Motstandsdyktighet på nett

I dag har jeg lest gjennom en av rapportene til Eukidsonline. Rapporten handler om strategier for å møte uønskede hendelser på nett. Det er viktig å ha slike strategier, og det er kanskje noe av det barn og unge mangler i dag?  Så hva skal man gjøre for å gjeninnhente seg eller utvikle motstandsdyktighet når man blir utsatt for slike hendelser? Hvilke faktorer gjør at barn har en tendens til å bruke strategier som hjelper dem å løse problemet og/eller gir emosjonell støtte? Reaktiv eller proaktiv?

Hva slags farer er det man har sett på i denne undersøkelsen? Pornografiske bilder, mobbing, sexting (meldinger med seksuelt innhold) og å møte nye kontakter. Strategiene man vurderer forstås som tanker og oppførsel i forhold til stressfylte eller forstyrrende situasjoner, med hensikt å beskytte en selv mot videre psykologisk skade. Det er tre hovedkategorier;

  • fatalistisk/passiv (håpe problemet går over av seg selv, slutte å bruke Internett i en periode
  • kommuniserende (snakke med noen om problemet) og
  • proaktiv/problemløsende (prøve å fikse problemet, slette uønskede meldinger, blokkere avsender).

Gjeninnhentingsevne eller motstandsdyktighet (resilience) er egenskapen å håndtere negative erfaringer både online og offline. Barn med høy grad av motstandsdyktighet kan takle ulike situasjoner på en problemløsende måte – og klarer å overføre negative følelser til positive eller nøytrale følelser. Risiko og motstandsdyktighet går hånd i hånd, siden man bare kan tilegne seg motstandsdyktighet gjennom å være eksponert for risikoer eller stressende situasjoner.

Så hva slags strategi brukte barna for hver type risiko? Hva mente de hjalp? Brukte de en kombinasjon av ulike strategier? Den mest populære strategien er å snakke med noen. De var mest tilbøyelige til å slette meldinger og blokkere avsender når det var snakk om mobbing og sexting. Avhengig av type risiko (18% sexting, 25% seksuelt innhold) stoppet noen å bruke Internett på grunn av online-erfaringer. Dette var stort sett midlertidig, og ofte i kombinasjon med andre strategier.

Mest hjelp var å slette melding når det ble sendt seksuelt innhold, blokkere avsender for mobbing og for sexting anså man både sletting og blokkering som noe som hjalp.

De fleste brukte en kombinasjon av strategier, men de som hadde håp om at problemet skulle gå over av seg selv brukte ingen andre strategier – de oppførte seg mer passivt enn andre.

Forslagene i rapporten er;

  • Oppmuntre til åpen kommunikasjon, både hjemme og på skolen. Å snakke om problemet kan gi følelsesmessig lindring, og er ofte første trinn i det å finne en løsning.
  • Vise barn hvordan man bruker proaktive strategier på nett (f.eks. slette meldinger, blokkere kontakter, rapportere tilbydere) fra ung alder. Proaktive strategier kan bli lært både formelt og uformelt. Barn som vet hvordan de bruker slike strategier vil lettere tilegne seg tilsvarende strategier senere.
  • Hjelp barn med å håndtere psykologiske problemer og bygge selvtillit. Barn som møter utfordringer og problemer offline møter gjerne de samme erfaringer på nett. Utsatte barn offline tenderer til å bli mindre motstandsdyktige mot uønskede hendelser på nett.
  • Voksne må bruke Internett regelmessig for å føle seg tryggere på mediet, og på den måten kunne guide egne barn online.
  • Formidle positiv holdning til sikkerhet på nett og proaktive strategier i barnas nettverk. Holdningene til gruppa har innflytelse på hvordan barna håndterer risikoer på nett.
  • Støtte fra lærer må ikke avgrenses til teknisk hjelp eller å sette regler. Lærerne må stimulere elevene til å bruke problemløsningsstrategier, og å vise hvordan verktøy og applikasjoner fungerer. Tilfredsstillende digitale ferdigheter blant lærerne er derfor kritisk.
  • Foreldre bør være forsiktige med å avgrense barnas nettbruk fordi dette ikke forhindrer at barn opplever negative ting eller ikke blir utsatt for fare.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s