Løse tanker rundt undervisning

01.04.13 at 14:11 Legg igjen en kommentar

I dag, 1. april, et innlegg med inspirasjon fra mange kanter – og ingen aprilspøk, så det er sagt.

Først og fremst synes jeg at definisjonen på læringskvalitet i skolen som «instruksjon som gjør at en stor bredde av elever kan lære» ikke er så dum. Men hva skal til for at man kommer dit, at man bruker «best practice» i sin undervisning? Ledelse er en av disse tingene, så hvorfor er dette så vanskelig mange steder? Enkelte steder er det bestemt politisk hva man skal gjøre, men jeg ser skolene mangler planer for hvordan de skal implementere ting på en god måte – enten det handler om teknologi eller holdningsendringer.  I innlegget skoleutvikling som jeg skrev for ikke lenge siden er det et forslag til en planmessig tilnærming til samarbeid og deltakelse gjennom 8 workshops.

Å ta lærerne med i prosessene er viktig, og det er måter å gjøre dette på. Opplagte ting er å ha en klar visjon for hva man ønsker å oppnå, også her ser jeg at det svikter enkelte plasser. Man er flinkere til å si hva enn hvorfor, eller man forveksler mål og prioriteringer. Mål er det man ønsker å oppnå, prioriteringer er hva man gjør for å komme dit. Det samme prinsippet gjelder også for læring – lær elevene å skille disse to tingene. Fortell og diskuter hva som er mål, hensikt med mål og hvordan man vet at man har nådd målet (kjennetegn på måloppnåelse og vurdering er to stikkord her). Deretter må de prioritere hva de skal gjøre for å komme dit. Slike ferdigheter er en del av å lære seg god studieteknikk. Elevene må også ha en klar visjon av hva som forventes av dem, og forventningene må være høye (dog ikke umulige). Sikter du lavt havner du lavt, sikter du høyt kan det være at du ikke når helt opp – men kanskje høyere enn om forventningen var lav. Ingen grunn til å lære å underprestere i alle fall.

Oppdatert; her er noen stikkord om dette med å ta del i prosessene – raskt oversatt fra denne artikkelen:

  • Beslutninger tas av de som er mest berørt av beslutningene
  • Passende informasjon er tilgjengelig for de som tar beslutningene
  • De som tar beslutninger kan og evner å ta beslutninger basert på data
  • Beslutningstakere snakker om data og beslutninger
  • Beslutningstakere lager handlingsplaner for å implementere beslutninger basert på data
  • Beslutningstakere forventes å bli holdt ansvarlig for konsekvensen av sine beslutninger

Men tilbake til ledelse. I tillegg til å ha en klar ide eller visjon må det skapes et miljø hvor man kan prøve og feile – det må være trygt. Et opplagt prinsipp kan man si det er – har man ikke trygge omgivelser skjer det veldig lite. Tenk deg om du tror  (eller vet) at sjefen din bare er ute etter å «ta deg» – da gjør du ikke mye, for jo mer du gjør jo større er sannsynligheten for at du gjør noe feil. Samme gjelder for elevene – hvis de tror læreren bare er ute etter å ta dem i feil så gjør heller ikke de mye. Det er mye å lære av gamle uttrykk, f.eks. at det er feilene man lærer av – men man må ha omgivelser som gjør at man faktisk kan lære av dem.  Støtte og trening  underveis er viktig for å sikre kontinuerlig læring – og man må kunne dokumentere gjennom å ha data som viser status og progresjon. Denne type data må ikke bare samles inn for innsamlingen i seg selv, de må brukes til å eventuelt endre kurs. Hvor mange bruker de dataene de har på en konstruktiv måte i Norge i dag? Jeg må litt tilbake til dette med baklengs planlegging – jeg synes det er et godt eksempel på hvordan man faktisk kan sette milepæler og så endre taktikk dersom man ikke er på rett vei, framfor å måle når man er ferdig og ikke kan gjøre noe med resultatet selv om det viser seg at det er dårlig.

En kronikk i Aftenposten fanget min oppmerksomhet, og jeg synes skoleeleven her er inne på mye godt. Klasseromsledelse er absolutt et stikkord for god undervisning (se dette innlegget med tips). I tillegg trekker hun fram elementer som at elevene må få produsere, ikke konsumere – og hun snakker også om at elevenes holdning til skolen må endres. Jeg er helt enig. Senest i dag snakket jeg med en rektor (som brukte siste feriedag på kontoret for å drive planlegging) hvor vi snakket om at det var viktig at foreldre har tro på skolen, og at de støtter opp under skolen. På et foreldremøte hvor jeg skal delta skal vi blant annet ta opp dette som tema, og fortelle hvor viktig det er for elevenes læringsutbytte at de kommer til skolen med en positiv holdning – og det er en holdning de ofter arver hjemmefra. Skolen på sin side må naturligvis sørge for at skoledagen oppleves positivt. Man må også være klar over at foreldre etterhvert nå vil sette fokus på teknologibruk i skolen, fordi de bruker dette mye hjemme og på jobb. Det er vel knapt et hjem uten en PC, mac, iPad, smarttelefon eller annen teknologi knyttet mot Internett. De vil stille spørsmål om bruk av slikt i skolen, og det må man være forberedt på – alle har en mening om skolen og hva som vil virke, hva vil dere svare på spørsmål om teknologibruk, samarbeid og produksjon? Skal skolens status øke må man vise at man henger med i utviklingen og både demonstrere og fortelle at man skaper god læring, at man gir elevene mulighet til å nå sitt potensiale, at man forbereder dem på framtidens arbeidsliv. Med økt konkurranse – dagens barn må gjerne konkurrere på et globalt nivå – vil kravene til «ballasten» de får med seg stige. Det tror i alle fall jeg.

Teknologispørsmålet dukker stadig opp i ulike former – noen positive og noen negative. Jeg er glad for å se at flere nå har fokus på hvorfor framfor hva – det betyr at vi beveger oss framover. Noe av det jeg er veldig spent på er rapporten om indikatorsett for å måle effekt av teknologistøttet læring – jeg håper den kommer snart (trodde den kom i mars). Noen punkter som imidlertid er viktige i forhold til å få lærere til å ta i bruk teknologi er; utstyr som er lett å ta i bruk, tid til å «leke seg» med teknologien, støtte underveis, ikke prøv å endre undervisningen – heller se hvordan teknologien kan berike den gode undervisningen som allerede skjer, ikke dømme de som ikke bruker teknologi som late – kanskje de bare er redde. Man må vite hva de trenger, og ikke minst må lærerne selv føle at dette er relevant i form av økt effektivitet, mer oversikt, berikelse av egen undervisning osv. Kom plutselig over noe jeg helt jeg hadde glemt jeg hadde skrevet; Sette mål – lage mål, og syntes egentlig at det jeg skrev da om at man nok formulerte mål som «å lære bokstaver» og ikke «bruke blyant» var ganske god – med tanke på at mange ser ut til å tro at målet er å lære seg teknologien, ikke benytte den.

Når det gjelder dette med personlig utvikling for lærere blir jeg tidvis noe forbløffet over at mens man i forhold til elevene har en ganske klar plan for hva man skal gå gjennom og når, så er opplæring av lærere rimelig fragmentert. Det er ikke alltid at ting henger sammen, at man ser relevans til eget fagområde, at opplæring ikke er en del av en større helhet. Kanskje man skal tenke mer skole her enn det man faktisk gjør; ord som kriterier for måloppnåelse og vurdering for læring er vel faktisk like aktuelt om det er lærere som skal lære noe som at elever skal lære? Enkelte unntak her også selvfølgelig, men jeg tror at en plan – som ellers – er veldig bra å ha. Læring er ikke noe man blir ferdig med, det er noe som foregår hele tiden – og dette må det legges tilrette for.

«Alle» er enige om at nye tider krever endring, og selv om jeg synes visjonære videoer som dette kanskje blir mest visjoner og lite konkret så lar jeg denne likevel få plass i dag.

Entry filed under: IKT i skolen, Kunnskapsledelse, læring. Tags: , , , , , .

Endringer i undervisningen #NKUL nærmer seg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 495,471 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: