Kommunikasjon er ikke alltid enkelt

27.05.13 at 21:30 Legg igjen en kommentar

I dag skal jeg skrive noe helt annet enn jeg pleier å skrive, men som likevel har en tilknytning til mine vante temaer. Av årsaker som ikke behøver å ytres her har jeg hatt noen samtaler de siste dagene som har fått meg til å tenke mye på kommunikasjon og sosial intelligens. I den forbindelse fikk jeg også tips om en bok som jeg gjerne anbefaler; Raushetens tid av Kathrine Aspaas. Her setter man fokus på hvor viktig den sosiale intelligensen allerede er og hvor viktig den kommer til å bli i framtiden. Språket vi bruker er viktig, og det vises til begrepet «sjiraffspråk» – og et sitat fra en bok om dette er ganske logisk:

Hver gang en annen tolker det du sier som kritikk, angrep, vurdering eller fordømmelse, er sannsynligheten for at vi får egne behov tilfredsstilt, nærmest lik null. Vi kan være nokså sikre på at den andres neste trekk er å forsvare seg eller gå til motangrep.

Ja, er det ikke sant? Men hva gjør mange i sosiale medier eller i avisenes kommentarfelter? Er det ikke kritikk, angrep, vurdering (ofte negativ) og fordømmelse vi ser? På flere skolebesøk det siste året har språket som ungdommene bruker, spesielt på nett, vært tema – man kan bli ganske sjokkert over det som blir skrevet, spesielt i øyeblikkets sinnstilstand uten tanke for konsekvenser. Sjiraffen det vises til symboliserer motet til å stikke fram halsen og å bruke sitt store hjerte; uttrykke det som er sant for seg og lytte til den andre med empati – uten å kritisere eller bedømme. Motsatsen er ulven eller sjakalen, som representerer måten man ofte uttrykker seg på – gjennom å bedømme, dømme og kritisere. Ofte biter vi hodet av oss selv og andre med denne måten å snakke på.

Kommunikasjon er effektivt, men den må foregå på rett måte – enten den er muntlig eller skriftlig, ansikt til ansikt eller på nett. Sjiraffen har en firetrinns modell; hør på fakta uten kritikk og bedømmelse, kjenn på følelsene som trigges av faktaene som legges fram, lytt etter behovene hos den andre, be om det som gjør livet bedre akkurat nå (ikke endelig løsning). Enkelt i teorien og adskillig vanskeligere i praksis.

Handler det mye om jantelov i Norge – at man ikke har lov til å være god. Et visdomsord lyder; når en nordmann roser en annen – da er det ikke godt å si hvem som har det verst. Dette er et visdomsord jeg har skrevet her på bloggen tidligere, men som godt kan skrives på nytt.

I boka pekes det på at tradisjonelt har det vært den venstre hjernehalvdelen vi har brydd oss om – den rasjonelle, analytiske og logiske delen. Den venstre delen handler om å forstå hva som blir sagt, mens den høyre delen tolker hvordan det sies – den emosjonelle informasjonen. Og det er nok slik det også står beskrevet; at i forrige århundre ble menneskets fysiske styrke erstattet av maskiner. I dette århundret beviser ny teknologi at den kan erstatte menneskets venstre hjernehalvdel (Daniel Pink). Med andre ord; dagens samfunn har mer behov for, og belønner, evnen til abstrakt – og ikke konkret – tenkning. Nå er jeg ikke helt sikker på at alle føler at vi er riktig der helt ennå, men at vi er på vei dit – det er nok ganske sikkert. Det er også en av grunnen til at vi ser at ferdighetene for 21. århundre (dette begynner å bli et slitent begrep) er blant annet problemløsning, samarbeid, kreativitet, utforskning og kritisk refleksjon.

Men tilbake til språket. Er det slik at det er enklere å sitte og skrive negative og sure kommentarer, så lenge vi slipper å stå ansikt til ansikt – og hvor vi kanskje til og med kan være anonyme? Hvorfor godtar vi at ungdommer bruker et dårlig språk når de snakker til hverandre – for i disse tilfellene er det til og ikke med. Jeg hører hvordan de snakker til hverandre – både i den fysiske og den digitale verden. Hvorfor snakker vi ikke mer om hva de mener bør være omgangstonen – hvorfor kaller de hverandre stygge navn når de heller burde vise hvor glade de er i hverandre? Lucifer-effekten er et annet begrep som dukker opp i boka; hvordan mennesker som endrer utseende har lettere for å utøve vold. At når man tar på seg uniform blir man røffere og mindre seg selv – anonymitetens kraft. Lucifer-effekten har syv sosiale prosesser som smører veien til ondskap står det i boka; å ubevisst ta første lille skritt (mot ondskapen), umenneskeliggjøring av andre, anonymisering, reduksjon av personlig ansvar, blind lydighet overfor autoriteter, ukritisk konformitet til gruppenormer, passiv toleranse av ondskap gjennom passivitet og likegyldighet. Hverdagsondskapen oppstår når vi adlyder ordre og innordner oss systemer – i stedet for å tenke selv og følge hjertet.

I boka snakkes det om at det å være i boksen er å bedra seg selv. Vi betrakter andre som objekter som vi kan skylde på Vi begynner å lete etter feil hos dem slik at vi selv kan rettferdiggjøre vår egen selvopphøyde posisjon. Det er ofte det enkleste, men det krever også en konflikt. Vi trenger konflikten for å rettferdiggjøre vårt eget standpunkt og vår virkelighetsoppfattelse. Men det er et hinder for læring – vi kan ikke både forsvare oss og lære noe samtidig.

Dialog er vanskelig, det er mye lettere med en debatt. Nansen dialognettverk har satt opp noen forskjeller (debatt vs dialog);

  • målet er å vinne vs målet er å forstå
  • overbevise/argumentere vs forklare og fortelle
  • snakke vs lytte
  • jakte på den andres svake argument vs se etter styrken hos motparten
  • gjøre motparten usikker vs gjøre motparten trygg
  • være moralsk dommer  vs toleranse
  • konfronterende kroppsspråk vs inkluderende kroppsspråk
  • å skifte mening er tegn på svakhet vs å skifte mening er tegn på styrke

Ordet ytringsansvar er også et begrep som jeg liker. Vi snakker ofte om ytringsfrihet, men ytringsansvar har jeg ikke hørt blitt brukt – men jeg tenker at jeg skal bruke ordet mye framover. Vi kan si hva som helst, når som helst og til hvem som helst – i alle fall nesten alt. Men bør vi?

Åpenhet er viktig og et sitat fra en tale Obama holdt er ganske treffende;

Jeg har tro på teknologien, og jeg har stor tro på åpenhet i informasjonsflyten. Jeg tror at jo mer informasjon som flyter fritt, desto sterkere blir samfunnet fordi innbyggere over hele verden da kan holde sine regjeringer til ansvar. De kan begynne å tenke selv. Det genererer nye ideer. Det oppmuntrer til kreativitet.

Avslutningsvis et sitat som jeg også tenker handler om å ta ansvar både for egne handlinger og egen læring:

Den beste måten å forutse fremtiden på, er å skape den selv. (Peter Diamandis)

Entry filed under: læring, Personalledelse. Tags: , .

Den vanskelige balansegangen En dag i slutten av mai

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 495,361 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: