Archive for juli, 2013

Sjangerlære [tankekart]

Etter gårsdagens lille oppgave om avisoverskrifter begynte jeg å lete rundt etter tips om sjangerlære. Det var mange gode tips å finne, blant annet på norsksidene – og jeg har begynt å sette sammen opplysningene i et tankekart. Jeg synes tankekart er en fin metode for å strukturere informasjon. Tankekartet om sjangerlære ligger på denne lenka. Tar gjerne imot tips til endringer og tillegg.

sjanger

31.07.13 at 12:10 3 kommentarer

Avis-overskrifter [oppgave]

I dag har jeg rett og slett klippet noen overskrifter fra dagens VG på nett, og det å bruke avisoverskrifter (digitale eller analoge) kan brukes for å lage spennende oppgaver gjennom hele året – for mange ulike fagområder og for basiskompetansene. Utgangspunktet mitt i dag var språket – og hvorfor overskrifter kan gi tvetydig budskap eller gjøre det vanskelig å forstå hva artiklene egentlig handler om.

30.07.13 at 17:21 Legg igjen en kommentar

X er den ukjente fordi de ikke kan si sh i Spania

Noe kryptisk overskrift i dag, men svaret gir seg i denne korte videoen fra Ted.com


Jeg har svaret på spørsmålet vi alle har spurt. Spørsmålet er, Hvorfor er det slik at bokstaven X representerer den ukjente? Jeg vet at vi lærte det i mattetimen, men nå finnes den overalt i kulturen — X-prisen, X-Files, Prosjekt X, TEDx Hvor kom det fra?

For seks år siden bestemte jeg meg for å lære arabisk, som viser seg å være et superlogisk språk. Å skrive et ord, eller en frase eller en setning på arabisk er som å bygge en ligning, for hver del er ekstrem presis og inneholder masse informasjon. Det er en av grunnene til at så mye av det vi har kommet til å tenke på som vestlig vitenskap, matematikk og ingeniørfag var virkelig tenkt ut i de første århundrene av vår tidsregning av perserne, araberne og tyrkerne.

Det inkluderer det lille systemet på arabisk kalt al-jebra. Og al-jebr er grovt oversatt til «systemet for å forene ulike deler.» Al-jebr ble oversatt til engelsk som algebra. Ett eksempel blant mange.

Arabiske tekster som inneholder denne matematiske visdom kom til slutt til Europa — som er å si Spania — i det 11. og 12. århundre. Når tekstene ankom var det enorm interesse i å oversette visdommen til et europeisk språk.

Men det var problemer. Et problem er at det er noen lyder på arabisk som ikke kommer igjennom et europeisk stemmebånd uten mye øvelse. Tro meg på det. Og, disse lydene er ikke representert av bokstavene som er tilgjengelig i europeiske språk.

Her er et eksempel. Dette er bokstaven SHeen, og den lager lyden som høres ut som SH — «sh.» Det er også den første bokstaven av ordet shalan som betyr «noe» akkurat som det norske ordet «noe» noe udefinert, ukjent ting.

På arabisk kan vi gjøre den bestemt ved å legge til den bestemte endelsen «al.» Så dette er al-shalan den ukjente. Og dette er et ord som dukker jevnlig opp i tidlig matematikken, som denne utledningen fra 10. århundre.

Problemet for Middelalderens spanske lærde som hadde i oppgave å oversette materialet er at bokstaven SHeen og ordet shalan kan ikke gjengis til Spansk fordi de har ikke SH, «sh»-lyden. I samråd, lagde de en regel hvor de lånte CK-lyden fra antikkens Hellas i form av bokstaven Kai.

Senere, når dette ble oversatt til et vanlig europeisk språk, som er Latin, byttet de ut den greske Kai med latinske X. Og når dette skjedde, når disse tekstene var på latin, formet den basisen til matematiske lærebøker for nesten 600 år.

Men nå vet vi svaret til vårt spørsmål. Hvorfor er X den ukjente? X er ukjent fordi du ikke kan si «sh..» på spansk. (Latter) Og jeg tenkte dette var verdt å dele.

19.07.13 at 15:31 Legg igjen en kommentar

Redusere antall privatister (?)

I dag må jeg bare kommentere en artikkel i Dagbladet med overskriften «Ønsker karantene for studenter som vil ta opp eksamen».  Utdanningspolitisk talsmann for FrP, Tord Lien, sier blant annet:

«Vi må hindre misbruk av privatistordningen. Klart du skal få ta opp igjen fag, men etter andre gang mener jeg du har fått sjansen din, sier han til Klassekampen.»

Også departementet uttaler seg:

«Vi er bekymret for den formidable økningen privatister og ser behovet for å vurdere tiltak som kan begrense omfanget, sier statssekretær Elisabeth Dale (SV) i Kunnskapsdepartementet.»

Jeg må si jeg lurer litt på disse uttalelsene. Er det slik at man tror at det å kunne ta opp eksamen på nytt fører til at man bruker studier som sovepute fordi det er så enkelt å gå opp igjen på nytt? Tror man at det øker frafallet? Jeg tror heller det handler om at de som ønsker å forbedre karakterer for f.eks. å komme inn på studier med høyere poengkrav enn det man har ser positivt på muligheten – de jobber mot et mål, og noen ganger er det slik at det ikke alltid klaffer helt på den ene dagen man skal avlegge eksamen. Tror man at de som er skoleleie bruker tiden til å «sløve» faktisk tenker at de skal ta opp igjen fag og bruke enda lenger tid på skolebenken?

Det er ikke det at jeg ikke har møtt studenter som har møtt opp og levert blank besvarelse med tanke på å ta ny eksamen etter sommerferien eller i slutten av neste semester. De innser at det går ut over dem selv, men det er en prioritering de har gjort – selv om de bruker lenger tid og kanskje pådrar seg mer studiegjeld. Men jeg har også sett elever i videregående som gjentatte ganger har gått opp til eksamen, nettopp for å komme videre på det de har lyst til å gjøre. Er det ikke bedre at de faktisk får lov til å studere enn at mulighetene begrenses? Hva tenker man at disse skal gjøre hvis de ikke står til eksamen og hvis de da blir utestengt i en periode på f.eks. 2 år? Tror man at pisken vil føre til at man presterer bedre – i så fall skiller dette seg fra hvordan man driver business ellers (med noen unntak riktignok).

Utsagnet om at det er formidabel økning av privatister og behov for å vurdere tiltak som begrense omfanget lurer jeg veldig på hva som ligger bak. Er det dårligere å ha privatister enn elever i offentlig skole – og i så fall hvorfor? Handler det mest om at de som har råd til å gå på private skoler eller som har ressurser nok til å lese på egenhånd får muligheter mens de som ikke har det må tilpasse seg offentlig skole – i så fall må man gjøre noe med den offentlige skolen da, og det å sette elever i karantene fordi de ikke står etter to ganger er da neppe noen god strategi.

Ser man mot trendene i utdanning som går på adskillig mer selvregulering, igangsetting av MOOCs, kompetansebasert undervisning (og derigjennom tilpasset opplæring) så virker disse utsagnene spesielt merkelige. Når det gjelder virksomheter pleier vi å si at alle prøver å opprettholde det problemet de er en løsning på, f.eks. er musikkbransjen en løsning på det å levere musikk til folket. Samtidig vil de som ikke henger med i utviklingen tape, for musikkbransjen har det betydd at det å gi ut ting på CD (eller vinyl) nå ikke er like aktuelt som før – annet enn til helt spesielt interesserte. Det er nesten ingen som laster ned musikk lenger, de fleste streamer. Tilpasser du deg ikke endringer i omgivelsene er du ute av spillet. Det må også skolen snart se, og sitatene fra artikkelen kan tyde på at de ikke har sett dette ennå.

17.07.13 at 10:57 Legg igjen en kommentar

Diskusjonsplansje

Jeg satt og så gjennom noen tidligere innlegg og fant ut at jeg hadde skrevet noe om gode retningslinjer for diskusjon tidligere. Siden jeg lager mange diskusjonsoppgaver har jeg nå laget en nyere versjon av denne plansjen, og den kan også lastes ned som pdf. Trykk på bildet for større versjon.





16.07.13 at 12:32 Legg igjen en kommentar

Foreldres ansvar for unges nettoppførsel

Jeg prøver å komme meg litt ajour igjen etter ferieopphold i varmere strøk, og noe av det jeg har bitt meg merke i er den svenske dommen over ungdommene som oppfordret andre til å legge ut bilder av hvem som var de største horene og horebukkene på Instagram – se lenkene under:

I seg selv er det skremmende at ungdommer gjør slike ting, men vi har sett det mange ganger etter hvert. Hva er det som driver dem? Er det for å være morsomme eller tøffe – eller er det ren ondskap? Man kan av og til lure. Uansett vitner det om dårlig (digital) dømmekraft, manglende empati og forståelse.

Også foreldrene ble gjort ansvarlig for erstatningssummen på grunn av manglende tilsyn. I dommen sies det at de har ikke foretatt seg tilstrekkelig for å forhindre at tenåringsdøtrene begikk lovbrudd (æreskrenking) på nett. I kommentaren sier Aftenposten at dette var en dom som man også kunne tenkt seg ble avsagt i en norsk domstol – og spørsmålet nå blir hva kan foreldre gjøre for å ha «gjort tilstrekkelig»? Hvor mye følger du med på hva de gjør? Jeg ønsker kommunikasjon framfor overvåking, men ser klart at en slik dom vil gjøre at mange heller tilbake til overvåking i stedet for. Diskusjonen blir viktig, men vanskelig.

At slike saker havner i domstolene og får fellende dom, at handlingene får konsekvenser, mener jeg er helt riktig. Utfordringen blir å sørge for god nok opplæring til at man ikke begår slike lovbrudd, eller for den saks skyld ikke oppfører seg upassende. Kanskje er det slik at det vil trekkes i retning av at foresatte også vil bli holdt ansvarlig dersom barna publiserer ting som seg selv som er uheldige? Jeg tror nok den er mindre sannsynlig, men ser helt klart at det kunne hatt noen fordeler. Litt slik som jeg pleier å si ute; det er ingenting som hindrer oss i å publisere uheldige ting om oss selv – dessverre.

Det er ingen grunn til at vi i Norge ikke skal bli best på nett, og tenk for en fordel våre barn ville fått i forhold til å finne informasjon, til å presentere seg på en god måte, sikre seg selv og vite hvordan de kan være gode redaktører for sine publiseringer. Men det krever at vi er enige om at det er dit vi vil, og da må vi få på plass opplæringen (den må foregå på skolen skal vi sikre at alle lærer dette) og alle må aktivt engasjere seg i dette arbeidet. Dette blir en av mine hovedprioriteringer kommende skoleår.

Oppdatert: fra en bekjent har jeg fått følgende to spørsmål som jeg syntes var interessante:

  • Hva sier dommen om hvorvidt jentene som la ut bilder faktisk la ut bilder de som var mest horete og største horebukker? 
  •  Var jentene varslere på lik linje med Snowden? 

15.07.13 at 13:55 Legg igjen en kommentar


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,356 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry