Bruke taksonomiskalaen aktivt

I dag noen tanker om å gjenkjenne hvor man ligger på taksonomiskalaen i oppgavene man lager. Tidligere har jeg skrevet mye om dette (bl.a oversikten med hvilke spørsmål man skal stille på hvilke nivåer og plansjen med aktive taksonomiverb) – og i dag blir det altså enda mer påfyll. Skalaens laveste nivå er kunnskap, og det høyeste evaluering – og nivåene bygger på hverandre. Eksemplene er mine, men er inspirert av boken Teaching Today – som for øvrig inneholder mye godt stoff som jeg garantert kommer med mer av. Trykk på plansjen under for å få en større versjon.

 
Så hva er hvor på en slik skala?

  • Kunnskap er å kunne gjengi noe som er blitt fortalt eller lest. Selv små barn kan læres opp til å gjengi ting, uten at de forstår det de gjentar.
  • Forståelse betyr at du kan forklare kunnskapen innenfor det du vet og har erfart.
  • Anvendelse betyr å kunne gjøre noe som har blitt vist for deg, f.eks. at du får se hvordan man gjør en utregning og så gjør du det samme på et tilsvarende regnestykke.
  • Analysere betyr å dele opp helheten i biter og se på delene. Det er to metoder; kniv eller briller. Kniv: dele opp i logiske deler og vurdere hver del for seg (hva skjedde først og sist). Briller: Se på helheten, men bare fra et bestemt ståsted (hvilke ressurser ble brukt, hva var forholdet mellom). Metoden briller er den som gir mest utbytte. Hvorfor er et godt startpunkt for spørsmål – spesielt med tanke på årsak-effekt-forhold.
  • Syntese handler om problemløsning og utvidede skriftlige arbeider, f.eks. essays, rapporter, kritikker og argumentasjoner. Syntese krever at elevene må avgjøre selv hvordan de skal gjøre oppgaven. Blir de vist eller får en oppskrift på hva de skal gjøre er det ikke syntese, men anvendelse.
  • Evaluering handler om å se på styrker og svakheter ved noe, å ta avgjørelser, å tillegge verdi. Ikke glem at elevene også bør vurdere seg selv.

Her er et eksempel som kan vise forskjellene i nivåer. Les teksten og svar så på spørsmålene under.

I Dibrastan bor dubrider som drapler og drugler hele dagen. Dubridene kjøper dalager til sine duredimler.

Spørsmål:

  1. Hvor bor dubridene?
  2. Hva gjør dubridene på dagtid?
  3. Hva kjøper de til duredimlene?
  4. Hvorfor er det lurt å kjøpe dalager til duredimlene?
  5. Er det fornuftig å draple og drugle hele dagen?

Her ser man at spørsmålene 1-3 handler om gjengivelse av det man har lest, mens 4 og 5 handler om å forstå det man har lest og som krever et helt annet nivå av forståelse, hhv analyse (hvorfor) og evaluering (avgjørelse).

Det å lære uten å forstå er overflatekunnskap, man trenger ikke lage mening for å få riktig svar. Selvfølgelig må man ha slik basiskunnskap, men det er viktig at man ikke bare stopper der.

Et tilsvarende eksempel fra matematikk kan handle om at man skal utføre en divisjon med bruk av kalkulator (24/6). De aller svakeste kan gjenkjenne deletegnet på kalkulatoren (kunnskap), neste nivå (anvende) betyr å utføre kalkulasjonen på kalkulatoren og få ut 4 som svar. Hvis man derimot prøver å sette dette opp som et tekstbasert matematikkstykke går man høyere opp på taksonomiskalaen;

Eva går i butikken og kjøper 24 epler. De skal fordeles likt mellom Eva og 5 av hennes venner. Hvor mange epler får hver av dem?

Dette er et synteseproblem, man vet om ulike typer regneoperasjoner og må velge hvilken av dem som er passende til denne oppgaven.

Rent skjematisk kan man sette det opp slik;

  • Kunnskap: gjenkjenne hvordan deletegn ser ut på kalkulatoren
  • Forståelse: forklare hvordan man utfører kalkulasjon med deling på en kalkulator (først trykker man dette, deretter dette osv)
  • Anvende: kunne utføre kalkulasjonen på kalkulator
  • Analyse: dele opp det tekstbaserte problemet i enkeltdeler, og gjenkjenne dem
  • Syntese: kunne gjenkjenne det tekstbaserte problemet som et matematisk problem og forstå at man trenger å bruke deling for å finne svaret
  • Evaluering: sjekke eget arbeid og evaluere valgt problemløsningsstrategi, gjenkjenne feil
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s