Tolking av kompetansemål – noen tanker

25.08.13 at 10:47 1 kommentar

Jeg synes ikke alltid det er så enkelt å tolke kompetansemål, og ikke minst å lage mestringsnivåer. Teksten i kompetansemålene gir retningslinjer, men hvordan skal de forstås? Tidligere blogginnlegg som har relevans er; bruke taksonomiskalaen aktivt, aktive taksonomiverb og hvilke spørsmål skal man stille på hvilke nivåer.

Jeg tenkte derfor å skrive ned noen tips i forhold til det tekstlige opp mot Blooms taksonomiskala. Nederst på Blooms skala ligger f.eks. kunnskap – og her er det ofte man finner kompetansemål som omhandler ferdigheter av typen «gjengi», «gjenkjenne» og «gjenfortell». Det betyr bare at man skal gjøre akkurat dette. I digital dømmekraft-portalen sees dette f.eks. i at man skal «kunne fortelle at passord er privat». Det betyr at man kan gjengi en regel, men man trenger ikke kunne gjøre rede for hvorfor. Skal man derimot gjøre rede for handler det om å plukke ut og gå gjennom det vesentligste fra en tekst eller en problemstilling og så gjengi dette – ikke nødvendigvis i samme rekkefølge som det står i den opprinnelige teksten.

Man kan tenke seg at i de laveste områdene fordeler ordlyden seg omtrent slik; kunnskap handler om gjenkjenne og gjengi, forståelse handler om å demonstrere, forklare med egne ord og enkel fortolkning – mens bruk/anvende betyr å utprøve eller bruke. Vi går derfor fra en «hva» til en «hvordan» når vi går fra kunnskap til bruk. Vi kan se for oss at på bruk kan det handle om oppgaver av typen «ta utgangspunkt i» – hvor man ut fra det man allerede vet (erfaringer, utsagn, teori, tekster) for å arbeide med ett tema. Her begynner vi å snakke kunnskapsbygging.

Analyse handler om se systemer og strukturer, å bryte ned i enkeltdeler og vurdere disse både som enkeltdeler og som helhet, det handler om å finne prinsipper. Gjennom å dele opp og finne egenskapene til delen kan vi forstå helheten bedre, og vi bruker dette til å komme fram til en tolkning, en syntese eller til å konkludere. Å referere til noe betyr stort sett å konsentrere fagstoff, f.eks. gjennom å plukke ut de viktigste tingene og enten gjengi mer eller mindre direkte eller gjennom å omformulere disse. Å karakterisere handler om å fremheve det som er spesielt eller særpreget, og å kunne sammenligne og sortere. Vi kan kanskje også si at det å gi en oversikt ligger i dette nivået – da må man kunne vise betydningen til de enkelte delene og sammenhengene mellom dem. En tolkning omhandler ofte flere tekster eller saker – og man sammenfatter disse og gjør greie for hvordan de skal forstås. Det betyr at man finner en mening eller betydning som ikke nødvendigvis er så tydelig med en gang. Typisk er slik jeg innledet med, nemlig kompetansemål. Her må man se både på enkeltdeler og helhet. Måten kompetansemålet er utformet på vil si noe om hva som er viktig og hvordan det skal vurderes – og er ikke nødvendigvis så opplagt med en gang man leser kompetansemålet slik det står.

Syntesenivå handler om å kombinere og abstrahere, mens vurdering handler om bedømming – og bedømmingen må være basert på kriterier. Drøfting og diskusjon er vanlige oppgavetyper på slike nivåer, og her må man kunne se sakene fra flere sider og argumentere ut fra kriterier (eksplisitte) og holdninger. Man må veie synspunkter mot hverandre og forklare hvorfor noe veier mer enn andre ting. Dette er egentlig en svært vanskelig øvelse som mange har problemer med – jeg personlig må si jeg er veldig glad for at da jeg tok ex.phil så var argumentasjon og kommunikasjonslogikk en del av pensumet. Drøfting og diskusjon handler ikke om å gjengi tekster, men å bruke og vise til dem – og sørge for at man holder seg til tema (det som skal diskuteres og ikke alt som står skrevet). Man må prøve å se hvilke oppfatninger andre kan ha og hvilke argumenter de vil bruke for å støtte oppunder egne oppfatninger. I drøftingsdelen handler det også om å si noe om hvorfor en selv finner argumenter avgjørende eller ikke-avgjørende.

Som et eksempel referer jeg her kort en oppgave jeg lagde i forrige uke opp mot opprøret i Egypt (forkortet utgave): Først noe bakgrunnsstoff (Forrige president avsatt, folkevalg (dog med anklager om kjøpte stemmer), Mursi med løfter om å rydde opp i løpet av 100 dager, økt arbeidsledighet og prisstigning, misnøye, hær avsetter Mursi, Mursis parti oppfordrer tilhengerne til fredelige demonstrasjoner, hær/politi ordre om å fjerne demonstrantene, opprør). Spørsmål: Har man rett til å avsette president(politikere) dersom de ikke oppfyller valgløftene sine – og hvordan løser vi slike saker i Norge? (sammenligning, drøfte rimelighet, foreslå løsninger på problemer) Hvilke argumenter tror dere hær/politi bruker for å legitimere sine handlinger? Hvilke argumenter tror dere demonstrantene bruker for sin rett til å demonstrere (evt.på hvilke måter vil demonstrantene mene at de demokratiske rettighetene og/eller grunnleggende menneskerettigheter blir brutt)?

Drøfting og diskusjoner innebærer derfor å se ulike synspunkter/argumenter/årsaker osv opp mot hverandre, vurdere dem i forhold til hverandre (eventuelt gjennom å ta stilling – på ene siden og på andre siden). Det krever at man gjøre greie for synspunkter, selv om man ikke er enig i alle. Man vurderer gjerne opp mot ulike undersøkelser, teorier, praktiske konsekvenser og egne erfaringer. Å ta stilling til noe krever at man har diskutert, argumentert og vurdert – man må kunne si noe om grunnlaget for hva man mener, hva man har gått ut fra. Vurdering krever som nevnt tidligere at man har kriterier man vurderer etter, og at vurderinger blir underbygd. Dette bør være kjent stoff siden vurdering for læring har fått stort fokus i skolen. Det holder ikke å si at dette «er bra», men man må si noe om hvorfor det «er bra».

Entry filed under: læring. Tags: , , .

Sjekket inn @ home #Tweetup i Oslo, 4. september

1 kommentar Add your own

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 494,762 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: