En etter en etter en, og av og til nytter det ikke

Da er jeg tilbake igjen @home etter nok noen dager på reise og noen hundre mil bak rattet. Det er digital dømmekraft som har vært hovedtema og den siste måneden har jeg faktisk hatt nesten 2000 personer foran meg – jeg prøver å omvende en etter en etter en, en dårlig måte å skalere på – men viktig arbeid.  Elever, lærere og foresatte. Hektisk, men moro – og noen ganger kommer noen kommentarer som er helt uventet. Et slik eksempel var i går når en gutt på mellomtrinnet kom bort til meg og spurte om hvor gammel jeg var. Ikke vet jeg hvorfor han lurte på det, men jeg svarte ham nå. Å, svarte han, jeg trodde du var mye eldre. Trodde du jeg var 70 år eller noe, spurte jeg da – og lurte nesten litt på om jeg burde hatt med stokk. Ej jente fra mellomtrinnet syntes nok det var litt ille så hun sa; jeg trodde du var mye yngre jeg, 30 år eller noe sånt. Jeg har ledd mye av dette i dag 🙂

Stort sett går foredragene ganske greit, og det er mange som tar i bruk ressursene. Men ikke alle er like fornøyde. En far ønsket at jeg skulle være strengere, at jeg skulle si at det holdt med 1 eller 2 timer om dagen på PC’en. Han mente at det ungene holdt på med bare var vås. Han ønsket å innføre sanksjoner som å ta fra dem PC, iPad og mobil – og låse det inne. De kaster bort tiden mente han, de lærer ikke noe. Og jo, jeg kan forstå hva han mener – men jeg har ikke tro på at sanksjoner løser problemet. Sanksjoner kan begrense oppførsel, men endrer den ikke. Han likte ikke at jeg mente at kommunikasjon var bedre enn overvåking. Han mente at foreldre skulle se alt ungene gjorde, og at de ikke skulle få sitte på rommet sitt – de skulle sitte sammen med de voksne. Jeg er ikke i tvil om at han mener vel og vil ungene godt, men jeg er ikke enig i måten å gjøre det på. Samtidig mener jeg at de voksne faktisk må sette grenser, og noen ganger må man være tøff fordi enkelte ikke klarer å begrense seg selv. At ungene derimot må få lov til å ha noe privatliv er jeg klart for, men de trenger hjelp til å kunne ta gode beslutninger – der er de ikke modne nok selv om de behersker teknologien i seg selv.

Dessverre, synes jeg, er dette holdninger som enkelte voksne har og som jeg mener er med på å begrense mulighetene for ungene hvis man fratar dem måten å kommunisere med hverandre på som er naturlig for dem i dag. De må lære seg å håndtere mediet, og det er vanskelig uten tilgang. Denne faren mente også at det var mye annet som ikke var bra, f.eks. realityserier hvor man skjelte ut hverandre, festet og ellers viste dårlig oppførsel. Jeg er overhodet ikke uenig i at dette ikke bra, det gir ingen gode holdepunkter for hvordan man bør oppføre seg. Dessverre kan jeg ikke forby slike, men mener at det er foreldres jobb å hjelpe ungene med å skille mellom rett og galt, akseptabelt og uakseptabelt. Skape gode holdninger, men straff er neppe mest effektivt. Man kan herske en stund på frykt, men ikke evig – gode holdninger derimot, det er da vel en bedre ide?

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s