Styrkene i mediet og multimodale tekster

Jeg bruker ofte å si «utnytte styrkene i mediet» – og av og til må jeg forklare hva jeg mener med utsagnet, og tenkte at jeg derfor skulle skrive noe om det i dag. Veldig ofte blir innhold bare rent digitalisert, men dette er nesten mer til skade enn til nytte. Riktignok kan man utnytte noen styrker på den måten – i hovedsak det at man kan endre skriftstørrelse. For meg, som har begynt å innse at brillene av og til må fram, gjør det at jeg kan la brillene ligge og heller øke skriftstørrelsen. Det er fint synes jeg, men samtidig vil en ren digitalisering bokstavelig talt være bok på skjerm – og så kommer diskusjonene om at det er bedre å lese i bok enn å lese på skjerm, og det er helt forståelig. Men det er andre styrker også; f.eks. det å ha lenker til utfyllende stoff eller at det kommer fram popup-bokser som inneholder forklaring er en god ting. Da har man informasjon lett tilgjengelig uten å måtte lete etter den. Noe jeg har nevnt før er også muligheten for at man kan endre språk, noe som kan være en fordel for fremmedspråklige. Hvis de skal lære fag kan de godt gjøre det på et annet språk, mens fagbegrep også må læres på norsk naturligvis – og norskfaget har de jo også uansett. I Sverige var jeg på vgs hvor f.eks. biologi foregikk på engelsk, fordi det var på engelsk mesteparten av litteraturen på universitetsnivå var – og for å forberede de på dette.

Bilder og illustrasjoner kan man riktignok ha i analoge bøker også, men digitalt kan de f.eks. forstørres opp eller man kan legge inn lenker også her som gjør at man kan få utfyllende informasjon dersom man trenger det – f.eks. at man kan trykke på eller føre musepeker over ulike deler av en illustrasjon av f.eks en maskin, et skjelett, en blomst osv og så kommer det fram informasjon om hva man ser.

Video, animasjon og lyd er ikke like enkelt å få til i en analog bok som det er på nett, og dette er kraftige virkemidler. Det er innlysende hvilke fordeler dette har, og det jeg savner noe er kanskje at man ikke helt har sett at dette må være mye av grunnen til at multimodale tekster er sterkt framhevet i rammeverk for digitale ferdigheter. Å lage multimodale eller sammensatte tekster handler ikke (for meg) om å kunne det rent tekniske (det er en forutsetning at man kan) – det handler om hvordan slike elementer gjør at man kan formidle noe på en måte som er mer motiverende, lærende, presist enn en ren tekst. Et enkelt eksempel; hvis du skriver ord på et fremmed språk som kinesisk vil det være vanskelig å forstå hva som står der for de fleste av oss, men dersom man ved siden av putter på et bilde så vil vi kunne utlede noe av dette selv om vi ikke forstår teksten. Et annet enkelt eksempel; koble lyd til ord slik at man kan høre uttale. Navigering gjøres enklere når man kan jobbe digitalt – man kan lage lenker til avsnitt eller gjøre presentasjon interaktiv framfor at man har en ren lineær tilnærming. Jeg synes det er viktig at man må få fram hvorfor mer enn hvordan – det handler om å skape relevans. Hvordan er ofte en forutsetning, men det handler mer om øvelse og kunnskap. Og så skal man heller ikke glemme at det ikke er elevens kunstneriske ferdigheter som skal ha hovedfokus (god til å manipulere bilder), men mer kompetansen i å framstille noe som er lettforståelig og understøtter læring – både hos seg selv og andre.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s