Elementært, min kjære Watson

En ide som jeg liker kalles for induktiv læring, og handler om å resonnere seg fra det spesielle til det generelle – eller gjerne om å finne mønster i det man ser. Når først det er sagt så må det innrømmes at en slik gjennomgang fort kan ta lenger tid enn en tradisjonell gjennomgang, men samtidig tror jeg kanskje at kunnskapen sitter bedre. Jeg har lenge trodd at Sherlock Holmes drev med deduktiv tenking, men kanskje det er induktiv – og for å prøve å finne ut av det slo jeg opp på ordnett for å finne definisjonene:

  • Deduktiv: utledende, som går fra det allmenne til det enkelte
  • Induktiv: om slutning, bevis) som går fra det enkelte (spesielle) til det mer allmenne (generelle)

Så hvordan ser dette ut i praksis? Jeg fant ut at jeg faktisk lager en del slike ting ellers, jeg har bare kalt det andre ting. I korte trekk vil man måtte tenke slik:

  • Gi elevene uorganiserte data
  • La elevene prøve å finne mønster, og organisere data i kategorier
  • La elevene prøve å finne ut hva den overordnede ideen er basert på mønsteret de finner

Fortsatt litt vanskelig å forstå begrepet? Her er en presentasjon jeg pleier å vise når jeg er ute og holder kurs for å demonstrere hvordan man kan lage en oppgave som bygger på tidligere kunnskap, og hvor man må anvende det man har lært før (aktivering av kunnskap). Presentasjonen har fire ulike bilder på hver slide. Hver slide har et overordnet/felles tema – klarer du å finne ut hvilket ord som kan gjelde alle dyrene som er avbildet – altså hovedideen for sliden? 

Deretter skal du komme opp med forklaringer på hvilket bilde som skal ut av de fire. Det er flere muligheter på hver slide både til hvilket bilde som ikke hører hjemme her og noen ganger kan det være flere forklaringer for at et spesielt bilde skal fjernes. Hvor mange ulike forklaringer klarer du å finne til hver slide?

Jeg skal gi litt hjelp her; sliden med elefant, løve, tiger og zebra. Overordnet tema: ville dyr. Hvem skal ut? Flere varianter; tigeren er den eneste som ikke finnes i Afrika, elefanten er den eneste med snabel, kanskje vi kan si at elefanten er den eneste uten pels? I den med fugler; se også at stær skal ut – den eneste som ikke starter med bokstaven G.

I matematikk kan et eksempel være introduksjonen av «opphøyd i»  – og så gi dem noen svar for å få dem til å finne ut hva denne potensen faktisk gjør. F.eks.

  • 22 = 4
  • 32 = 9
  • 42 = 16

Etter at de har funnet ut hva slags mønster dette er kan man ta inn de som er litt spesielle – f.eks. med utgangspunkt i: hvis regelen er at tallet alltid blir kvadrert og følgelig blir større, hva da med;

  • 22 = ?
  • 12 = ?
  • 02 = ?

I språk kan man også finne ulike mønster. Hvis man skal ha engelsk; gi dem disse opplysningene og la dem finne regelen for når man skal bruke a og når man skal bruke an:

  • An apple
  • An orange
  • A cat
  • A dog

Her har jeg lagt inn en liten lureting; man kan se at det er hvis neste ord starter på en vokal – men samtidig har jeg lagd et skille på frukt og dyr, så det må i så fall «utforskes» videre skal man være sikker på at man har funnet riktig regel. Man kan f.eks. sette opp to kolonner; a og an – og sortere under. Deretter se på fellestrekk; og for a er det både (hus)dyr, starter med konsonant og består av 3 bokstaver, under an blir det frukt og starter på vokal. Det kan derfor følges opp med;

  • A banana
  • An eagle

Man kan tenke seg tilsvarende for f.eks. regulære/irregulære verb eller entall/flertalls-regler.

I samfunnsfag kan man gjøre en annen variant – listing av fordeler og ulemper; få dem til å skrive karakteristika ved f.ek. ulike styreformer (demokrati, diktatur, anarki) og sette det opp som fordeler eller ulemper og hvem det er fordeler og ulemper for (styresmakter, befolkning, næringsliv). Deretter kan man utlede hva slags styreform som er best for hver gruppe – og i hvilke tilfeller styreformen ville være helt feil for hver gruppe.

Tilsvarende kan man tenke i naturfag; liste opp f.eks.ta utgangspunkt i ulike måter å produsere strøm på og finne fordeler og ulemper, kategorisere i f.eks. miljøvennlighet, pris, sikkerhet, fossilt/fornybar – og så trekke noen slutninger om hva som er beste alternativer.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s