Archive for desember, 2012

Årskavalkade

Nok et begivenhetsrikt år nærmer seg slutten, og jeg har lært mye nytt og mye nyttig gjennom året – og ikke minst har jeg truffet mange engasjerte lærere i både inn- og utland. Det har vært veldig hyggelig. På tampen av året tenkte jeg at jeg ville trekke fram noen av tingene jeg har vært opptatt av i år og noen helt nye innspill – i helt tilfeldig rekkefølge.

Jeg pleier å si til mine egne at prøver og tentamen/eksamen ikke er noe stress, så lenge man kan stoffet. Det høres kanskje banalt ut, men er sant. Noen lider riktignok av eksamensnerver eller det kan være andre årsaker til at man ikke presterer akkurat den dagen – men er man forberedt så burde man ikke gjøre det noe dårligere enn man ellers ville gjort. Det som er viktig er man faktisk har en oversikt over elevene faktisk får med seg stoffet underveis, og eventuelt gjøre justeringer som sikrer dette. Her mener jeg fortsatt at prinsippet om baklengs planlegging har mye for seg (takk til @hennif for den videoen – den har vært mye brukt i høst); da vet man hva elevene skal ha lært og hvordan de skal vise at de har kunnskapen/kompetansen, det gir utgangspunkt for hva slags læringsaktiviteter som skal foregå og gjør at man kan sjekke underveis at man er på riktig kurs. Det er bedre å gi elevene strategier for hvordan de kan lære framfor å øve på hvordan de skal gjøre prøver – det er i alle fall min sterke mening.

Når det gjelder det å sjekke ut om de forstår så er det noen punkter det er verdt å tenke over. En ting jeg har fått med meg er at det kanskje ikke er så lurt å stille spørsmål i klassen, og så be en av de som rekker opp hånda om å svare. Det er kanskje bedre å innføre et prinsipp om at hvis man rekker opp hånda er det for å stille spørsmål, ikke for å avgi svar. Det er flere grunner til dette; det er stort sett de samme som rekker opp hånda og du får ikke sjekket ut hva andre vet/ikke vet eller forstår/ikke forstår. Det er bedre å velge elever selv, og spre spørsmål jevnt ut til alle elevene. Hvis du ikke gir deg med å spørre vil snart de som vanligvis vil se ned i pulten eller riste på hodet få med seg at du kommer til å fortsette med å stille dem spørsmål. På den måten får du bredere oversikt over klassen som helhet – og selv et «jeg vet ikke» vil være et godt svar når det gjelder å bedømme om hvor stor andel som har fått med seg ting eller ikke. Å bruke responssystemer kan være en god løsning for å sjekke forståelse – da får alle elever «en stemme», men tenk over hva du spør om – selv om du spør om de forstår kan det også være noen som tror de forstår, uten at de gjør det. Ønsker du å få en rask tilbakemelding så ikke be elevene svare i kor, da svarer i hovedsak de som vanligvis ville rukket opp hånda for å svare – be dem heller vise tommel opp/ned – selv om dette bare gir ja/nei-svar.

Å stille de riktige spørsmålene er selvfølgelig viktig, og hva slags type spørsmål avhenger naturlig nok av klassetrinn/modenhet. Når jeg lager spørsmål prøver jeg i størst mulig grad å unngå ja/nei-spørsmål – i stedet for å spørre «forstår dere» går det an å si «hva forstår dere/forstår dere ikke». Jeg lager også mange diskusjons/refleksjonsoppgaver fordi jeg ønsker de skal tenke – men det krever også at man lærer å lytte, ikke bare snakke. Det er viktig å kommentere på hva de sier, ikke bare være enig eller uenig – og omformuler utsagn selv eller få noen andre til å gjøre det slik at kommentaren får verdi. Selvfølgelig må diskusjon være preget av respekt, og at den skal ha et læringsutbytte rent faglig sett.

Elever skal synes, ikke skjermes» – et utsagn som har gått igjen i flere sammenhenger etter at @magnushs uttrykte det en kveld i høst. Det er viktig at de får stå fram, at de får «skinne» – men det er et par ting som bør tenkes på også her; hvis de skal stå foran klassen bør du være ganske sikker på at de har de rette svarene – det kan være en belastning å bli korrigert foran alle de andre, selv om man har en kultur som tillater at man både prøver og feiler – at man har kultur for at man også lærer av å gjøre feil. Det er bedre at du hjelper, støtter og korrigerer ved den enkelte framfor i plenum. Det gir heller ingen stor læringseffekt i at noen som ikke kan svare får bruke tid på å fortelle noe som ikke er riktig. Det kan kanskje framstå som en konflikt til punktet om at man velger hvem som skal svare framfor at de som tror de har svaret skal rekke opp hånda – men jeg tror ikke at det nødvendigvis er det. Tenk også over at dersom en elev skal fram og skrive noe på tavla eller få opp presentasjonen sin for å vise fram, så tar det tid, og tiden de andre må vente kan fort føre til at de da finner på andre ting.

Lekser er også et tema jeg har fått tanker om (og jeg må takke @bjornhg for hans utmerkede blogginnlegg og ikke minst flytdiagram om dette). Hvorfor gir man egentlig lekser – og er det slik at mengde lekser sier noe om kvaliteten på læringen slik mange ser ut til å tro? Å rette lekser tar lang tid, og det er bare to hovedgrunner til det; å sjekke hva de kan/ikke kan eller forstår/ikke forstår – og det å gi konstruktive tilbakemeldinger som gjør at de kan få hjelp til forbedring. Jeg må si jeg har sansen for dette med å ikke gi en endelig karakter, men heller at de får mulighet til å forbedre arbeidet sitt etter å ha lest tilbakemelding – på den måten legger man også ansvar på eleven og sørger for at jobben som blir gjort med tilbakemeldingen faktisk har verdi. Synes også det er viktig å poengtere at lekser bør ikke være av en slik type at man ikke får de til hjemme og på den måten får forsterket inntrykket av at man ikke klarer – lekser må gi en følelse av mestring. Så hvordan gjøre jobben med retting mindre? Et alternativ er i de tilfeller hvor man kan bruke teknologi og benytte seg av automatisk retting – typisk oppgaver hvor det finnes fasitsvar. Det begrenser da riktignok oppgaven til å foregå på skolen for de fleste i grunnskolen. Mange går gjennom oppgaveløsning i plenum, men vær da oppmerksom på at mange kanskje vil kjede seg og finne på andre ting (de som har fått det til eller som ikke bryr seg). Et bedre alternativ er å vise svarene og gi elevene noen minutter til å sjekke sin egen besvarelse – og mens de holder på med dette kan du gå rundt og få et overblikk over «ståa».

Klasseromsledelse er et viktig tema, og et nøkkelord her er autoritet. Samtidig er det viktig å tenke på hva som er årsaken, og ikke bare handle ut fra handlingen. Eller for å si det slik; hvis du kjører bil over en spikermatte må du selvfølgelig skifte dekk skal du unngå å ødelegge felgene helt, men hvis du ikke fjerner spikermatta vil ikke problemet forsvinne bare fordi om du har satt på nye dekk. Minner også om det som står over; dersom det er dødtid ved at man venter på at noen skal gjøre seg klar eller man ikke har nye aktiviteter til de som er tidlig ferdig eller ikke forklarer godt nok hva som skal gjøres – ja, da gjør elevene helt andre ting enn det du ønsker.

Vurdering har vært skikkelig buzz-ord, og ikke minst vurdering for læring. Jeg synes det har mye for seg, man må få tilbakemeldinger som er oppbyggende. Hjelp må også til, men tenk over hva du gjør – er det slik at du hjelper de som roper høyest eller prøver å nå så mange som mulig av de som rekker opp hånda? Kanskje du heller kan innføre systemer som at de først skal sjekke egne notater, lærebok og evt nett – og sette elevene i blandede grupper slik at de kan hjelpe hverandre; og hvis det ikke hjelper dem videre så kan de spørre deg? Jeg tror en slik tankegang kan hjelpe til i et hektisk klasserom framfor at noen sitter og venter lenge på at du skal få tid til å komme. Sørg også for at alle skjønner hva de skal gjøre så du ikke trenger å fortelle det flere ganger og avbryte aktiviteten, og glem ikke at du må ha tilleggsaktiviteter for de som blir raskt ferdige. Benytt dem gjerne som hjelpelærere. I en slik setting kan jeg tydelig se for meg at spilldynamikk kunne gjort seg; at man kunne få ekstrapoeng («likes») fordi man hjalp andre med å komme videre. Det handler litt om å forstå at gjennom å gjøre andre gode så blir man også bedre selv. Det må også være lov å få være god, og det må ikke være lov å skryte av at man gjorde det dårlig fordi man ikke forberedte seg. Tydelige forventninger og krav – det har man ikke vondt av.

Digital dømmekraft har vært et stort tema for meg i år, og ser ut til å bli det også neste år. Lærerikt og interessant arbeid har det vært, og jeg har blitt svært opptatt av kritisk tenking. Dette kommer jeg tilbake til i 2013.

Dere trodde kanskje med alt over at jeg helt har glemt bort teknologien? Neida – det har jeg ikke. Jeg har blitt mer og mer fokusert på at det handler om å se at man skal bruke teknologi der den minst er like god som tradisjonell undervisning, og lære seg hvordan man kan berike og/eller effektivisere undervisningen. Noe av det jeg har jobbet med er infrastruktur, og her er det dessverre fortsatt mange som sliter – og jeg har fått mange gode tanker om hvordan en god struktur bør være. Likevel er det muligheter for å bruke teknologi selv om man har lite utstyr – det handler om å se mulighetene og når det passer best å gjøre hva, f.eks. har man en pc med prosjektor/interaktiv tavle kan man kjøre plenumslæring, i datalab passer det best å øve ferdigheter, som arbeidsstasjon fin som oppslagsverk og 1:1 for notatskriving. I tillegg tenke mulighetene som ligger i tilpasset undervisning – både i form av personlige og geografiske forskjeller. Jeg nevner bare kort her en tanke fra tidligere; man kan se for seg at fremmedspråklige faktisk får opplæring i enkelte fag på eget morsmål – det er jo faget som skal læres, ikke norsk (ja, hører noen skriker opp om at fagbegrepene skal læres – jeg skjønner det). Teknologien gir uante muligheter, men mange vet ikke å utnytte dem godt nok. En av hovedutfordringene er faktisk at mange fortsatt mangler grunnleggende ferdigheter i bruk av PC – tro det eller ei. Jeg har møtt mange som gjerne vil, men ikke får til – for å si det slik. Ikke heng dere for mye opp i programvare og app’er, prøv å se hvilke muligheter som ligger her. Det er egentlig bare ett program dere skal henge dere opp i; OneNote naturligvis. Jeg holder fast ved at dette er det beste verktøyet dere kan ha når det gjelder innhenting, organisering og gjenfinning av informasjon. Husk at det digitale skillet vil handle om hvem som kan utnytte teknologien og hvem som ikke kan det – ikke hvem som har eller ikke har PC. Teknologi i undervisningen kommer nok også til å bli et stort tema for meg neste år.

Det er så mye mer jeg gjerne skulle skrevet og mange jeg skulle ha nevnt – både lærere jeg har møtt og ikke minst alle mine oppdragsgivere som gir meg spennende muligheter og sørger for salt i grøten. Jeg får nøye meg med å takke alle for følget i år og ønske dere et riktig godt nytt år 🙂

30.12.12 at 03:28 Legg igjen en kommentar

På ukjent kurs

Jeg kom over et bilde som jeg har laget min egen versjon av fordi jeg syntes den så godt illustrerte endringene vi har i utdanningen, og hva som påvirker kurs og fart.

29.12.12 at 19:29 Legg igjen en kommentar

Diskusjonsoppgave om språk [undervisningstips]

Utvikling av kritisk tenking krever at vi tenker over hva vi gjør og hvorfor – derfor kommer her en diskusjonsoppgave om språk som kanskje kan vekke noe interesse for noe vi vanligvis tar for gitt? (basert på tips fra criticalthinking.org).


28.12.12 at 01:27 Legg igjen en kommentar

Litt kritisk tenking i romjula [undervisningstips]

De siste dagene har jeg lest mye om kritisk tenking, ikke minst med tanke på at jeg skal skrive om blant annet dette i bokform neste år. Media gir mange muligheter til å lage oppgaver som oppmuntrer til kritisk tenking om dagen, og jeg tenkte jeg skulle trekke fram noen få eksempler til dere.

  • Senest nå i Dagsrevyen hørte jeg at USAs president har avbrutt juleferien for å prøve og avverge at USA går konkurs. Det er jammen ikke verst å tro at han skal klare det – selv om han er president.
  • Forrige dagen hørte jeg at Paven ba om at det skulle bli fred i Syria – det tror jeg nok skal hjelpe godt, spesielt med tanke på hvor mange katolikker det er i Syria.

Disse to kan man ta utgangspunkt i når man skal snakke om hva som egentlig ligger bak slike oppslag og hvordan språket gir inntrykk av at disse alene skal kunne utrette «mirakler» – selv om det riktignok er jul. De kan også brukes som utgangspunkt for tema rollemodeller, diskusjon rundt hvorfor man bare husker lederne og ikke noen av de andre osv.

  • Svenske forskere har kommet til at befolkningen har lite kunnskaper om verden rundt seg, at de har gamle holdninger til hvordan det ser ut ellers i verden. Det gjelder nok nordmenn også, og bare som et eksempel; hvis dere skal sammenligne spedbarnsdødelighet i Norge med Slovenia, Tsjekkia eller Japan – hva tror dere statistikken vil vise? Hva er forventet levealder i Norge, Costa Rica og Israel? 

Kanskje blir man overrasket over hva statistikken viser, jeg anbefaler globalis.no som hjelpemiddel her. Verdensbildet er nok ganske annerledes enn de fleste tenker seg det. Kritisk tenking handler i sin enkleste form om å ikke la (langvarige) antakelser framstå som sannhet uten å undersøke nærmere.

I Aftenposten leste jeg i dag et godt essay om de konservative kristne – og her et lite sitat;

«Og fordi forskjellene er usynlige, er det lettere for flertallet å overkjøre dem. Det du ikke ser, og ikke forstår, trenger du heller ikke ta hensyn til. Det finnes ikke én flertallsbefolkning lenger, til det har vi blitt for forskjellige. Men i alle spørsmål finnes det et flertall, en gruppe som er størst, eller mektigst. Det sikreste tegnet på at du tilhører et slikt flertall, er at du ikke tenker over det. Mindretallet vet alltid at de tilhører mindretallet. Hvis du ikke drikker alkohol, legger du merke til forventningen om å drikke i alle sosiale sammenhenger. De som drikker alkohol gjør ikke det.»

Sitatet gir vel oppgaven selv (?) – jeg ville ha brukt det til diskusjonsoppgave om det motsatte av kritisk tenking; egosentrisitet – at vi ser verden bare fra vårt eget ståsted og søker bekreftelse hos andre med samme syn. Det er ofte lett å gjenkjenne hos andre, men ikke hos oss selv. I tillegg ville jeg nok stilt spørsmål om hvem som skal bestemme når vi etterhvert har blitt så ulike – og trekke inn globalisering som tema.

For en stund tilbake var det oppslag om at der mannen gjorde mest husarbeid var sjansen for skilsmisse større (NOVA-rapport: Dersom mannen gjør like mye eller mer husarbeid enn kvinnen, er sjansen for skilsmisse i løpet av de neste fire år høyere enn når kvinnen gjør mest). Det må jo gi grobunn for mange spørsmål; hva er likestilling, har vi likestilling i Norge og hvordan kommer det til uttrykk, er det at kvinner gjør husarbeid en del av likestillingsdiskusjonen eller handler det bare om vane og/eller om praktiske hensyn hvor man deler på arbeidsoppgavene, hva kan være årsaker til at man har gjort funnet som sier at det blir færre skilsmisser i slike familier?

Vel – det var noen oppvarmingstanker – nå kryper jeg under teppet igjen og pleier feberen videre. Ser det er oppslag om at det er vanlig å bli dårlig i høytidene – det kan jeg bekrefte stemmer 🙂

27.12.12 at 20:22 Legg igjen en kommentar

God jul til alle

Tiden går så altfor fort, og jammen kom ikke jula altfor raskt på meg dette året også. Men jul blir det vel likevel 🙂 Takk for alle gode innspill og hyggelig selskap gjennom året – og jeg håper jeg kan få hjelp neste år også, for jeg ser det begynner å fylles opp i timeplanen med ulike typer ting. Jeg skal blant annet skrive bok, lage oppgavesett for flere leverandører, og jeg skal ut og holde foredrag og kurs av ulike slag. Det blir mye moro og jeg gleder meg allerede.

julehilsen

21.12.12 at 10:18 Legg igjen en kommentar

Jeg tenker, derfor er jeg


16.12.12 at 01:28 Legg igjen en kommentar

Filterboblen

I dag har jeg sett litt på TED talks igjen, og fant fram denne – som er fra 2011 – men ganske aktuell. Jeg har faktisk satt som mestringsnivå 3 på 7. trinn under tema kildekritikk at man skal kunne si noe om konsekvenser av personaliserte treff på Internett. Denne omhandler akkurat dette temaet: 

13.12.12 at 21:39 4 kommentarer

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,288 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry