Archive for mai, 2013

En dag i slutten av mai

Dagene flyr som vanlig avgårde, og jeg vet ikke hvor de blir av. Denne uka skal jeg til Bømlo vgs og snakke om flere ting, blant annet digital dømmekraft, digital deling, PLN, baklengs planlegging og oppgavelaging – i alle fall tror jeg at det omtrent blir temaene. Framover så skal jeg et par turer til Oslo, delvis med forlaget hvor jeg leverer bok i samfunnsfag for ungdomstrinn (oppgaveorientert) og med Medietilsynet – før turen går til Kristiansand og et nettbrettprosjekt. Samtidig er det min vanlige jobbing for TV2 Skole og noe for Microsoft – og deretter skal det bli ferie.

Imidlertid begynner det å fylle seg opp på høsten ser jeg, flere konferanser er på plass. Jeg har allerede bestillinger på foredrag fram til i slutten av november, og det er hyggelig. Stikkord for høsten ser ut til å bli iktplan (kjøres ut som nasjonal satsing fra IKT-senteret), digital dømmekraft, BYOD (Bring Your Own Device), MOOC (Massive Open Online Courses) – og jeg tror at kommune-Norge nå kommer for fullt, flere innser at de må integrere teknologi på en helt annen måte enn de har gjort til nå. Implementering og endring er vel to stikkord i den forbindelse, og det er et arbeid jeg er i gang med flere steder. Jeg ser også at det er et skifte mange plasser fra å tenke hva slags utstyr og programvare/apper skal vi kjøpe – for deretter å tenke på hva man skal bruke det til – til å tenke hva har man behov for og hvordan skal vi berike undervisningen og/eller øke produktivitet/effektivitet. Det tyder på at vi er på vei i riktig retning. Kommer vi til høsten til også å se kompetanseheving for lærere som MOOC’s – og ikke med fokus på tekniske ferdigheter, men mer på holdninger, pedagogisk berikelse av undervisning og som et verktøy for å være mer produktiv/effektiv i f.eks. planlegging og rutineoppgaver? Jeg tror det.

Der vi ikke er helt i mål er i forhold til styringsdokumenter for teknologibruk i skolen (les: rammeverk++), her synes jeg ikke at man får fram det som burde være hensikten med at dette skal være basiskompetanse. Jobber med saken og håper å kunne bidra til at dette kan endres slik at det blir mer funksjonelt (ikke veldig optimistisk egentlig, men har tenkt til å være ganske sta i forhold til dette). Ellers ser jeg at det globalt sett ser ut til at man får mer og mer fokus på problemløsning og samarbeid i læringsarbeidet, og det er bra. Flere peker i retning av praktisk-estetiske ferdigheter som viktige for framtiden.

Av andre ting den siste tiden kan jeg fortelle at jeg har fått en demo av et LMS/sosial samhandlingsplattform som ikke er i bruk i Norge (ennå?) som heter My Big Campus. Den minner om Facebook i design og funksjonalitet, og umiddelbart tenker jeg at den kan ha noe for seg. Det er et sterkt fokus på sosial samhandling, men jeg er litt spent på hvordan systemet vil samhandle med andre fagsystemer. Den er i alle fall tilpasset alle plattformer så vidt meg bekjent. Jeg har blitt lovet å få en demobruker, så jeg skal teste litt ut i tiden framover og komme tilbake til det hvis jeg synes dette virker fornuftig.

29.05.13 at 09:56 Legg igjen en kommentar

Kommunikasjon er ikke alltid enkelt

I dag skal jeg skrive noe helt annet enn jeg pleier å skrive, men som likevel har en tilknytning til mine vante temaer. Av årsaker som ikke behøver å ytres her har jeg hatt noen samtaler de siste dagene som har fått meg til å tenke mye på kommunikasjon og sosial intelligens. I den forbindelse fikk jeg også tips om en bok som jeg gjerne anbefaler; Raushetens tid av Kathrine Aspaas. Her setter man fokus på hvor viktig den sosiale intelligensen allerede er og hvor viktig den kommer til å bli i framtiden. Språket vi bruker er viktig, og det vises til begrepet «sjiraffspråk» – og et sitat fra en bok om dette er ganske logisk:

Hver gang en annen tolker det du sier som kritikk, angrep, vurdering eller fordømmelse, er sannsynligheten for at vi får egne behov tilfredsstilt, nærmest lik null. Vi kan være nokså sikre på at den andres neste trekk er å forsvare seg eller gå til motangrep.

Ja, er det ikke sant? Men hva gjør mange i sosiale medier eller i avisenes kommentarfelter? Er det ikke kritikk, angrep, vurdering (ofte negativ) og fordømmelse vi ser? På flere skolebesøk det siste året har språket som ungdommene bruker, spesielt på nett, vært tema – man kan bli ganske sjokkert over det som blir skrevet, spesielt i øyeblikkets sinnstilstand uten tanke for konsekvenser. Sjiraffen det vises til symboliserer motet til å stikke fram halsen og å bruke sitt store hjerte; uttrykke det som er sant for seg og lytte til den andre med empati – uten å kritisere eller bedømme. Motsatsen er ulven eller sjakalen, som representerer måten man ofte uttrykker seg på – gjennom å bedømme, dømme og kritisere. Ofte biter vi hodet av oss selv og andre med denne måten å snakke på.

Kommunikasjon er effektivt, men den må foregå på rett måte – enten den er muntlig eller skriftlig, ansikt til ansikt eller på nett. Sjiraffen har en firetrinns modell; hør på fakta uten kritikk og bedømmelse, kjenn på følelsene som trigges av faktaene som legges fram, lytt etter behovene hos den andre, be om det som gjør livet bedre akkurat nå (ikke endelig løsning). Enkelt i teorien og adskillig vanskeligere i praksis.

Handler det mye om jantelov i Norge – at man ikke har lov til å være god. Et visdomsord lyder; når en nordmann roser en annen – da er det ikke godt å si hvem som har det verst. Dette er et visdomsord jeg har skrevet her på bloggen tidligere, men som godt kan skrives på nytt.

I boka pekes det på at tradisjonelt har det vært den venstre hjernehalvdelen vi har brydd oss om – den rasjonelle, analytiske og logiske delen. Den venstre delen handler om å forstå hva som blir sagt, mens den høyre delen tolker hvordan det sies – den emosjonelle informasjonen. Og det er nok slik det også står beskrevet; at i forrige århundre ble menneskets fysiske styrke erstattet av maskiner. I dette århundret beviser ny teknologi at den kan erstatte menneskets venstre hjernehalvdel (Daniel Pink). Med andre ord; dagens samfunn har mer behov for, og belønner, evnen til abstrakt – og ikke konkret – tenkning. Nå er jeg ikke helt sikker på at alle føler at vi er riktig der helt ennå, men at vi er på vei dit – det er nok ganske sikkert. Det er også en av grunnen til at vi ser at ferdighetene for 21. århundre (dette begynner å bli et slitent begrep) er blant annet problemløsning, samarbeid, kreativitet, utforskning og kritisk refleksjon.

Men tilbake til språket. Er det slik at det er enklere å sitte og skrive negative og sure kommentarer, så lenge vi slipper å stå ansikt til ansikt – og hvor vi kanskje til og med kan være anonyme? Hvorfor godtar vi at ungdommer bruker et dårlig språk når de snakker til hverandre – for i disse tilfellene er det til og ikke med. Jeg hører hvordan de snakker til hverandre – både i den fysiske og den digitale verden. Hvorfor snakker vi ikke mer om hva de mener bør være omgangstonen – hvorfor kaller de hverandre stygge navn når de heller burde vise hvor glade de er i hverandre? Lucifer-effekten er et annet begrep som dukker opp i boka; hvordan mennesker som endrer utseende har lettere for å utøve vold. At når man tar på seg uniform blir man røffere og mindre seg selv – anonymitetens kraft. Lucifer-effekten har syv sosiale prosesser som smører veien til ondskap står det i boka; å ubevisst ta første lille skritt (mot ondskapen), umenneskeliggjøring av andre, anonymisering, reduksjon av personlig ansvar, blind lydighet overfor autoriteter, ukritisk konformitet til gruppenormer, passiv toleranse av ondskap gjennom passivitet og likegyldighet. Hverdagsondskapen oppstår når vi adlyder ordre og innordner oss systemer – i stedet for å tenke selv og følge hjertet.

I boka snakkes det om at det å være i boksen er å bedra seg selv. Vi betrakter andre som objekter som vi kan skylde på Vi begynner å lete etter feil hos dem slik at vi selv kan rettferdiggjøre vår egen selvopphøyde posisjon. Det er ofte det enkleste, men det krever også en konflikt. Vi trenger konflikten for å rettferdiggjøre vårt eget standpunkt og vår virkelighetsoppfattelse. Men det er et hinder for læring – vi kan ikke både forsvare oss og lære noe samtidig.

Dialog er vanskelig, det er mye lettere med en debatt. Nansen dialognettverk har satt opp noen forskjeller (debatt vs dialog);

  • målet er å vinne vs målet er å forstå
  • overbevise/argumentere vs forklare og fortelle
  • snakke vs lytte
  • jakte på den andres svake argument vs se etter styrken hos motparten
  • gjøre motparten usikker vs gjøre motparten trygg
  • være moralsk dommer  vs toleranse
  • konfronterende kroppsspråk vs inkluderende kroppsspråk
  • å skifte mening er tegn på svakhet vs å skifte mening er tegn på styrke

Ordet ytringsansvar er også et begrep som jeg liker. Vi snakker ofte om ytringsfrihet, men ytringsansvar har jeg ikke hørt blitt brukt – men jeg tenker at jeg skal bruke ordet mye framover. Vi kan si hva som helst, når som helst og til hvem som helst – i alle fall nesten alt. Men bør vi?

Åpenhet er viktig og et sitat fra en tale Obama holdt er ganske treffende;

Jeg har tro på teknologien, og jeg har stor tro på åpenhet i informasjonsflyten. Jeg tror at jo mer informasjon som flyter fritt, desto sterkere blir samfunnet fordi innbyggere over hele verden da kan holde sine regjeringer til ansvar. De kan begynne å tenke selv. Det genererer nye ideer. Det oppmuntrer til kreativitet.

Avslutningsvis et sitat som jeg også tenker handler om å ta ansvar både for egne handlinger og egen læring:

Den beste måten å forutse fremtiden på, er å skape den selv. (Peter Diamandis)

27.05.13 at 21:30 Legg igjen en kommentar

Den vanskelige balansegangen

På Edutopia leste jeg forleden om «Code Switching» og tenkte jeg skulle gjengi noen av punktene derifra – fordi jeg også synes det passer inn med gårsdagens innlegg om SMIL hvor det ble nevnt at kanskje pedagogikken må endres i teknologitette (alternativt teknologirike som jeg synes er et bedre begrep) klasserom.

balansegangI artikkelen peker man på at vi stadig beveger oss i ulike settinger; ulike kulturer og språk – og vi endrer oss i forhold til omgivelsene. For elevene betyr det at de f.eks. veksler mellom den digitale bruken de har hjemme og den de har på skolen. Klarer man ikke denne balansegangen kan det føre til at man blir utslitt, forvirret, trår feil og ikke minst at man blir distrahert.   

Reglene endres ut fra situasjon, og typisk i skolen er f.eks. at bruk av mobiltelefon er forbudt eller strengt regulert. Det øyeblikket de kommer utenfor skolen er det igang med mobilen igjen – de tekster og sender bilder – språket man kommuniserer med blir helt ulikt. I det øyeblikk en voksen kommer inn i bildet endrer språket seg igjen – fra det digitale til det verbale og ansikt-til-ansikt-kommunikasjonen.

