Liveblog: Hattie #vloslo

Hattie har kommet på scenen, og har begynt å snakke om hvordan man skal forstå historiene om læring. Handler det om innflytelse eller hva man oppnår? Sier det handler om hvor lenge man går på skolen, og ikke hva man oppnår hvis man snakker om hva som skal til for å få et godt liv.

Har redusert klassestørrelse noen betydning for hva man oppnår, hundrevis av evalueringer av slike klasser viser – han peker på en linje fra at resultatene har blitt dårligere til bedre som følge – og spør salen. Han sier at efffekten viste seg å være .20 – altså ikke veldig mye. Økningen i prosent er bare 6% i forhold til å få bedre læring. Hva vi burde si – hva er snittet av alle mulige ting vi kan gjøre for å bedre læring i skolen? Han sier at snittet er 0.4 – klassestørrelse alene gjør derfor ingen stor forskjell. Hattie viser fram et søyledigram og sier at det som har en effektstørrelse under .4 ikke har så stor betydning, men alt virker…alt virker så lenge det ikke virker negativt.

Hattie sier at det at alt virker er et problem, det reduserer profesjonalismen.

Inntil vi innser at vi har varierende egenskaper hos lærerne har vi en utfordring, vi har ikke nødvendigvis dårlige lærere – men noen gjør det generelt bra, andre varierer fra dårlig til utmerket fra dag til dag eller gjennom dagen. Målet må være at man gjør de tingene som virker best. Hattie sitat: «Know thy impact»

Hattie tar fram noen studier og viser først de med minst effekt, f.eks. grad av multikulturalisme (0.5) til ting som sommerferie (negativt -0.2).

Lærere tror at bare tid nytter, men hvis man ikke har lykkes gjennom ett år og ikke fått det til – da må man gjøre noe annet og ikke bare bruke mer tid på det samme. Tenker gutter og jenter ulikt? Forskning viser at kjønn har betydning, men ikke mer enn .12 i effektstørrelse. Gutter klarer seg best, men samtidig er det store forskjeller blant gutter og store forskjeller blant jenter. Hvorfor så mye forskning på å finne forskjellene mellom kjønnene? Lærers fagkompetanse har effektstørrelse .09 – hvorfor har ikke fagkunnskap så stor betydning? Hattie spør salen. Lærer bort på samme måten er det noen som sier. Hva tror du sier han til ei dame? Spør en annen. Det handler om folk; i vestlige klasserom snakker lærer mellom 60% og 80% av tiden. Bruker mye tid på å stille spørsmål, som elevene ikke vet svaret på. Spørsmålene er ofte faktaspørsmål. Sier at hvis lærer da ligger en side foran i boka så kan man klare å fortelle om innholdet, elevene forventer å få servert fakta. Inntil vi får endret dette får vi ingen endringer (min kommentar: godt jeg lager diskusjon/refleksjonsoppgaver). Hva snakker vi om – ofte om det som ikke har noen betydning sier Hattie nå. Hvorfor har klassestørrelse så mye mindre effekt enn de fleste forventer (.21). Læreren blir ikke bedre selv om klassen blir mindre er et forslag fra salen. Hvor mange flere studier må vi gjøre spør Hattie – vi vet at effekten er liten fra studier allerede. Hattie antyder at det har mye med politikk å gjøre (viser til Hong Kong). Hovedgrunn til at det ikke virker, sier Hattie, er at man ikke endrer hva man gjør. Man snakker mer – det er det man gjør, fordi man har mulighet til det.

Noen nye tall kommer opp på skjermen – andre ting som ikke har stor effekt. Mye strukturelt, f.eks. bruk av kalkulatorer, tester. Hva skal vi jobbe med for å få større effekt, og gjøre mer av det som har mest effekt. Nå lekser; lekser har moderat effekt (.29) – beskjeden er ikke å gi lekser eller gi mer lekser, Man må stille seg selv spørsmål om de leksene jeg gir fremmer læring. De må styrke det elevene allerede vet, er det nytt vil de som trenger det sannsynligvis ikke få hjelp hjemme. Det verste er å gi prosjekter som lekser. (min kommentar: dette er det vel vi har diskutert mye ellers – om å ha fokus på hensikten med leksene og hva slags form de skal ha).

Nye tall; nå nærmere gjennomsnittet. Snakker nå om tranformational leadership i motsetning til instructional leadership. Ledelse har en effekt på .39 i metastudien. Stor forskjell omllom transformational leadership (0.10) til instructional (drøyt 0.4). Sier at instructional leadership krever tillit, krever at man tenker annerledes. Lærere er vant til å planlegge selv – og så skal vi si nei? Vi liker å snakke om elevene og om pensum, men vi snakker ikke om læring. Hattie sier at 80% av hva som foregår i klasserommet ser ikke læreren.

Nå til snittet; her ligger ting som sosioøkonomisk status, hjemmemiljø,  interaktive videometoder, mål (vanskelig vs gjør så godt du kan), innflytelse fra klassekamerater, klasseromsledelse. Alle disse ligger på en effektstørrelse på ca 0.5. Han sier også at barn må lære å lese før de er 8 år gamle, det er funn fra en ny Hattie-studie i samarbeid med tyske forskere. Læringsintensjoner uten suksesskriterier er meningsløst, da gjelder det bare å komme seg gjennom. Hvordan skal vi innføre utfordringer, tillit, feedback? Hvordan får vi elevene til å reinvestere i slutten av en oppgave – jobbe mer med den?

Nå over til ting som har mye effekt; mastery learning, worked examples, visual-perception programs, peer tutoring, cooperative vs competitive learning, phonics instruction, student centered learning, classroom cohesion, pre-term birht weight, Kellers mastery learning (rangert fra mest til minst effekt – fra -58 til .53 i skalaen). Man må vise hvordan suksess ser ut før ungene starter, da får man mer igjen.

Nå toppsakene; self verbalization and self questioning, study skills, teaching strategies, problem solving teaching, not labeling students, concept mapping, direct instruction, tactile stimulation programs. (min kommentar; dette var ikke nyheter for meg, dette har vi snakket om lenge – så hvorfor så vanskelig å gjennomføre i praksis?). Hattie snakker fortsatt om at her er dette med suksess veldig viktig og at mange av disse punktene tvinger lærere til å snakke med hverandre om hvordan man underviser. Man må ha mange ulike strategier for læring (effekt .62). DIVE – diagnose, inquiry, – her forsvant litt for meg siden jeg forsvant ut av nettet litt og måtte rote meg tilbake. Siste er nok evaluate – men hva V’en stod for….

Vinnerne; reciorical teaching, teacher-student relationships, spaced vs massed practive, meta-cognitive strategies, acceleration, classroom behavioral, vocabulary programs, repeated reading programs, creativity programs, prior achievment – rangert fra mest til minst (0.74 til .65 i effektstørrelse). Så toppskiktet; elevens egne forventninger gir 1.44. Deretter kommer ting sm piagetioan programs, response to intervention, teacher credibility, providing formative evaluation, micro teaching, classroom discussion, comprehensive interventions for learning disabled student, teacher clarity, feedback. Spør man elevene hva de forventer å få på prøven kjører de gjerne safe, bare litt over det de har klart før. Læreres jobb er å gjøre noe med dette – dere skal ikke møte elevenes behov, det er ikke formålet med skolen – formålet er å hjelpe elevene med å nå sine forventninger, at de kan få suksess, at de skal bli så gode de kan med sine forutsetninger. La dem få utfordringer, gi dem støtte, mye tilbakemeldinger, ha et sikkerhetsnett. Klasseromsdiskusjoner; mange sier at man gjør det hele tiden (effekt .82) – sier at forskning viser at det foregår ikke så mye klasseromsdiskusjoner som det blir påstått. Tell hvor mange spørsmål en klasse med elever stiller i løpet av en dag? Klasseromsdiskusjoner gir deg anledning til å høre at elevene lærer – men hvem stiller spørsmålene?

Identifiser hva som betyr noe. Omtrent halvparten kommer fra elevene, lærere (anslår jeg ut fra figur) er ca 35%, resten er delt mellom hjem, klassekamerater, skoler og lskoleledelse (rektor). Sier at skolen i seg selv har liten betydning, men likevel diskuteres dette mye rundt omkring i landet. Hva betyr det å være god? Ikke se hva elevene gjør – se hva lærer gjør. Mantraet; when teachers see learning through the eyes of the student and when students see themselves as their own teachers.

 

Advertisements

4 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s