De beste spørsmålene skaper mest usikkerhet (spill og læring)

I dag har jeg sett noen videoer på TED igjen, og en av dem var om hva spill og forskning har til felles – Science is for everyone, kids included. Overskriften er hentet rett fra et sitat av Beau Lotto i denne videoen;

The best questions are the ones that create the most uncertainty

Så hvorfor sier han dette? Utgangspunktet er at måten vi responderer handler om at vi har med oss en erfaring og bruker denne. Det betyr at vi forholder oss til det vi oppfatter som sikkert, og vi stiller ikke spørsmål ved det. Hva skjer når vi ikke stiller spørsmål? Jeg har vært inne på tema mange ganger tidligere – jeg tror at man må stille spørsmål for å lære, for å utvikle kreativitet, for å finne ut nye ting. Ikke minst blir verden – i alle fall sett med mine øyne – mer spennende. Det er nesten litt filosofisk over det – selv om ting er slik og så i nået er det ikke sikkert at det alltid vil være slik, og man kan endre syn avhengig av hvor man står.

Beau Lotto sier i videoen at erfaringen ofte er viktig å ha med seg – hvis man står overfor et villdyr er det greit at man vet at man skal rømme ellers er man fort spist opp. Det å kaste seg ut i det ukjente oppleves derfor ofte utrygt, men hva kan vi gjøre for å utforske dette? Svaret er spill. Spill gir oss en mulighet til å feire usikkerhet, gjør oss endringsvillige, åpner opp for muligheter, får oss til å  samarbeide og er motiverende. Ikke helt ulikt hva man tenker om forskningsarbeid – er det ikke de samme grunnelementene? Det å stille spørsmål man ikke vet svaret på – og så gjennom å prøve ut ulike ting prøve å finne svar? Hva hvis – det er et godt utgangspunkt for å stille denne type spørsmål, og det burde stilles mange flere slike synes jeg. Jeg stiller en hel rekke med spørsmål, det er jo faktisk en stor del av mitt levebrød å lage spørsmålstillinger – og veldig ofte er det ikke noe fasitsvar på disse. Jeg er ikke så opptatt av fasitsvar – jeg ser at man av og til må teste ut at grunnkunnskapen er tilstede, men spesielt motiverende er det jo ikke med mindre man klarer å gi noen en følelse av mestring på denne måten (jeg fikk alt rett!).

En annen TED-video jeg har sett på setter litt av det samme fokuset; Eddie Obeng: Smart failure for a fast-changing world. Han peker på at spillereglene i verden har endret seg, kanskje uten at vi har fått det helt med oss. Utgangspunktet hans er at vi er lært opp i en tradisjon hvor man ikke skulle feile, samtidig som vi i dag forventer innovasjon og kreativitet – og at selv om ledelsen roper ut at man skal være kreativ vil man oppfattet det som «gjør du noe galt får du sparken». I skolen kan man tolke det som at om du ikke svarer korrekt (fasitsvar) vil du få dårlige karakterer. Konklusjonen hans er derfor at vi kan ikke fortsette å bruke de samme spillereglene som var tidligere, vi er nødt til å forholde oss til hvordan verden er – at verden er raskt omskiftelig er ikke en metafor, det er en realitet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s