Det er kanskje enklere å få med seg at reglene endres ut fra hvem man møter når det gjelder områder utenfor det digitale – kanskje bare fordi vi har lenger tradisjon her og normene er tydeligere? På det digitale området har man fått noen mønstre i bruk som er vanskelig å legge tilside – det ser vi jo også blant voksne, de sitter med mobil eller brett og sjekker ut meldinger, epost, oppdateringer, leser nyheter osv enten det er på buss, jobb eller kurs. Akkurat som de gjør mye av hjemme. Ungdommene gjør akkurat det samme på skolen som de gjør hjemme når de bruker teknologi – de sjekker oppdateringer, sender videolenker til hverandre, chatter – akkurat som normen er på fritiden. Spesielt vanskelig er det kanskje å se skillet når programvare man bruker hjemme plutselig også er i bruk i skoletiden.

Den digitale verden er ikke en lineær historie som andre forteller. Vi lager selv historien, og vi lager den på ulike måter. Vi ser videoer, vi remixer, vi finner informasjon fra multiple kilder.  På samme måte som jeg selv registrerer jeg gjør med digital lesing – jeg hopper mellom nettsider og plukker informasjonsbiter hist og her – men skal jeg lese en roman så begynner jeg på første side og leser lineært gjennom fortellingen. Derfor leser jeg gjerne romaner i analog form, mens mye av fagstoffet jeg leser finnes på nett – hvor jeg kan følge lenker til utdypende informasjon hvis jeg har behov for det. Så hvordan skal det være på skolen – er det eleven eller læreren som skal skrive «fortellingen».

Det er en balansegang å finne den riktige «koden» å oppføre seg etter, og ikke gjøre det som føles mest naturlig. På samme måte er det vanskelig å balansere mellom en digital verden utenfor skolen som er ikke-lineær og hvor man selv lager historien – og det å være i en lineær progresjon og tilnærming. Kanskje er det her det kommer inn det som jeg nevnte i begynnelsen; at man må endre tilnærmingen. Noen tips for å la elevene skrive deler av sin egen historie kan være å gi valg innenfor prosjekter. Kanskje en vil skrive, en annen lage video og en tredje vil lage tegneserie. Gi mulighet for å dele – også utenfor klasserommet gjennom blogg, bildedeling, fildeling, fellesdokumenter osv. En backchannel (eks TodaysMeet, Twitter, FB) gir mulighet for chat mellom elevene. Lag tydelige regler (også nevnt i SMIL-rapporten) om hvordan man bruker Internett og sosiale medier. Her kan elevene bidra med å lage en liste over hva som er akseptabelt og ikke, og hvorfor det er forskjeller mellom fritids- og skolebruk – selv om man bruker de samme programmene begge steder. Lag nivåer av læring og mestring på samme måte som man finner i spill; feiling, prøving og mulighet for «level up». Vær klar over at elevene ønsker å ha eierskap til sin egen historie – en åpen dialog om digitalt bruksmønster kan føre til at man kan dra fordeler av hva elevene liker å gjøre på fritiden – og se om det er mulig å bruke dette inn i skolesammenheng også.

15.05.13 at 10:15 Legg igjen en kommentar

Arr forsvinner ikke selv om man sier unnskyld [mobbing]

Via Twitter fikk jeg i dag denne historien – og om den er sann eller ikke tør jeg ikke uttale meg om. Det handler om en lærer i New York som skulle lære klassen om mobbing og gjorde følgende øvelse; hun ba dem ta et ark papir, krølle det sammen og tråkke på det, men uten å rive det fra hverandre. Deretter ba hun dem om å glatte ut arket igjen og se hvor skittent og hvor mange bretter det var på det. Hun sa at de kunne si unnskyld, men uansett hvor lei seg de var og hvor mye de ville prøve å ordne til papiret igjen ville det aldri bli helt som nytt igjen. På samme måte vil det være igjen arr igjen etter mobbing uansett hvor lei seg man er og hvor mange ganger man sier unnskyld.

14.05.13 at 23:06 1 kommentar

#SMIL – sammenheng mellom IKT og læring

SMIL er et forskningsprosjekt som har sett på sammenhengen mellom IKT og læring, og det er UiB som fikk oppdraget av KS og Østlandssamarbeidet. Jeg har gledet meg til å høre om denne rapporten, og jeg må si at jeg er veldig fornøyd med at denne første halvannen timen hvor jeg har fulgt pressekonferansen på stream bare bekrefter det jeg selv sier og skriver – og at nå har vi forskningen der som støtter det.

 Det har vært to hovedproblemstillinger;

  • Hvilken sammenheng er det mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående skole?
  • Bidrar fylkeskommunens IKT-satsing til ønsket læringsutbytte?

IKT har økt produktiviteten og effektiviteten i samfunnet generelt, og stimulert til samarbeid – også utover landegrensene. Sentrale spørsmål er hva som kjennetegner lærere som lykkes med IKT-integrering i sin undervisning og hvilke indikatorer ser man etter for å gjenkjenne godt skoleeierskap. Det er brukt store ressurser på IKT i skolen, og det er derfor viktig at denne satsingen gir økt læring. Dette forskningsprosjektet skal derfor være til hjelp i et slikt arbeid. Klasseledelse er en sentral indikator når det gjelder ikt-bruk og læringsutbytte – men må sees i sammenheng med f.eks. digital kompetanse, vurdering og bruksmønster.

(…) Context is not always everything, but it colors everything» (Pajares)

Kan IKT bidra til læringsprosessen fram til ferdig læringsutbytte? Er den meningsstyrt eller kunnskapsstyrt – og har vi kunnskapen? Kanskje må vi ha begge deler? Men vi kan ikke hvile bare på det meningsstyrte, vi må også ha fakta.

Intendert læringsutbytte (kompetansemål i læreplan), subjektivt læringsutbytte (lærer og elevers selvrapportering), objektivt læringsutbytte (pre-/poststudier for å måle effekt) – det er for lite kunnskap om subjektivt og objektivt læringsutbytte når IKT blir brukt i videregående opplæring. 

Indikator er noe som peker på at noe fungerer bedre enn andre ting, og så må man finne bevis på at det faktisk er slik.

  • Medium eller metode – eller begge?
  • Anekdotisk bevis? Evidensbasert? Begge?

Man må skille mellom; primære indikatorer (eks PC-tetthet i skolen og hvor mye den blir brukt i løpet av en uke i undervisningssammenheng) og sekundære indikatorer (peker i retning av lærers kompetanse, hva teknologiene blir brukt til faglig, undervisningsmetoder, læringsklima, klasseledelse o.l)


Det er mange forskjellige meninger når det gjelder å definere digital kompetanse. Her må vi også ta hensyn til norsk kontekst – vi har en forankring nasjonalt (basiskompetanse) som mange andre land ikke har.

SMIL er basert på Mixed Method Design. Elektronisk survey (17529 elever, 2579 lærere), 30 semi-strukturerte intervju med skoleeier, skoleleder, fylkespolitiker, lærer og Elevorganisasjonen. 3 fokusgrupper med elevråd, yrkesfaglærere og KS-prosjektgruppe. Feltarbeid: 10 generelle observasjoner i matematikk, norsk og engelsk. Case/effektstudie av NDLA bruk i naturfag.

