Er det du som er proppen?

Utsagnet i overskriften har jeg hentet fra en historie som har blitt fortalt meg av Erik Westrum/Drammen kommune, hvor en av hans elever fortalte dette til skoleledere og lærere i forbindelse med at de presenterte hvordan de jobbet med teknologi i hans klasse. De var tidlig i gang med å prøve ut OneNote, faktisk fra den tiden hvor dette måtte kjøpes utenom Officepakka. Jeg synes det er et godt utsagn – og har tenkt mye over akkurat dette. Hvem er det som hindrer utvikling, hvor er proppen? Er proppen i hovedsak økonomisk, teknologisk eller handler det om personer? Det siste er i så fall det verste, de andre tingene er mye lettere å løse (tror jeg).

Forleden dag snakket jeg med en rektor som ønsket å utfordre foreldre og næringsliv rundt seg for å se om det var noen som rett og slett kunne sponse skolen med teknologi. Mange synes nok det er litt uryddig, men jeg synes det er fint at man har guts til å prøve. Rektoren lurte på om jeg kanskje kunne komme på et møte med en gruppe foreldre og være med og diskutere hva de egentlig hadde behov for, så hvis dette blir aktuelt skal jeg komme tilbake med erfaringer fra dette.

Planer er fine å ha, men de må være brukbare – i den forstand at de er mulige å gjennomføre i praksis. Nå om dagen sitter jeg og prøver å tenke ut hvordan vi skal få til skalering av det jeg er mye ute med om dagen – nemlig digital dømmekraft – uten at jeg tar livet av meg i reisevirksomhet. Noen foreslår video, og jeg ser hva de mener. Utfordringen med det er at skoler/kommuner som ikke har klare planer for hvordan man skal sørge for at disse blir sett og hvorfor skolene skal gjøre dette – de vil ikke bruke dem likevel. Det å være ute er en slags kickoff for bruk, og så kanskje man kan bruke videoer i etterkant – det ser ut til at det er slik det fungerer i praksis. Jeg har kommet til at selv om det finnes mye god informasjon på nett, både som tekst og som audiovisuelt materiale – ja, så er det et fåtall av den totale mengde lærere i Norge som bruker dette regelmessig. Hvor er proppen?

Som nevnt, planer er gode å ha – men de må være brukbare. Det kan ikke sies for ofte. Enkelte er veldig flinke, men mange har ikke ideer for implementering – selv om de har ambisjoner om og tilgang til ressurser. Det ender aldri (eventuelt sjeldent) godt. Som jeg har nevnt tidligere; selv om målet er klart vil det ende med kaos og forvirring om det ikke er forankret i ledelsen. Er forankringen på plass, men målet/visjonen utydelig får vi ofte mye aktivitet – men med lite resultat. Gode planer for implementering av endringer må derfor på plass – hvor er proppen?

Når det gjelder siste avsnitt så mener jeg at rammeverket er litt der; forankret ja, men hva som skal være målet – hva man skal gjøre, det er utydelig (i alle fall synes jeg det er slik). Konkretiseringen i disse to portalene jeg har vært med å jobbe fram er nok derfor det som «treffer» lærerne når de ser det. Ikke at disse portalene er den ultimate løsningen, men det er det beste vi klarte å lage så langt. Siden jeg mener at utgangspunktet, eller arbeidsinstruksen, er såpass uklar har jeg lyst til å snakke om dette under TeachMeet på NKUL. Min foreløpige headline er for øyeblikket; «Svovelpredikant, djevelens advokat eller bare satire – uansett er det rammeverk for digitale ferdigheter som skal få gjennomgå». Deretter håper jeg at jeg finner proppen som hindrer dette i å bli bedre.

Advertisements

3 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s