Hva snakker du egentlig om når du er ute?

16.04.13 at 10:29 1 kommentar

Spørsmålet i headingen fikk jeg fra en bekjent i dag, etter å ha fortalt at jeg var ute i går og snakket med drøyt 400 elever, med lærere og foresatte. I forrige uke noe tilsvarende – så på den siste uka har jeg altså snakket om digital dømmekraft (og noe annet) med drøyt 1000 personer. Strategien med å «omvende» en etter en etter en – den er slitsom, men jeg nærmer meg med små skritt. Jeg vet faktisk ikke hvor mange jeg har snakket med hittil i år, men det har blitt noen tusen.

Ja, hva snakker jeg om. Er det passord og slik spør min bekjent. Det også sier jeg, men det er ikke det som jeg synes er det viktigste. Akkurat når det gjelder passord snakker jeg om hvorfor man ikke skal fortelle det til sine venner – slik mesteparten av dagens ungdommer gjør. De oppfatter det som et spørsmål om tillit, en feil oppfatning av hva tillit innebærer mener jeg. Det er påfallende at selv om «alle» også vet at man ikke skal bruke samme passord overalt – ja, så gjør de det likevel. Det er enkelt. Det er bare ett passord å huske på. De mangler en strategi. Jeg gir dem en. Jeg snakker om passordsafe, forteller hvor enkelt det er å bare huske ett passord – resten ligger i safen. Mange blir imponerte over hva som er mulig, det er mange som ikke vet om at man kan bruke slike hjelpemidler.

Brukernavn og passord handler i ene enden av skalaen om sikkerhet, men i andre enden handler brukernavn også om hvordan du presenterer deg selv. Jeg pleier å spørre om hva de tror mine oppdragsgivere ville tenkt hvis epostadressen min var sexygirl@hotmail.com. De fleste elever ler. De synes det er morsomt. De skjønner også at jeg kanskje ikke ville bli oppfattet som veldig seriøs. For ikke lenge siden spurte jeg om det samme på et foreldremøte – foreldrene satt helt alvorlig. Jeg sa at det var tydelig at de syntes et slikt brukernavn var helt naturlig for meg å ta, jeg sa tusen takk.

Jeg snakker mye om hvor viktig det er å presentere seg på en god måte på Internett. Jeg spør om hvor mye opplysninger de er villig til å gi om seg selv for å få tilgang til tjenester. Jeg spør om hva som kan være passende og upassende å fortelle om seg selv. Jeg viser eksempler. Elevene skjønner fort forskjellen. De må bare få det vist, de må få noen knagger – ikke bare ord. Jeg forteller at det å være tilstede på nett er viktig, men at vi må bruke hodet. Elevene liker at jeg sier de skal være tilstede på nett, de har fått mange moraliserende pekefingre tidligere. Jeg sier de må tenke på hvordan de vil vise seg fram for andre – vise hva de er gode på og hva de brenner for, eller som en som slenger dritt om andre. Jeg forteller at det å kle av seg foran kamera eller sende lettkledte bilder via mobil ikke er en god ide – jeg viser eksempler på hva som kan skje. Jeg sier at ofte er det slik at man tror dette ikke vil skje en selv, vi er jo så forelsket og stoler på hverandre, men plutselig er man uvenner og så tar det ene ordet det andre.

Unge har et stort problem, de mangler strategier når det går galt. Mye skjer i øyeblikket uten tanke på konsekvenser. Jeg ber dem om å snakke med foreldre – og hvis ikke det går så snakk med lærer, helsesøster eller noen andre de stoler på. Det beste er å unngå å havne i en slik situasjon. De trenger filtre i hodet. Filtre på maskin er bortkastet (kanskje med unntak av de absolutt helt yngste).

Jeg snakker om hvor viktig det er å være kildekritisk. Jeg viser eksempler. Jeg stiller spørsmål. I går trakk jeg opp sammenligninger mellom hva som skjedde i perioden mellom verdenskrigene og fotfestet som høyreekstreme begynner å få i deler av Europa i dag. Jeg sier de må trekke egne konklusjoner, men de må være kritiske til hva de ser, leser og hører. Hva slags agenda har forfatteren? Hvorfor skal vi mene at denne forfatteren forteller sannheten eller er ekspert på sitt område? Skal de lære seg til å ta selvstendige beslutninger som er gode må de lære seg til å være kildekritiske. Før i tiden var det lett, vi hadde leksikon – det var ett riktig svar. I dag er situasjonen en helt annen. Alle kan være redaktører, alle kan si sin mening – å være kildekritisk er en svært viktig kompetanse. Jeg snakker om «farlige» nettsider – sider de søker seg inn på og leser som sannheter og hvor de kan føle gruppetilhørighet. Pro-ana, selvskading, rusmidler og selvmord – for å nevne noen i tillegg til ekstremistytringer som nevnt tidligere i avsnittet.  Jeg ber dem om å vurdere i hvilken grad de skal stole på forfatteren – hvem skal jeg tro på; en kostholdsekspert med lang utdannelse eller en kjendisblogger som gir kostholdsråd? Elevene sitter ofte alene eller sammen med venner på rommet – og skal gjøre slike vurderinger uten å få korrigeringer fra voksne. Da må vi gi dem noen verktøy å hjelpe seg med.