Hovedfunn;

  • IKT er strukturelt forankret i SMIL-skolene
  • SMIL-skolene har svært god PC-tilgang og teknologipark
  • Det er mye IKT-bruk i SMIL-skolene, men for lite faglige orienterte
  • En del lærerehar kommet langt i sin IKT-bruk
  • Digital kompetansehevingstiltak for lærere generelt er nødvendig
  • Underveisvurdering og IKT-bruk må sømløst veves sammen
  • Digitale læremiddel må forankres bedre i underveis- og sluttvurdering
  • Skoleledelse i en digital tidsalder setter nye krav til endringskompetanse
  • God klasseledelse er avgjørende for godt læringsutbytte i den digitale skolen
  • En teoretisk digital kompetansemodell utviklet for SMIL er testet empirisk og funnet konsistent
  • Lærerens digitale kompetanse hever elevenes læringsutbytte med IKT
  • Høyt læringstrykk, klare læringsmål og tilbakemelding for IKT-bruk er viktig
  • Utenomfaglig PC-bruk og digital livsstil i klasserommet er en utfordring
  • Læreren som rollemodell er viktig for elevers IKT-bruk
  • Sosial bakgrunn spiller sterkt inn på karakterer og digitalt bruksmønster
  • Elevens digitale kompetanse henger sammen med karakterer og foreldres utdanning

 
 
De som trenger undervisningen mest er også de med mest utenomfaglig bruk av PC. Behov for tilpasset opplæring av elever som «lettere lar seg friste». Hvordan kan vi utnytte det utenomfaglige og pense inn mot det faglige? Det handler ikke bare om elevene, men også om pedagogikk – den må kanskje legges om når man møter ungdommer med en svært digital livsstil?


Mange elever mener de har relativt god kompetanse, spørsmålet er hva slags type; elementære ferdigheter, grunnleggende, faglig bruk, digital dannelse – det er mange nyanser. Det er en klar og systematisk sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og elevens karaktersnitt fra ungdomsskolen. Det viser seg at denne sammenhengen har mye å si for elevens IKT-bruksmønster. Det er også en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og hvor mye skjermtid elevene bruker. Elever med foreldre med lavest utdanningsnivå har mest skjermtid. Elever med foreldre med universitetsutdannelse har høyere digital kompetanse enn de med foreldre med lavere utdanningsnivå. Dess høyere karaktersnitt fra ungdomsskolen, dess mindre utenomfaglig bruk. Digital kompetanse hos elevene bidrar også til indre utenomfaglig pc-bruk på alle trinnene. Lærer som rollemodell for faglig IKT-bruk har noe å si for elevers digitale kompetanse på alle trinn. Gutter framstår som noe mer digitalt kompetente enn jenter. Dess mer elevene føler seg avhengig av pc og mobil, dess lavere digital kompetanse har de. Klarest effekt på digital kompetanse har karaktergjennomsnitt fra ungdomsskolen.


Lærerne mener selv de har en rimelig god kompetanse, men skal ikke være nødt til å være «superbruker» for å være en god underviser. En informant uttrykte bekymring for et fokus på at det at alle skal bruke IKT vil føre til at en «god analog lærer» blir en dårligere underviser. En annen mente at innføring av IKT først og fremst fremhever dårlig pedagogisk praksis (dårlig klasseromsledelse). Man må reflektere som lærer over sin egen praksis; hva er bra og hva må jeg endre? Klasseledelse og undervisningskontroll gir gode elevrelasjoner. Klasseledelse er derfor et tydelig funn i denne studien. Skjermtid og formell IKT-utdanning er det som i sterkest grad forklarer lærernes digitale kompetanse statistisk. Det er ikke forskjell i digital kompetanse blant lærerne etter hvilket program de underviser på. Lærere med kortest og lengst ansiennitet har lavest digital kompetanse. Stillingstypen skiller noe, og kvinnelige lærere har litt høyere digital kompetanse enn mannlige lærere. Det fremkommer klart at det er lærerens digitale kompetanse som er avgjørende for i hvilken grad læreren kan sies å ha god evne til klasseledelse.


Noen tendenser:

Skoleeier/skoleleder primærindikatorer: ikt-tilgang (god, også hjemme hos elevene), forankring (den er klart tilstede, men variasjon i de lokale planene – her trykker skoen; vi må ha forpliktende planer i alle fag, men også støtte), kompetanseheving (ikke bare hos lærere, men også hos elevene – spesielt for de sårbare elevene må vi tenke på at digital kompetanse må læres på skolen), digital underveisvurdering (dette må lærerne gripe fatt i, men det må forankres hos skoleledelse – viktige styringssignaler).

Skoleeier/skoleleder tentative indikatorer: Å være pådrivere betyr at man også er endringsorientert, slik man har sett i Østlandssamarbeidet. Alt kan ikke gå på skinner hele tiden i store organisasjoner, og disse utfordringene må man identifisere. Spesielt viktig er det at skoleeier/leder er samstemte i forhold til IKT-tiltak. Noen har tette koblinger, andre ikke. Strukturell forankring av digitale læremiddel – læreboka har vært det (prøver, eksamen), viktig at digitale læremiddel blir satt i samme kategori. At når man bruker f.eks. NDLA i hverdagen så må eksamensform speiles i forhold til dette (eks digital eksamen). Videregående har her kommet lengre enn høyere utdanning, der ser man fortsatt penn og papir når eksamen avlegges. Man må ta hensyn til digitale skiller som skyldes sosial bakgrunn, og eventuelt setter inn ekstra tiltak for elever som har behov for dette – også i videregående skole. 


Lærer primærindikator: skjermtid frastår som viktig indikator, etterutdanning (må være aktive, å delta også digitalt når det oppstår muligheter), fellesrutiner og skolereglement for PC-bruk (viktig å ha i ryggen slik at man har støtte i kollegiet og på skolenivå – må ha denne tryggheten, og også viktig at lærer og elev har felles forståelse), digital underveisvurdering (klart viktig primærindikator).

Lærer tentative indikatorer: Klasseledelse er udiskutabelt viktig. Det må operasjonaliseres slik at det gir mening også for teknologitette klasserom. Digital kompetanse svært viktig. Digital vurderingskompetanse (f.eks. multimodale tekster) krever en vurderingskompetanse som går videre enn det vi har sett tidligere – mange lærere får det til, men vi trenger et kollektivt blikk. Metode – hvordan integrere pedagogisk verktøy og ha en grunntanke rundt det. Ikke bare verktøy i seg selv og undervise på samme måte som tidligere.

 

Elever primærindikatorer: PC-tilgang kan øke trivsel. Vi kan ikke akseptere at utenomfaglig PC-bruk eskalerer, men kanskje handler dette mye om pedagogikk. Her må vi ha et kritisk blikk.

Elever tentative indikatorer: digitale skiller (tilpasset opplæring), elevens digitale kompetanse er for dårlig, læreren må vise selv for å ha troverdighet – lærere med digital kompetanse som rollemodell. Lærerutdanningen har et stort ansvar på å forberede lærerne for skolehverdagen.

 
Primær: IKT-tilgang, skoleledelse, kompetanseheving, digitale læremiddel.
Sekundær: digital kompetanse, klasseledelse, digital vurdering, digitale skiller 
Mål: bruke i neste omgang i forbindelse med lokalt læreplanarbeid.


14.05.13 at 12:35 4 kommentarer

Jobb smartere – få teamet til å jobbe bedre sammen

I dag en slideshare fra Jan Helge Luth, som jeg jobbet mye sammen med tidligere – og med mange gode tanker (jeg ser jeg har blitt satt inn i det gode selskap her 🙂 ). Dette er også noe for dere som jobber med organisasjonsutvikling i skolen.

13.05.13 at 17:10 Legg igjen en kommentar

En digital oppdatering slik den ville sett ut i en fysisk verden

Via Mashable ble jeg oppmerksom på denne videoen – om hvordan en Facebookoppdatering kan se ut i den fysiske verden. Og det er noe å tenke over her; vi tillater tjenesteleverandørene å gjøre endringer i tjenesten vi bruker, og det er kanskje ikke alltid vi er like fornøyde med det?

12.05.13 at 21:23 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,356 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry