Archive for april, 2013

Publisere bilder

I dag ble jeg inspirert av et svenskt blogginnlegg hvor det var laget en svensk utgave av common sense sin plakat. Jeg har derfor laget min egen versjon i form av et flytdiagram. Bildet under kan også lastes ned som pdf.  
 

28.04.13 at 22:48 6 kommentarer

En etter en etter en, og av og til nytter det ikke

Da er jeg tilbake igjen @home etter nok noen dager på reise og noen hundre mil bak rattet. Det er digital dømmekraft som har vært hovedtema og den siste måneden har jeg faktisk hatt nesten 2000 personer foran meg – jeg prøver å omvende en etter en etter en, en dårlig måte å skalere på – men viktig arbeid.  Elever, lærere og foresatte. Hektisk, men moro – og noen ganger kommer noen kommentarer som er helt uventet. Et slik eksempel var i går når en gutt på mellomtrinnet kom bort til meg og spurte om hvor gammel jeg var. Ikke vet jeg hvorfor han lurte på det, men jeg svarte ham nå. Å, svarte han, jeg trodde du var mye eldre. Trodde du jeg var 70 år eller noe, spurte jeg da – og lurte nesten litt på om jeg burde hatt med stokk. Ej jente fra mellomtrinnet syntes nok det var litt ille så hun sa; jeg trodde du var mye yngre jeg, 30 år eller noe sånt. Jeg har ledd mye av dette i dag 🙂

Stort sett går foredragene ganske greit, og det er mange som tar i bruk ressursene. Men ikke alle er like fornøyde. En far ønsket at jeg skulle være strengere, at jeg skulle si at det holdt med 1 eller 2 timer om dagen på PC’en. Han mente at det ungene holdt på med bare var vås. Han ønsket å innføre sanksjoner som å ta fra dem PC, iPad og mobil – og låse det inne. De kaster bort tiden mente han, de lærer ikke noe. Og jo, jeg kan forstå hva han mener – men jeg har ikke tro på at sanksjoner løser problemet. Sanksjoner kan begrense oppførsel, men endrer den ikke. Han likte ikke at jeg mente at kommunikasjon var bedre enn overvåking. Han mente at foreldre skulle se alt ungene gjorde, og at de ikke skulle få sitte på rommet sitt – de skulle sitte sammen med de voksne. Jeg er ikke i tvil om at han mener vel og vil ungene godt, men jeg er ikke enig i måten å gjøre det på. Samtidig mener jeg at de voksne faktisk må sette grenser, og noen ganger må man være tøff fordi enkelte ikke klarer å begrense seg selv. At ungene derimot må få lov til å ha noe privatliv er jeg klart for, men de trenger hjelp til å kunne ta gode beslutninger – der er de ikke modne nok selv om de behersker teknologien i seg selv.

Dessverre, synes jeg, er dette holdninger som enkelte voksne har og som jeg mener er med på å begrense mulighetene for ungene hvis man fratar dem måten å kommunisere med hverandre på som er naturlig for dem i dag. De må lære seg å håndtere mediet, og det er vanskelig uten tilgang. Denne faren mente også at det var mye annet som ikke var bra, f.eks. realityserier hvor man skjelte ut hverandre, festet og ellers viste dårlig oppførsel. Jeg er overhodet ikke uenig i at dette ikke bra, det gir ingen gode holdepunkter for hvordan man bør oppføre seg. Dessverre kan jeg ikke forby slike, men mener at det er foreldres jobb å hjelpe ungene med å skille mellom rett og galt, akseptabelt og uakseptabelt. Skape gode holdninger, men straff er neppe mest effektivt. Man kan herske en stund på frykt, men ikke evig – gode holdninger derimot, det er da vel en bedre ide?

 

25.04.13 at 14:54 Legg igjen en kommentar

Lyst på foredrag?Gir bort! [#nkul13] RT gjerne

På NKUL13 i mai skal Erik (Westrum) og jeg ha en sesjon om Digital dømmekraft. Jeg har vært mye ute og snakket om det, spesielt på denne siden av nyttår, og tendensen ute er at man ønsker en hel dag – og fordelt på elever, lærere og foresatte. Det betyr en hektisk dag stort sett, men samtidig mulighet for å nå mange – jeg har hatt mellom 400 og 750 pr dag når jeg har hatt alle grupper. Litt om hvordan en slik dag er har jeg skrevet i dette blogginnlegget. Interessen ute har vært stor – og det er vi veldig glade for, for det er et viktig tema. Tilbakemeldingene har stort sett; «vi har fått mye å tenke på» og «trodde personvern, kildekritikk og opphavsrett skulle være kjedelig – men har kost meg slik». Hyggelig 🙂

Siden vi gjerne vil at så mange som mulig får en slik dag bestemte vi oss for at vi blant deltakerne på sesjonen skulle gi bort en slik foredragsdag gratis (ressursene er jo gratis tilgjengelig, men mange ønsker en kickoff). Kudos til Microsoft, som også synes at dette arbeidet er viktig, og som derfor har sponset reise for oss til den som blir trukket ut – resten av kostnaden tar vi selv.

Kunne dette være noe for deg? Bli med på sesjon. Vi skal gjøre vårt beste for å gi deg utbytte!

19.04.13 at 18:14 Legg igjen en kommentar

Hva snakker du egentlig om når du er ute?

Spørsmålet i headingen fikk jeg fra en bekjent i dag, etter å ha fortalt at jeg var ute i går og snakket med drøyt 400 elever, med lærere og foresatte. I forrige uke noe tilsvarende – så på den siste uka har jeg altså snakket om digital dømmekraft (og noe annet) med drøyt 1000 personer. Strategien med å «omvende» en etter en etter en – den er slitsom, men jeg nærmer meg med små skritt. Jeg vet faktisk ikke hvor mange jeg har snakket med hittil i år, men det har blitt noen tusen.

Ja, hva snakker jeg om. Er det passord og slik spør min bekjent. Det også sier jeg, men det er ikke det som jeg synes er det viktigste. Akkurat når det gjelder passord snakker jeg om hvorfor man ikke skal fortelle det til sine venner – slik mesteparten av dagens ungdommer gjør. De oppfatter det som et spørsmål om tillit, en feil oppfatning av hva tillit innebærer mener jeg. Det er påfallende at selv om «alle» også vet at man ikke skal bruke samme passord overalt – ja, så gjør de det likevel. Det er enkelt. Det er bare ett passord å huske på. De mangler en strategi. Jeg gir dem en. Jeg snakker om passordsafe, forteller hvor enkelt det er å bare huske ett passord – resten ligger i safen. Mange blir imponerte over hva som er mulig, det er mange som ikke vet om at man kan bruke slike hjelpemidler.

Brukernavn og passord handler i ene enden av skalaen om sikkerhet, men i andre enden handler brukernavn også om hvordan du presenterer deg selv. Jeg pleier å spørre om hva de tror mine oppdragsgivere ville tenkt hvis epostadressen min var sexygirl@hotmail.com. De fleste elever ler. De synes det er morsomt. De skjønner også at jeg kanskje ikke ville bli oppfattet som veldig seriøs. For ikke lenge siden spurte jeg om det samme på et foreldremøte – foreldrene satt helt alvorlig. Jeg sa at det var tydelig at de syntes et slikt brukernavn var helt naturlig for meg å ta, jeg sa tusen takk.

Jeg snakker mye om hvor viktig det er å presentere seg på en god måte på Internett. Jeg spør om hvor mye opplysninger de er villig til å gi om seg selv for å få tilgang til tjenester. Jeg spør om hva som kan være passende og upassende å fortelle om seg selv. Jeg viser eksempler. Elevene skjønner fort forskjellen. De må bare få det vist, de må få noen knagger – ikke bare ord. Jeg forteller at det å være tilstede på nett er viktig, men at vi må bruke hodet. Elevene liker at jeg sier de skal være tilstede på nett, de har fått mange moraliserende pekefingre tidligere. Jeg sier de må tenke på hvordan de vil vise seg fram for andre – vise hva de er gode på og hva de brenner for, eller som en som slenger dritt om andre. Jeg forteller at det å kle av seg foran kamera eller sende lettkledte bilder via mobil ikke er en god ide – jeg viser eksempler på hva som kan skje. Jeg sier at ofte er det slik at man tror dette ikke vil skje en selv, vi er jo så forelsket og stoler på hverandre, men plutselig er man uvenner og så tar det ene ordet det andre.

