Er det læreboka som er ryggraden i undervisningen?

09.10.12 at 13:25 Legg igjen en kommentar

Mine egne skoledager huskes mest som om vi åpnet læreboka på side 1 og så var målet at vi i løpet av året skulle ha kommet gjennom lærestoffet. Boka ble på en måte ryggraden i undervisningen. I dag har fokuset mange steder gått fra lærebok til å koble sammen ulike medier – et mer multimodalt syn på læringen. Jeg har i dag derfor lest om tema læremiddel hos det svenske skolverket, og her er et lite utdrag ispedd egne kommentarer.

Et læremiddel i dag er ikke bare læreboka, men også tekster og andre former for representasjon i radio, TV, filmer, aviser, teater, spill, datamaskiner osv. Multimodalt betyr delvis at man bruker flere medier, men også at man legger større vekt på hvordan verbale tekster, bilder og lyd kan være informasjonsbærere. Det handler altså ikke bare om trykt tekst. Læremiddel kan være et redskap for undervisning, man kan se det som en hukommelsesbank for kunnskap, som kommunikasjon eller som en standard for sosial kontroll av aksepterte kunnskaper og gyldige ideologiske holdninger.

Læremidlene kan enten styre undervisningen eller man bruker dem som referanser for å hente ut fakta fra. Forskning viser at få lærere velger å arbeide uten lærebøker, men enkelte fag er mer styrt av læreboka enn andre. Dette gjelder særlig naturfag og matematikk – og mindre i fag som samfunnsfag. Det er læreren som har størst betydning for om læreboka er styrende eller ikke i hvordan undervisningen er lagt opp. Uønskede effekter av lærebokstyrt undervisning i f.eks. matematikk er at siden elevene jobber i ulikt tempo kan noen ha regnet forbi oppgaven som læreren går gjennom mens andre ikke har kommet dit ennå. Også inndeling i ulike spor kan være uheldig. Hvis en elev legger seg fast på enkleste nivå vil eleven på slutten av året ha nok ferdigheter til å stå i faget, men samtidig ikke være god nok for neste årstrinn.

Det er heller ikke sikkert at boka dekker faget helt, og det er derfor viktig at man tenker undervisningsdesign som en helhet framfor å bare følge boka slavisk. Forlagene er ganske flinke til å oppdatere læreverkene sine, men på andre siden ser jeg skoler som sitter med relativt gamle bøker fordi de ikke har råd til å investere i nye – og med de raske endringene som skjer i dag kan innhold bli foreldet eller lite relevant. Fordelen med teknologi er jo at man kan få raskere oppdateringer, men utfordringen er skoler hvor tilgangen til teknologi er dårlig.

Det svenske skolverket har også sett på hvordan forskning kan forbedre læremidler – de kan f.eks. være i forhold til hvordan man kan utforme dem slik at de blir lette å forstå for elevene. Det er mye forskning rundt utfordringer elever kan ha med ulike typer oppgaver – og som det kan være bra for læreren å kjenne til. Som eksempel trekkes det fram forenklede illustrasjoner som kan føre til misforståelser bare fordi de er forenklet (går det en stang gjennom jorda – jordens hellingsgrad). Også begreper trenger de støtte til å forstå, og det er ikke alltid at et forenklet språk gjør det lettere å forstå. Tidligere har jeg vært innom dette med at «å beskrive med egne ord» ikke alltid er å foretrekke, det hender at man skal vise riktig bruk av fagbegrep og lære seg å bruke disse framfor å omskrive selv.

Det svenske skolverket er også tydelig på at IKT har stort potensial for bedre læring, men at det ikke skjer automatisk i takt med teknologiutviklingen. Pedagogikken er derfor svært viktig. Bruker man bare datamaskin for å lage selvrettende prøver eller som en skrivemaskin for oppgaver endres ikke mye sammenlignet med det å bruke penn og papir. Får elevene derimot mulighet til å utforske verden på egen hånd, ut fra egne perspektiver og interesser, og får mulighet til å skape selv kan man vekke en dypere interesse og skape større motivasjon. Variasjon, individtilpasning og mulighet til å hente inn ressurser utenfor klasseromsveggene gir store muligheter. Teknologien i seg selv derimot forbedrer ikke undervisningen – det skal ikke være teknikk for teknikkens del. Man må derfor være tydelig på at det man gjør har et tydelig formål – både for elever og lærere. Instruksjonene må være klare og entydige. Man skal ikke bare bruke Internett til faktasøk, gi også lenker til spesifikke nettsider for å motvirke planløs søkevirksomhet. Gi oppgaver og arbeid på måter som ikke oppmuntrer til plagiering – særlig det siste her er jeg opptatt av når jeg lager oppgaver. Det er faktisk mulig å lage oppgaver hvor man søker etter faktainformasjon, men hvor oppgaven gjør at man ikke bare kan klippe og lime. 

Fortsatt er det dessverre slik at mange lærere synes det er skremmende å ta i bruk teknologi. Frykten er todelt; det ene handler om å ikke beherske teknologien og framstå som inkompetente overfor elevene. Det andre handler om at man kan miste oversikt og kontroll over innhold – at man ikke får med seg alt man skal gjennom hvis man ikke følger boka, at man kommer borti stoff på nett man ikke har kunnskap om.

Se også tidligere innlegg; Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser

Entry filed under: IKT i skolen. Tags: , , , , .

Skoleavis på nett Hva må til for å få til endringer i skolen?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 493,998 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: