Archive for mars, 2013

Endringer i undervisningen

Det ser ut til at skoler over store deler av verden tar inn over seg at det å ha grunnleggende ferdigheter er viktige for å klare seg i livet. Interessant nå om dagen er Thailand som har bestemt seg for å gjøre skoleåret kortere i antall timer, de kutter 200 timer av skoleåret. Thailand har imidlertid vært av de land som har lengst skoleår i verden (1000 timer i grunnskole og 1200 på vgs, mens UNESCO mener at et akademisk år på 800 timer er passende). En av de som leder denne prosessen uttaler blant annet at han tror denne reformen vil øke elevenes effektivitet.  I samme artikkel uttaler en annen; «det at elevene har hatt så mange timer skyldes at vi har hatt feil oppfatning, holdning og tro når vi har trodd at flere timer betyr at man lærer mer. Det viser seg at for mange timer i klasserommet gjør at man får mindre tid til å analysere og lære andre nødvendige livsferdigheter».  Det sies også at kvaliteten på utdanningen ikke vil gå ned fordi elevene kan lære gjennom prosjektbasert arbeid, og så utenfor skolen – og uten at de føler seg fanget i klasserommet.

Ifølge ryktet er Singapore på vei mot å tenke samarbeid og problemløsning som fokusområder i skolen.

I de fleste av USAs stater er implementering av Common Core State Standards (CCSS) igang – kanskje ikke helt ulikt vårt eget Kunnskapsløftet (?) på mange måter, og skal skape en enhetlig forståelse for hva elever skal kunne når de går ut av skolen. Hensikten er tydelig – de skal forberede elevene på framtidig utdanning og arbeidsliv. Eller som det står:

The Common Core State Standards provide a consistent, clear understanding of what students are expected to learn, so teachers and parents know what they need to do to help them. The standards are designed to be robust and relevant to the real world, reflecting the knowledge and skills that our young people need for success in college and careers. With American students fully prepared for the future, our communities will be best positioned to compete successfully in the global economy.

Kanskje vi ikke er like tydelige egentlig i Norge? Hvis du spør en elev hva som er hensikten med skolen så vil de nok svare lære, men de vil nok ikke si at det er en forberedelse for høyere utdanning og arbeidsliv eller at skolen er der for at de skal kunne utnytte sitt eget potensiale (?). På samme måte som Kunnskapsløftet finner vi igjen noen tanker om såkalte «livsferdigheter» eller basiskompetanser som vi oftest ser det uttrykt som. Jeg synes faktisk «livsferdigheter» er et veldig godt uttrykk.

Noen av de tingene som CCSS bygger på rent utover fagspesifikk kunnskap ser ut til å være (og det kan være jeg har misforstått noe her, så dette får tas med en klype salt);

  • Basisferdigheter i alle fag. Dette er kjent stoff fra Kunnskapsløftet, selv om jeg ikke alltid er overbevist om at det brukes i praksis overalt. Det skal være lesing, skriving, muntlige ferdigheter, regning og digitale ferdigheter i alle fag, jeg gjentar alle. Ikke det at man ikke f.eks. skriver i alle fag, men i hvilken grad bryr man seg om rettskriving når man lager en presentasjon i historie, muntlige ferdigheter i kroppsøving eller bruker digitale ferdigheter i mat og helse? Noen gjør nok sikker dette og, men er det slik at det er innarbeidet overalt?
  • Mer fordypning i fag i året mens nye temaer kommer pr år vs å ha samme tema, men med fordypning etterhvert pr år. Dybde og ikke bredde med andre ord.
  • Lesing skjer i forbindelse med fag, og ikke som eget fag. Dette må sees sammen med holdning til at elever må lære seg å være kritisk reflektert og klare å finne informasjon som er nødvendig for å klare utdanning, arbeidsliv og i hverdagen. De trenger trening i dette, på områder som er relevante.
  • Å delta i diskusjon gjennom å lære å både lytte og snakke. I Norge har vi muntlig som en basisferdighet, men hvor ble det av lytte? Det eneste faget jeg slik umiddelbart kommer på hvor dette er tema er norsk + litt underforstått i RLE og samfunnsfag. Uttrykket om at det er en grunn for at vi har to ører og en munn – at vi skal lytte dobbelt så mye som vi snakker – er et godt utgangspunkt. Jeg tror kanskje USA har mer tradisjon for dette med diskusjoner enn vi har i Norge, så kanskje slike diskusjonsklubber og konkurranser i form av å vinne diskusjoner burde vært noe å tenke på? For å delta i diskusjoner og bygge argumenter er det viktig å kunne føre bevis for sine påstander.
  • Teknologi kommer for fullt – og det handler i hovedsak om samarbeid og deling.
  • Andre bevis for læring enn bare å stå til eksamen. Hvordan vet man at læring har skjedd – hvordan gjenkjenner man den, i hvilken grad klarer man å overføre sin kompetanse mellom fagområder, relevans til virkelig verden i undervisningen osv? Hovedmålet med CCSS er som nevnt å forberede elevene på framtiden, gi grunnlag for livslang læring og ferdigheter for å håndtere livet.

Ellers er jeg glad for å se at det stadig blir flere som mener at det å stille spørsmål, og lære seg å stille spørsmål er veien å gå. Når det gjelder problemløsning handler det ofte om å kunne stille det rette spørsmålet for å kunne identifisere hva slags problem vi skal løse – og dette er mange dårlige på. Elevene må lære seg teknikker for å stille spørsmål, framfor å svare på spørsmål lærer kommer med. The Right Question Institute foreslår følgende fremgangsmåte:

produserespørsmål

 

30.03.13 at 13:03 Legg igjen en kommentar

Fra å lære bort – til å lære og lære

laeringTrykk på bildet for å få det opp i lesbar utgave. Basert på en «gammel» artikkel hos Forbes (den beste måten å endre grunnutdanningen på). Dette er mye likt ting jeg har skrevet før, men jeg syntes den var grei som en skjematisk oversikt. Det som er utfordringen er hvordan man gjør dette i praksis – og i norsk skole har vi kommet et stykke på vei. Fokuset på vurdering for læring og synlige vurderingskriterier er noe av dette arbeidet. På «ansvarlighet» så er nok K06 tenkt å være noe i denne retningen gjennom at hver skole må bryte ned og tolke (operasjonalisere) kompetansemålene til egen læreplan. Det som kanskje er den største hindringen i dag er resultat; det er ofte ferdighetene som måles og ikke kompetansen.

25.03.13 at 23:01 Legg igjen en kommentar

Motstandsdyktighet på nett

I dag har jeg lest gjennom en av rapportene til Eukidsonline. Rapporten handler om strategier for å møte uønskede hendelser på nett. Det er viktig å ha slike strategier, og det er kanskje noe av det barn og unge mangler i dag?  Så hva skal man gjøre for å gjeninnhente seg eller utvikle motstandsdyktighet når man blir utsatt for slike hendelser? Hvilke faktorer gjør at barn har en tendens til å bruke strategier som hjelper dem å løse problemet og/eller gir emosjonell støtte? Reaktiv eller proaktiv?

Hva slags farer er det man har sett på i denne undersøkelsen? Pornografiske bilder, mobbing, sexting (meldinger med seksuelt innhold) og å møte nye kontakter. Strategiene man vurderer forstås som tanker og oppførsel i forhold til stressfylte eller forstyrrende situasjoner, med hensikt å beskytte en selv mot videre psykologisk skade. Det er tre hovedkategorier;

  • fatalistisk/passiv (håpe problemet går over av seg selv, slutte å bruke Internett i en periode
  • kommuniserende (snakke med noen om problemet) og
  • proaktiv/problemløsende (prøve å fikse problemet, slette uønskede meldinger, blokkere avsender).

Gjeninnhentingsevne eller motstandsdyktighet (resilience) er egenskapen å håndtere negative erfaringer både online og offline. Barn med høy grad av motstandsdyktighet kan takle ulike situasjoner på en problemløsende måte – og klarer å overføre negative følelser til positive eller nøytrale følelser. Risiko og motstandsdyktighet går hånd i hånd, siden man bare kan tilegne seg motstandsdyktighet gjennom å være eksponert for risikoer eller stressende situasjoner.

Så hva slags strategi brukte barna for hver type risiko? Hva mente de hjalp? Brukte de en kombinasjon av ulike strategier? Den mest populære strategien er å snakke med noen. De var mest tilbøyelige til å slette meldinger og blokkere avsender når det var snakk om mobbing og sexting. Avhengig av type risiko (18% sexting, 25% seksuelt innhold) stoppet noen å bruke Internett på grunn av online-erfaringer. Dette var stort sett midlertidig, og ofte i kombinasjon med andre strategier.

Mest hjelp var å slette melding når det ble sendt seksuelt innhold, blokkere avsender for mobbing og for sexting anså man både sletting og blokkering som noe som hjalp.

De fleste brukte en kombinasjon av strategier, men de som hadde håp om at problemet skulle gå over av seg selv brukte ingen andre strategier – de oppførte seg mer passivt enn andre.

Forslagene i rapporten er;

  • Oppmuntre til åpen kommunikasjon, både hjemme og på skolen. Å snakke om problemet kan gi følelsesmessig lindring, og er ofte første trinn i det å finne en løsning.
  • Vise barn hvordan man bruker proaktive strategier på nett (f.eks. slette meldinger, blokkere kontakter, rapportere tilbydere) fra ung alder. Proaktive strategier kan bli lært både formelt og uformelt. Barn som vet hvordan de bruker slike strategier vil lettere tilegne seg tilsvarende strategier senere.
  • Hjelp barn med å håndtere psykologiske problemer og bygge selvtillit. Barn som møter utfordringer og problemer offline møter gjerne de samme erfaringer på nett. Utsatte barn offline tenderer til å bli mindre motstandsdyktige mot uønskede hendelser på nett.
  • Voksne må bruke Internett regelmessig for å føle seg tryggere på mediet, og på den måten kunne guide egne barn online.
  • Formidle positiv holdning til sikkerhet på nett og proaktive strategier i barnas nettverk. Holdningene til gruppa har innflytelse på hvordan barna håndterer risikoer på nett.
  • Støtte fra lærer må ikke avgrenses til teknisk hjelp eller å sette regler. Lærerne må stimulere elevene til å bruke problemløsningsstrategier, og å vise hvordan verktøy og applikasjoner fungerer. Tilfredsstillende digitale ferdigheter blant lærerne er derfor kritisk.
  • Foreldre bør være forsiktige med å avgrense barnas nettbruk fordi dette ikke forhindrer at barn opplever negative ting eller ikke blir utsatt for fare.

24.03.13 at 17:19 Legg igjen en kommentar

BYOD i skolen

Mange snakker om BYOD (bring your own device) og at dette blir det neste vi ser i skolen, at alle tar med hver sin «dings» og bruker denne i sin læringsprosess. Samtidig er det mange motstandere, de mener at dette vil skape både sosiale og læringsmessige skiller – avhengig av foreldres økonomi. I går dukket det opp et spørsmål på Twitter om noen hadde eller visste om noe reglement for skole som noen brukte i forhold til å tillate at elevene tok med sitt eget utstyr, og det fikk meg til å ta kontakt med noen av de som har begynt å tenke i disse retningene. De jeg snakket med hadde ikke laget noe reglement (har IKT-reglement som styrer hva slags bruk man skal ha, men dette inneholder  ikke hvordan man skal håndtere at de har med egne maskiner), men hadde snakket med foresatte i forkant. Imidlertid har de planer om å formalisere dette noe mer framover når dette blir en permanent løsning, men her er noen av erfaringene så langt:

  • Hva med elever som ikke har PC selv eller foreldre som ikke har anledning til å kjøpe? Skolen har lånt ut PC til disse som de kan ta med seg hjem og bruke som om det var sin egen. Til nå ingen konfliktsituasjon som skyldes at noen har med egen PC mens andre får PC av skolen som de kan bruke.
  • Hva har elevene med seg? Helt ulike typer utstyr og svært varierende kvalitet, PC’er av ulik kvalitet og alder, nettbrett, telefoner, mac. I begynnelsen hadde mange med seg iPad, men etterhvert har disse blitt værende hjemme til fordel for at elevene tar med PC eller mac.
  • Hvordan håndterer man at elevene kommer med ulikt utstyr? Skolen sørget for å oppgradere alle maskiner til Win8 (PC) og windows to go eller dobbelt operativsystem  (mac), og brukte Windows Intune til å håndtere f.eks. at alle fikk oppdatert antivirusprogram. I tillegg kjøpte skolen inn lisenser for Officepakken slik at elevene fikk dette på maskinene.
  • Infrastruktur? Elevene logger seg på det trådløse nettverket og har tilgang til Internett (ikke servere på skolen). Bruker skylagring (skydrive) og læringsplattform. Elevene lagde egne konti i skydrive, men vil etterhvert nå administreres gjennom Office365.
  • Juridisk? Foreløpig har skolen avtale med foresatte om at skader og tap av maskin i skoletid ikke dekkes av skolens forsikringer. Dette vil de se nærmere på framover for å se om de kan få forsikringsordninger som dekker dette.
  • Elevens erfaringer? De har stort eierforhold fordi det er deres egen PC som brukes. OneNote utstrakt i bruk som notatverktøy (personlig), og i noe grad som delte notatblokker med lærer. Elevene ber om å få levere inn i delt notatblokk framfor å laste opp i læringsplattform fordi de oppfatter det som enklere. Kun 1 time opplæring i bruk av verktøyet, da for å lage konto og laste opp i skydrive. Oppfatter det å kunne bruke teknologi som motiverende.
  • Lærernes erfaringer? Mange positive, og som har kastet seg ut i litt ukjent terreng sammen med elevene. Lærer bruk underveis. Sier de har blitt tydeligere på klasseledelse, gir beskjed om når PC ikke skal brukes. Enkelte mener at det har blitt vanskeligere å styre klassen.
  • Andre erfaringer? Økt bruk av mobil i timene. Skyldes i hovedsak at elever lagrer i skya, og så gjør de oppslag via webapps. Mobilene stort sett koblet mot det trådløse nettverket. Bør man ha låsbare skap? Har måttet kjøpe inn en del skjøteledninger pga lading.

Flere skoler er i gang med slikt arbeid, og noen arbeider også med de juridiske sidene – så her regner jeg med at mer kommer framover. De jeg har snakket med er utelukkende positive og sier at man har fått en mer systematisk bruk, noe som skaper resultater – på flere områder.

22.03.13 at 19:12 Legg igjen en kommentar

Skoleutvikling

For ikke lenge siden var det en kommune som lurte på hvordan de kunne arbeide med skoleutvikling i forhold til implementering av teknologi. Utgangspunktet var at de ønsket å ta i bruk iktplan.no og digitaldømmekraft.no – og hvordan man kunne skape en kultur for endring. Jeg kan ikke understreke nok at det er viktig å ha en plan, og at slike endringer må være forankret i ledelsen. For å gi dem litt «påskekrim» har jeg derfor skrevet en lang sak til dem – og her har jeg tatt bort det som angår denne kommunen direkte, men kanskje resten kan være av interesse for noen av dere. Det bygger på Fullans ideer og Innovative Schools Toolkit.

Dokumentet (29 sider) kan lastes ned som pdf.

21.03.13 at 22:12 Legg igjen en kommentar

Årets påskenøtter

Da var det snart påske igjen, og jeg har laget noen påskenøtter som du kanskje vil prøve ut på klassen din. Hovedtema for oppgavene er påske, ferie og egg. Den kan lastes ned som pdf eller som powerpoint. Se også noen påskenøtter fra 2011 her, eller prøv deg på mysteriespillet Mord i påskefjellet som jeg lagde i fjor.

 

Løsningene er:

To bilder – samme ord:

  • hytte (hytte på fjellet, hytte til noen)
  • ski (på ski, kommunevåpen for Ski))
  • egg (knivsegg, egg)
  • fjær (fuglefjær, springfjær)
  • hane (hane, hanen på revolver)
  • male (male egg, male i morter)

Ordtak/uttrykk:

  • Man må knuse noen egg for å lage omelett
  • Hva kom først, høna eller egget
  • Gult er kult

Hva hører sammen:

  • Være en hønemor – opptre beskyttende
  • Behandle som et råttent egg – være varsom
  • Ruge på noe – tenke over
  • Columbi egg – enkel løsning på problem
  • En fjær i hatten – triumf
  • Den veien høna sparker – opptre beskyttende

19.03.13 at 12:20 Legg igjen en kommentar

Takler disse læreryrket? [video]

I en mystisk boks på Egertorget venter noen lærerløse elever. Har Solveig Kloppen og Tore Sagen det i seg? Se hvordan det gikk da noen uforberedte kjendiser og tilfeldig forbipasserende prøvde seg som lærervikar på direkten. Mer om lærerutdanning: http://www.hardudetideg.no

19.03.13 at 10:28 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 508,448 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 317 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 317 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry