Dyreskolen [en fabel]

I dag kom jeg over en fabel skrevet av George Reavis (han skrev historien i 1940, og innholdet er fritt til å kopiere og distribuere) – og jeg synes den kan gi noen og enhver noe å tenke over. Jeg har tatt meg friheten med å oversette den (etter fattig evne).

En gang for lenge siden bestemte dyrene at de måtte gjøre en heroisk innsats for å møte utfordringene med en ny verden, så de bestemte seg for å lage en skole. De tok i bruk et aktivitetsbasert pensum som inkluderte løping, klatring, svømming og flyvning. For å gjøre det enklere bestemte dyrene seg for at alle skulle delta i samtlige aktiviteter.

Anda var en utmerket svømmer, ja faktisk bedre enn instruktøren. Men i flyvning var det så vidt hun fikk ståkarakter, og også i løping var karakterene dårlige. Siden anda var så dårlig i løping måtte hun bli igjen etter skolen og droppe svømming for å trene på løpingen. Dette fortsatte hun med helt til føttene var helt utslitt, og resultatet ble at også svømmeresultatet ikke ble noe annet enn middelmådig. Middelmådig var dog akseptert i skolen så ingen bekymret seg for det, unntatt anda selv.

Haren startet helt på topp i sin klasse i løping, men fikk et nervøst sammenbrudd i forbindelse med svømmingen.

Ekornet fikk beste karakter i klatring inntil han ble så frustrert i flyvning fordi instruktøren ville han skulle starte fra bakken og ikke fra toppen. Ekornet utviklet også en kraftig senebetennelse av overanstrengelse,  og fikk som resultat en middelmådig karakter i klatring og deretter nesten stryk i løping.

Ørnen var et problembarn og ble ofte straffet. I klatring slo ørna alle de andre i å nå til toppen av treet, men insisterte på å følge sin egen rute framfor den de andre brukte. På slutten av året viste det seg at en helt unormal ål svømte utmerket, og kunne løpe, klatre og til og med fly litt – og ålen fikk derfor høyest gjennomsnittskarakter av alle.

Præriehundene møtte ikke på skolen fordi administrasjonen ikke ville godta graving som en del av pensum. De startet derfor en suksessfylt privatskole.

Hva er  så moralen i en slik historie? Ikke bedømme fisken etter hvor god den er til å klatre?

Reklamer

3 comments

  1. Dette er en morsom historie og det fins også en illustrasjon som noen deler. Men dette er altså ulike dyr. Elever er like. Selv om noen (lærerne) er likere.

  2. Men egentlig peker historien på noe viktig. Elever er ikke så ulike som fugl og fisk, men ulike er de. Noen mener de behandler alle likt når en behandler elevene ulikt. Det er jeg litt enig i.

    (Du ser kanskje at jeg har forandret litt mening.) 🙂 Jeg skal fortsette å skrive litt til uten fleip. Vi er inne i tentamens tida. Alle elevene får de samme oppgavene. De skal rangeres etter mer eller mindre kjente kriterier. Virker disse hyppige prøvene sementerende på den sosiale strukturen vi har i sammenfunnet?

    Går det an å ha en som skole som utvikler og lærer elevene viktige ferigheter uten å rangere dem? .

    Har alle mennesker en innebygt læreplan?

    Jeg vet ikke følgende, men jeg tror det kan være riktig. Ber du en person skrive litt om hva han virkellig likte å gjøre som tenåring (12 – 20) og som han følte han mestret og som han fikk mye god oppmeksomhet for. Da tror jeg de skriver om er ting og aktiviteter som personene kretser rundt resten av livet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s