Unge har et stort problem, de mangler strategier når det går galt. Mye skjer i øyeblikket uten tanke på konsekvenser. Jeg ber dem om å snakke med foreldre – og hvis ikke det går så snakk med lærer, helsesøster eller noen andre de stoler på. Det beste er å unngå å havne i en slik situasjon. De trenger filtre i hodet. Filtre på maskin er bortkastet (kanskje med unntak av de absolutt helt yngste).

Jeg snakker om hvor viktig det er å være kildekritisk. Jeg viser eksempler. Jeg stiller spørsmål. I går trakk jeg opp sammenligninger mellom hva som skjedde i perioden mellom verdenskrigene og fotfestet som høyreekstreme begynner å få i deler av Europa i dag. Jeg sier de må trekke egne konklusjoner, men de må være kritiske til hva de ser, leser og hører. Hva slags agenda har forfatteren? Hvorfor skal vi mene at denne forfatteren forteller sannheten eller er ekspert på sitt område? Skal de lære seg til å ta selvstendige beslutninger som er gode må de lære seg til å være kildekritiske. Før i tiden var det lett, vi hadde leksikon – det var ett riktig svar. I dag er situasjonen en helt annen. Alle kan være redaktører, alle kan si sin mening – å være kildekritisk er en svært viktig kompetanse. Jeg snakker om «farlige» nettsider – sider de søker seg inn på og leser som sannheter og hvor de kan føle gruppetilhørighet. Pro-ana, selvskading, rusmidler og selvmord – for å nevne noen i tillegg til ekstremistytringer som nevnt tidligere i avsnittet.  Jeg ber dem om å vurdere i hvilken grad de skal stole på forfatteren – hvem skal jeg tro på; en kostholdsekspert med lang utdannelse eller en kjendisblogger som gir kostholdsråd? Elevene sitter ofte alene eller sammen med venner på rommet – og skal gjøre slike vurderinger uten å få korrigeringer fra voksne. Da må vi gi dem noen verktøy å hjelpe seg med.

Jeg snakker litt om opphavsrett, men dette har ofte ikke hovedfokus for meg på slike dager. Jeg sier at selv om det er mulig å laste ned filer er det ofte ikke lovlig. Jeg forteller en historie for å illustrere hva jeg mener. jeg forteller at jeg har en fotball, en fin lærfotball. Du har lyst til å låne den. Hvem bestemmer om du kan få låne den? Alle er enige om at det er jeg, eieren, som bestemmer. Alle skjønner at jeg også kan bestemme hvordan den blir brukt; at jeg sier at det er greit å spille fotball på løkka, men ikke greit å dele den i to med sag bare for å se hva som er på innsiden. Alle er enige om at det er jeg, eieren, som avgjør hvordan fotballen kan brukes. Hva så hvis du bestemmer deg for å ta den – hvem eier den da? Det er fortsatt meg, og jeg er kanskje lei meg fordi noen har stjålet den fra meg. Hvordan føler du deg – du som har tatt den? Kanskje ikke helt det samme som å laste ned filer fordi det ikke bare er en fil, men kopier av den samme – men de skjønner i alle fall prinsippet med hvem som bestemmer over eiendelen.

Jeg snakker om å publisere bilder av andre, jeg snakker om å bruke stygt språk på nett. Jeg snakker noe om digital mobbing, jeg er tydelig på at dette er noe man må ha nulltoleranse for. Jeg sier det ikke er noen som reagerer når butikkene har skilt hvor det står at de politianmelder alle tyverier – jeg sier at det samme må gjelde hetsing og trakassering på nett, det må politianmeldes. Det er å gi et tydelig signal om hva man mener. Jeg sier til foreldre at dersom de opplever at medelever sender stygge meldinger til ens eget barn, så må de være voksne nok til å ta kontakt med foreldrene til medeleven. De som får telefonen må også vise seg voksne. Jeg viser eksempler på etiske dilemma. Jeg snakker om spam og virus. Etiske dilemma er noe som pleier å fenge elevene, dette er noe de kan kjenne seg igjen i.

Med foreldrene snakker jeg om mange av de samme tingene, og påpeker at det faktisk er en del av oppdragerrollen å sørge for at ungene får best mulige vilkår for å klare seg. Enkelte foreldre er svært skeptiske til nettbruk. Det forstår jeg, og ofte handler det om mangel på kompetanse selv. Jeg sier det er viktig at elevene lærer dette på skolen, vi kan ikke stole blindt på at alle får slik kompetanse hjemme. Jeg forteller at de er rollemodeller og at holdningene de har til både skole og nettbruk arves. Jeg sier at de må snakke med barna, delta, snakke med dem – de forteller ofte mer enn gjerne hvis man bare er interessert. Kommunikasjon – ikke overvåking. Enkelte lærere og foreldre lurer på om de skal være venner med ungene på nett – jeg synes ikke det, men det er min personlige mening. Det er ikke naturlig at læreren spør elevene når de går hjem om de skal henge sammen på ettermiddagen og kvelden, og foreldre blir vel sjelden med barna når de møter sine venner? Selv om argumentet om at da har man litt oppsyn med hva som skjer – tenk gjennom om dere er ute med dem ellers, og spør dere om ikke kommunikasjon hadde vært bedre.

Dette var noen av tingene som kommer opp på en slik dag og det er viktige tema å ta opp, og jeg er glad jeg får muligheten til «å spre ordet» – selv om det ofte blir hektiske dager (i går 4 økter a 2 timer, 1 time og tre kvarter kjøring hver vei + noen pauser – så kan dere selv regne sammen lengden av min arbeidsdag). Desto hyggeligere er det da å få slike opplevelser i etterkant; når jeg var ute og spiste middag hørte jeg plutselig to unge gutter fra mellomtrinnet rope «Hei Eva» til meg. De var også ute og spiste. De snakket om prosjekter de skulle i gang med og følte at de kjente meg veldig godt etter at jeg hadde snakket med hele mellomtrinnet tidligere på dagen. En av foreldrene fortalte at datteren, på ungdomstrinnet, hadde lurt på om hun skulle avgårde og høre på meg om kvelden. Moren sa ja, og datteren hadde sagt «hun var grei å høre på, hun sa at vi skulle være på nett – men at vi måtte passe på hvordan vi oppførte oss. Det var ikke bare fy, fy og moralisering». Yes, tenkte jeg – jeg tror jeg er på rett vei.

16.04.13 at 10:29 1 kommentar

Rammeverk digitale ferdigheter

Jeg synes fortsatt at rammeverk for digitale ferdigheter ikke er så lett å tolke som jeg skulle ønske, og jeg har jobbet mye med dette. Når jeg er ute på skolene spør jeg alltid om innholdet er innlysende og klart for lærerne, om de vet hva de skal undervise i og hvordan de vet at de når målene. Det jeg opplever er at mange ikke kjenner til rammeverket, deretter er det ingen som har sagt at det enkelt å forstå. Snarere tvertimot.  Riktignok er det ment som et rammeverk for læreplangruppene for revidering av kompetansemålene i K06, men det er retningsgivende for hva man skal undervise elevene i når det gjelder digitale ferdigheter. Forøvrig ønsker jeg fortsatt at det skal hete digital kompetanse. Først het det bruke digitale verktøy, det synes jeg høres ut som «hva slags utstyr og programvare skal vi ha». Deretter digitale ferdigheter, men digital kompetanse er mer enn ferdigheter – dette høres mer ut som «lære touch, sette inn bilder». Det er ikke så naturlig å tenke seg at det handler om problemløsning og samarbeid – bare for å nevne to områder. Jeg har derfor laget et alternativt forslag – og det har nok sine svakheter dette også, men jeg har noen tanker som jeg prøver å uttrykke. Se også forrige blogginnlegg; implementering er forskjellig fra å peke på hvor ressursene ligger.

Først og fremst synes jeg området «tilegne og behandle» burde hete «søke, finne og gjenfinne». Jeg tolker nemlig dette området som det å kunne finne informasjon gjennom søk, og deretter ha noen strategier for å håndtere det man finner gjennom f.eks. bokmerking eller notatskriving. Filtrering handler både om å gjøre gode søk og ha søkestrategier, men også hvordan man kan få teknologien til å jobbe for seg – f.eks. gjennom at man abonnerer på nyheter (enten det er avisnyheter, blogginnlegg eller andre typer oppdateringer). I tillegg ligger det i dette området mye kildekritikk.

Det andre området «produsere og bearbeide» ønsker jeg å kalle «skape og formidle». Hensikten med dette området tolker jeg nemlig til at man skal skape noe – enten helt fra scratch eller gjennom å bearbeide hva en selv eller andre har laget tidligere, for så å bruke dette til å formidle noe til andre. Det handler ikke om å bli god til å lage presentasjoner rent teknisk, men å bruke ulike typer elementer til å få fram ting på en god måte. Reklamefilmer er her et godt eksempel på hva jeg mener. I dette området handler det også mye om opphavsrett.

Det tredje området «kommunisere» – ja, det ønsker jeg å kalle «samhandle og samarbeide». Det må vel være hensikten? Å kommunisere med andre i en hensikt, nemlig samarbeid. Jeg har valgt å lage progresjon fra asynkron og i hovedsak tekstlig kommunikasjon til synkron kommunikasjon i form av videosamtaler og samskriving.

Det siste området «digital dømmekraft» synes jeg er litt misvisende tatt i betraktning at jeg tolker «digital dømmekraft» til å omfatte personvern, opphavsrett og kildekritikk. Derfor ønsker jeg at dette området skal hete «nettvett og nettikette». Her handler det om sikkerhet i forhold til en selv, det handler om hvordan man kan presentere seg selv på en god måte (sette et godt digitalt fotavtrykk, ha en god sosial identitet). Dette er nettvett. Nettikette handler om hvordan man oppfører seg mot andre, både i form av hva man publiserer og hvordan man kommuniserer.

Her er i alle fall mitt forslag: 

12.04.13 at 07:34 3 kommentarer

Implementering er forskjellig fra å peke på hvor ressursene ligger

De siste dagene har jeg vært rundt og snakket om digitaldømmekraft.no og om iktplan.no – for ikke mindre enn representanter for 18 kommuner. Noe av det jeg har sagt er at det er viktig å ha en plan for implementering – at det ikke er noe som skal foregå en gang, og så er man takk og pris ferdig med det. Ikke bare si at; vær så god – her har dere ressursene…for så å håpe at alle selvfølgelig tar dette i bruk på en planmessig måte. Det blir det samme som jeg forklarte det for en entreprenør; du kan godt lage fine planer for HMS-arbeidet – f.eks. at man skal bruke vernesko. Dersom planen blir lagt i skuffen og de bare har på verneskoene 15. oktober – så kan man ikke si at man ivaretar kravene, at man følger hensikten med å ha et slikt regelverk. Slik er det også når man skal jobbe med teknologi i skolen, det er ikke noe man gjør en gang. Planene må være levende, og man må sørge for å ha fokus slik at dette blir noe man gjør naturlig og ikke bare en gang for så å krysse av på lista at dette er gjort. Å sørge for at kommunene/skolene kan få hjelp og støtte til å lage gode planer for implementering er noe av det jeg tenker mest på nå om dagen.

Så hva må til? Noe av det som kan være aktuelt å sjekke litt ut først er i hvilken grad lærerne føler de har kompetansen som er nødvendig og om man eventuelt har andre på skolen som kan bidra med opplæring på «svake» områder. Nå er det heller ikke slik at alle trenger å kunne alt, men enkelte ting bør alle kjenne til. En slik enkel kartlegging har vi forsøkt å sette opp, og i tabellen som kan lastes ned nederst så har vi delt inn i hovedområder – lærerne vurderer seg selv på en skala fra 1-5 (fra «hva betyr dette? dette kan jeg ingenting om» til «dette kan jeg så godt at jeg kan undervise andre»).  Hvis det er slik at du tenker «hæ, hva betyr dette» så ligger du på laveste nivå. Utsagnene er slik, fordelt på hovedområdene:

Søke og navigere

  • Jeg kjenner igjen og kan bruke en søkemotor i nettleser
  • Jeg kan bruke flere strategier for søk
  • Jeg kan bruke avanserte søkestrategier
  • Jeg kjenner til og bruker flere fagspesifikke nettsteder i min undervisning

Sortere og kategorisere

  • Jeg kan gjenfinne nettsider ved å legge dem inn i favoritter
  • Jeg kan navngi mapper og filer, og lagre dem på datamaskinen
  • Jeg kan lagre og gjenfinne filer både på harddisk og på skolens nettverk
  • Jeg kan organisere informasjon ved hjelp av sosiale bokmerker

Kritisk vurdering

  • Jeg har flere strategier for å finne ut hvem som eier et nettsted
  • Jeg kjenner til flere faktorer for hvordan man skal vurdere en forfatters troverdighet og objektivitet
  • Jeg kjenner til flere faktorer for å vurdere et nettsteds nøyaktighet og egnethet
  • Jeg kan fortelle hvorfor personalisering av søketreff er en utfordrding for kildekritikk

Sette sammen og produsere

  • Jeg kan sette inn bilder eller annen grafikk i dokumenter og presentasjoner på en slik måte at jeg ivaretar digitale formkrav
  • Jeg kan lage ulike multimodale produkter tilpasset faglig kontekst
  • Jeg kan lage visuelle presentasjoner av talldata slik at de understøtter læring
  • Jeg kan lage interaktive produkter

Gjenbruke, omforme og videreutvikle

  • Jeg kan redigere bilder
  • Jeg kan redigere video
  • Jeg kan redigere lydfiler
  • Jeg kan lage innholdsfortegnelse som genereres og oppdateres automatisk

Opphavsrett og kildehenvisning

  • Jeg vet hvordan materiale merket med Copyright skal behandles
  • Jeg vet hvordan materiale som ikke er merket med noen lisens skal behandles
  • Jeg vet hvordan materiale merket med ulike typer CC-lisens kan brukes
  • Jeg kan fortelle hvorfor det er viktig å ha en lov om opphavsrett for åndsverk
  • Jeg vet hvordan man, i enkleste form, skal referere til kilder

Asynkron kommunikasjon

  • Jeg vet hvordan jeg sender og mottar epost
  • Jeg kan sende epost både til enkeltpersoner og grupper
  • Jeg kan publisere statusmeldinger og laste opp filer til sosiale nettsamfunn

Synkron kommunikasjon

  • Jeg kan bruke et chatprogram
  • Jeg kan sette opp en videokonferanse

Publisering og samarbeid

  • Jeg kan opprette en blogg og/eller hjemmeside
  • Jeg kan laste opp og dele filer lovlig på fildelingssider
  • Jeg kan opprette og lagre et samarbeidsdokument hvor flere kan samarbeide
  • Jeg kan fortelle noen mulige konsekvenser av ulovlig opp/nedlasting av filer

Personvern

  • Jeg vet hvordan man lager sikre passord og har noen strategier for å huske dem
  • Jeg kjenner til lov om personnvern
  • Jeg kan fortelle noen strategier for å håndtere ubehagelige opplevelser på nett
  • Jeg kan fortelle hva begrepet «digitalt forspor» eller «sosial identitet» innebærer
  • Jeg kan fortelle hva som menes med sensitive opplysninger og hvilke personopplysninger man bør gi om seg selv på nett

Nettvett og nettikette

  • Jeg kan fortelle noen måter spam og virus sprer seg på via epost og/eller i nettleser
  • Jeg vet hvilke typer ytringer man ikke har lov til å komme med på nett
  • Jeg vet hva jeg har anledning til å publisere av opplysninger om og bilder av andre
  • Jeg har noen strategier for hvordan man arbeider forebyggende med digital mobbing

Deretter et forslag på å tenke hva som er nødvendig å kunne på ulike årstrinn. Det i rødt er slike ting man må kunne på disse trinnene, gult er bør mens grønt tilsier at på dette trinnet er det greit at man ikke behersker dette. Utsagnene er de samme som ligger til grunn i kartlegging lærer i iktplan – så man kan få en gratis tilgang til denne for å få ut aggregert oversikt som styringsverktøy. Pdf med denne oversikten kan lastes ned her: fargekoding. Det jeg ønsker å jobbe videre med her er å lage en tiltaksplan – hva er fornuftig å gjøre, hvor finner jeg hjelp hvis vi må styrke noen av disse områdene. Dette er egentlig mest et spørsmål om tid og penger (altså at jeg må ha tid og noen til å betale for å fortsette med et slikt arbeid, jeg kan ikke leve av luft og kjærlighet jeg heller..)

11.04.13 at 12:36 1 kommentar

Er det du som er proppen?

Utsagnet i overskriften har jeg hentet fra en historie som har blitt fortalt meg av Erik Westrum/Drammen kommune, hvor en av hans elever fortalte dette til skoleledere og lærere i forbindelse med at de presenterte hvordan de jobbet med teknologi i hans klasse. De var tidlig i gang med å prøve ut OneNote, faktisk fra den tiden hvor dette måtte kjøpes utenom Officepakka. Jeg synes det er et godt utsagn – og har tenkt mye over akkurat dette. Hvem er det som hindrer utvikling, hvor er proppen? Er proppen i hovedsak økonomisk, teknologisk eller handler det om personer? Det siste er i så fall det verste, de andre tingene er mye lettere å løse (tror jeg).

Forleden dag snakket jeg med en rektor som ønsket å utfordre foreldre og næringsliv rundt seg for å se om det var noen som rett og slett kunne sponse skolen med teknologi. Mange synes nok det er litt uryddig, men jeg synes det er fint at man har guts til å prøve. Rektoren lurte på om jeg kanskje kunne komme på et møte med en gruppe foreldre og være med og diskutere hva de egentlig hadde behov for, så hvis dette blir aktuelt skal jeg komme tilbake med erfaringer fra dette.

Planer er fine å ha, men de må være brukbare – i den forstand at de er mulige å gjennomføre i praksis. Nå om dagen sitter jeg og prøver å tenke ut hvordan vi skal få til skalering av det jeg er mye ute med om dagen – nemlig digital dømmekraft – uten at jeg tar livet av meg i reisevirksomhet. Noen foreslår video, og jeg ser hva de mener. Utfordringen med det er at skoler/kommuner som ikke har klare planer for hvordan man skal sørge for at disse blir sett og hvorfor skolene skal gjøre dette – de vil ikke bruke dem likevel. Det å være ute er en slags kickoff for bruk, og så kanskje man kan bruke videoer i etterkant – det ser ut til at det er slik det fungerer i praksis. Jeg har kommet til at selv om det finnes mye god informasjon på nett, både som tekst og som audiovisuelt materiale – ja, så er det et fåtall av den totale mengde lærere i Norge som bruker dette regelmessig. Hvor er proppen?

Som nevnt, planer er gode å ha – men de må være brukbare. Det kan ikke sies for ofte. Enkelte er veldig flinke, men mange har ikke ideer for implementering – selv om de har ambisjoner om og tilgang til ressurser. Det ender aldri (eventuelt sjeldent) godt. Som jeg har nevnt tidligere; selv om målet er klart vil det ende med kaos og forvirring om det ikke er forankret i ledelsen. Er forankringen på plass, men målet/visjonen utydelig får vi ofte mye aktivitet – men med lite resultat. Gode planer for implementering av endringer må derfor på plass – hvor er proppen?

Når det gjelder siste avsnitt så mener jeg at rammeverket er litt der; forankret ja, men hva som skal være målet – hva man skal gjøre, det er utydelig (i alle fall synes jeg det er slik). Konkretiseringen i disse to portalene jeg har vært med å jobbe fram er nok derfor det som «treffer» lærerne når de ser det. Ikke at disse portalene er den ultimate løsningen, men det er det beste vi klarte å lage så langt. Siden jeg mener at utgangspunktet, eller arbeidsinstruksen, er såpass uklar har jeg lyst til å snakke om dette under TeachMeet på NKUL. Min foreløpige headline er for øyeblikket; «Svovelpredikant, djevelens advokat eller bare satire – uansett er det rammeverk for digitale ferdigheter som skal få gjennomgå». Deretter håper jeg at jeg finner proppen som hindrer dette i å bli bedre.

07.04.13 at 11:10 3 kommentarer

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,356 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry