage oppgaver og skape diskusjon rundt tema foreslår jeg f.eks. at man bruker NDLAs valgomat og teksten «Tull med tal» som finnes på samme nettsted. Ressursen «Min stemme» bør også være naturlig å ta en titt på i disse dager. Jeg har også laget noen oppgaver hvor jeg ber om vurdering av det visuelle uttrykket man finner i de ulike politiske partiene sine logoer – forstår man umiddelbart hvorfor de har valgt disse fargene og symbolene, er det noen som lykkes bedre enn andre osv.

For øvrig hører jeg at NDLA har opplevd kraftig vekst i bruken, både før og etter ferien. Det er kanskje verdt å merke seg at rundt eksamenstider var det økt bruk av tilgang gjennom brett og mobil. Denne erfaringen ser jeg også noen andre steder – ungdom bruker ofte brett og mobil til å gjøre oppslag (gjør forresten det selv også hvis det er noe jeg raskt skal finne framfor å ta fram PC’en). Det tyder på at de som skal lage læringsressurser er nødt til å tenke at ressursen skal være tilrettelagt også, eller kanskje spesielt, denne type utstyr.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s