Jeg snakker litt om opphavsrett, men dette har ofte ikke hovedfokus for meg på slike dager. Jeg sier at selv om det er mulig å laste ned filer er det ofte ikke lovlig. Jeg forteller en historie for å illustrere hva jeg mener. jeg forteller at jeg har en fotball, en fin lærfotball. Du har lyst til å låne den. Hvem bestemmer om du kan få låne den? Alle er enige om at det er jeg, eieren, som bestemmer. Alle skjønner at jeg også kan bestemme hvordan den blir brukt; at jeg sier at det er greit å spille fotball på løkka, men ikke greit å dele den i to med sag bare for å se hva som er på innsiden. Alle er enige om at det er jeg, eieren, som avgjør hvordan fotballen kan brukes. Hva så hvis du bestemmer deg for å ta den – hvem eier den da? Det er fortsatt meg, og jeg er kanskje lei meg fordi noen har stjålet den fra meg. Hvordan føler du deg – du som har tatt den? Kanskje ikke helt det samme som å laste ned filer fordi det ikke bare er en fil, men kopier av den samme – men de skjønner i alle fall prinsippet med hvem som bestemmer over eiendelen.

Jeg snakker om å publisere bilder av andre, jeg snakker om å bruke stygt språk på nett. Jeg snakker noe om digital mobbing, jeg er tydelig på at dette er noe man må ha nulltoleranse for. Jeg sier det ikke er noen som reagerer når butikkene har skilt hvor det står at de politianmelder alle tyverier – jeg sier at det samme må gjelde hetsing og trakassering på nett, det må politianmeldes. Det er å gi et tydelig signal om hva man mener. Jeg sier til foreldre at dersom de opplever at medelever sender stygge meldinger til ens eget barn, så må de være voksne nok til å ta kontakt med foreldrene til medeleven. De som får telefonen må også vise seg voksne. Jeg viser eksempler på etiske dilemma. Jeg snakker om spam og virus. Etiske dilemma er noe som pleier å fenge elevene, dette er noe de kan kjenne seg igjen i.

Med foreldrene snakker jeg om mange av de samme tingene, og påpeker at det faktisk er en del av oppdragerrollen å sørge for at ungene får best mulige vilkår for å klare seg. Enkelte foreldre er svært skeptiske til nettbruk. Det forstår jeg, og ofte handler det om mangel på kompetanse selv. Jeg sier det er viktig at elevene lærer dette på skolen, vi kan ikke stole blindt på at alle får slik kompetanse hjemme. Jeg forteller at de er rollemodeller og at holdningene de har til både skole og nettbruk arves. Jeg sier at de må snakke med barna, delta, snakke med dem – de forteller ofte mer enn gjerne hvis man bare er interessert. Kommunikasjon – ikke overvåking. Enkelte lærere og foreldre lurer på om de skal være venner med ungene på nett – jeg synes ikke det, men det er min personlige mening. Det er ikke naturlig at læreren spør elevene når de går hjem om de skal henge sammen på ettermiddagen og kvelden, og foreldre blir vel sjelden med barna når de møter sine venner? Selv om argumentet om at da har man litt oppsyn med hva som skjer – tenk gjennom om dere er ute med dem ellers, og spør dere om ikke kommunikasjon hadde vært bedre.

Dette var noen av tingene som kommer opp på en slik dag og det er viktige tema å ta opp, og jeg er glad jeg får muligheten til «å spre ordet» – selv om det ofte blir hektiske dager (i går 4 økter a 2 timer, 1 time og tre kvarter kjøring hver vei + noen pauser – så kan dere selv regne sammen lengden av min arbeidsdag). Desto hyggeligere er det da å få slike opplevelser i etterkant; når jeg var ute og spiste middag hørte jeg plutselig to unge gutter fra mellomtrinnet rope «Hei Eva» til meg. De var også ute og spiste. De snakket om prosjekter de skulle i gang med og følte at de kjente meg veldig godt etter at jeg hadde snakket med hele mellomtrinnet tidligere på dagen. En av foreldrene fortalte at datteren, på ungdomstrinnet, hadde lurt på om hun skulle avgårde og høre på meg om kvelden. Moren sa ja, og datteren hadde sagt «hun var grei å høre på, hun sa at vi skulle være på nett – men at vi måtte passe på hvordan vi oppførte oss. Det var ikke bare fy, fy og moralisering». Yes, tenkte jeg – jeg tror jeg er på rett vei.

Entry filed under: IKT i skolen. Tags: , , .

Rammeverk digitale ferdigheter Lyst på foredrag?Gir bort! [#nkul13] RT gjerne

1 kommentar Add your own

  • […] 400 og 750 pr dag når jeg har hatt alle grupper. Litt om hvordan en slik dag er har jeg skrevet i dette blogginnlegget. Interessen ute har vært stor – og det er vi veldig glade for, for det er et viktig tema. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 493,998 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: