Sjangerlære [tankekart]

Etter gårsdagens lille oppgave om avisoverskrifter begynte jeg å lete rundt etter tips om sjangerlære. Det var mange gode tips å finne, blant annet på norsksidene – og jeg har begynt å sette sammen opplysningene i et tankekart. Jeg synes tankekart er en fin metode for å strukturere informasjon. Tankekartet om sjangerlære ligger på denne lenka. Tar gjerne imot tips til endringer og tillegg.

sjanger

Advertisements

3 comments

  1. Tips skal du få:
    Sang tekster (ikke bare vise) og filmmanus (dokumentar, reportasje, kortfilm, animasjonsfilm og spillefilm).

    Ræpp er en musikkform basert på tekst som har egne koder og rammer. Den er samfundskritisk og er et svært spennende format med tanke på samtidslyrikk. Det er også et lyrikkformat som når svært unge «brukere». Start med på Gatas Parlament og Klovner i Kamp.

    Opera libretto og musikal/sangspill.

    Harald Rosenløw Eeg har i NRK snakket om å skrive filmmanus basert på sin egen bok. han sier det skaper store utfordringer med tanke på opplevelseskontroll. I boken bestemmer han. I filmmanus må ha holde det åpent for andre å bidra (kameravinkler, kamerabevegelse, rolletolkning, regi, sminke, dekor, interiør, location…).

    Er samskriving en litterær form?

    Når du skriver et skuespill brukes en egen form for formatering av teksten. Sceneanvisninger, hovedkarakter osv. http://2012.scriptfrenzy.org/howtoformatastageplay

    Det samme gjelder for spillefilmer med Hollywood som mal.

    Mediet preger også noe av journalistikken. VG er annerledes skrevet på nett enn i avisen. Kotyme, kildehenvisninger og bruk av media for å understøtte teksten (embeding av film, lyd og f.eks. et tankekart).

    Musikalsk hilsen
    Notodden!

  2. Gode innspill er alltid gode å få 🙂 Tankekartet må oppdateres!
    Tja, samskriving – jeg vet ikke helt om vi skal si det er en form for sjanger eller om det bare er en produksjonsmåte?

  3. Artig å dele 🙂

    Samskriving kun en produksjonsmåte?

    Nja: http://books.google.no/books?id=wswbAQAAIAAJ&redir_esc=y

    I denne boken diskuteres collaborativ writing. James og Nikoo McGoldrick snakker om rammer for samarbeidet, regler og kompromier. Deres felles uttrykket blir en blading av de to. Som leser kan du ikke finne hvor den ene eller andre skriver eller hvor de to overlapper hverandre – de har et kollektivt uttrykk som den enkelte ikke styrer, men kun påvirker.

    Mulig vi er i grenseland, men det er også et land 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s