Vurdering av lærere og andre

Jeg har vært busy noen dager, og har ikke hatt anledning til å følge så mye med på hva som har skjedd «der ute». Og ting skjer, hele tiden. Noe av det jeg oppdager er at diskusjonen går rundt en nettside som er lagt ut hvor elever (og andre) kan kommentere og vurdere sine læreres undervisning. Det er opplagt at mange lærere nå har gått rett i forsvarsposisjon. Jeg kan forstå det – og selv om jeg mener at tanken er god så er nok kjødet litt skrøpelig for å si det slik. Den gang jeg skrev oppgaven «IKT i skolen – mer enn bare kabler» – hvor jeg så på om organisasjonskulturen kunne være et hinder for endring var et av temaene dette med vurdering, og hvor vanskelig det var å vurdere lærere. Det var så mange faktorer som spilte inn, og veldig usikkert hva man egentlig skulle måle. Slik sett synes jeg nok nettsiden som diskuteres nå om dagen er inne på noe riktig – de stiller spørsmål som;

  • Undervisningen; klarer lærer å holde støynivået i klassen på en god måte, er undervisningen variert, får du som elev lov til å medvirke i hvordan undervisning skal foregå, klarer læreren å vekke din motivasjon, klarer læreren å formidle faget på en måte som er interessant
  • Lærerens møte med elevene; tør du si ifra til læreren om det skulle være noe, opplever du læreren som imøtekommende, overholder læreren regler som det forventes at elever skal overholde, føler du at læreren ser deg som enkeltindivid med individuelle behov, føler du at læreren forstår deg når det er noe du strever med
  • Hjelp til forbedring; får du tilbakemeldinger og råd som hjelper deg å bli bedre i faget, får du oppgaver som er tilpasset ditt nivå, får du raskt hjelp når du begynner å henge litt etter i faget,  gir læreren tydelig beskjed om hva som kreves for å oppnå forskjellige karakterer, legger læreren opp undervisningen slik at den er mest mulig tilpasset hver enkelt elevs behov
  • Faglig; føler du at læreren er engasjert og opptatt av faget sitt, følger læreren kompetansemål og læreplaner, kommer læreren forberedt til timene, er undervisningen strukturert på en god måte

Alle disse spørsmålene er forsåvidt relevante, men noe av utfordringen er at mange er subjektive og at det kan være vanskelig å vurdere dette objektivt. I hvilken grad kan man si at undervisningen er strukturert på en god måte – det er subjektivt, og man har kanskje ikke forutsetningene som sier noe om den er god eller ikke. På den andre siden eier alle sin egen opplevelse, og det er også viktig å tenke på. Det blir litt på samme måte som temperatur – man kan være uenige om 15 varmegrader er varmt eller kaldt, men man kan være enige om at gradestokken viser 15 varmegrader. Uansett er det viktig å lytte til elevene og hvilken opplevelse, men er ikke disse spørsmålene litt slik man stiller ute på skolene? Hvis man skal tenke vurdering av læreren, lærerens kompetanse og evne til å undervise er det nok mange andre parametre som skulle vært trukket inn hvis man skulle gjøre en seriøs vurdering.

Det er også slik at det å gå ut offentlig og karaktersette enkeltpersoner er uheldig, men vi ser det skjer også med andre yrkesgrupper. Forrige dagen så jeg noen som satt stjerner på legene på legesenteret. Og det er klart vi ønsker å vite det, vi ønsker å høre hvem man har god erfaring med og ikke – selv om det egentlig bare er en speiling av egen opplevelse og ikke sier noe om legens faktiske kompetanse. På legesenteret har man (i alle fall i teorien) en mulighet til å bytte lege, men slik er det sjelden i skolen – og derfor er en slik nettside litt problematisk i forhold til at det kommer lite konstruktivt ut av den. Fritt lærervalg – er det noe vi kommer til å se også i offentlig skole, ikke bare private (det er vel kanskje ikke så fritt der heller selv om enkelte har noen varianter av det)? En stor utfordring hvis man skal trekke den tanken videre er at det er mange skoler som allerede i dag sliter med å få tak i kvalifisert personell – hva skjer med disse dersom man skal kunne velge fritt. Det frie valget blir neppe et fritt valg for mange, ser jeg rundt meg i mitt nærmiljø er det ikke så mye å velge i. Fritt skolevalg har man forsøkt andre steder i verden, og noen erfaringer fra f.eks. New Zealand var at man ikke nødvendigvis flyttet til skolen som scoret høyest rent faglig sett – det ble ofte etnisitet som var avgjørende faktor. Ikke helt ulikt diskusjoner vi ser om skoler med stor grad av fremmedspråklige, i Oslo har vi sett i mediene at familier flytter slik at barna kommer på skoler hvor forholdet mellom etnisk norske er større eller i alle fall mer balansert opp mot elever med annen etnisk bakgrunn.

Det er mange som blir vurdert offentlig. Politikere blir vurdert, kjendiser blir vurdert – blant annet for klesvalg, idrettsutøvere blir vurdert osv. Det er mange eksempler på at nettet blir brukt til vurderinger, se bare overnattingssteder eller nettbutikker – de blir vurdert hele tiden, riktignok er det da virksomheten og ikke enkeltpersoner vi snakker om.

Så hvorfor kommer slike sider opp – det synes jeg er interessant. Hva er hensikten med å gjøre dette? Som nevnt over er det et trekk ved teknologien at vi kan spre våre inntrykk og gi tilbakemeldinger, det er noe vi ser overalt rundt oss. Det er (ofte) et ønske om endring, spørsmålet er om akkurat en slik tjeneste vil medføre dette. Utfordringer som at det er tilfeldig hvem som går inn og ser, det er ikke sikkert at man ønsker å endre noe selv om man leser noe negativt om seg selv – i alle fall ikke hvis omtalen ikke får konsekvenser slik hoteller kan erfare dersom mange klager på dårlig service. Da må man sørge for å gjøre noe annet skal man igjen tiltrekke overnattingsgjester etterhvert – enten bedre service eller lavere pris, og uansett er omdømmet skadet og det tar tid å bygge opp igjen. Jeg kan vanskelig se for meg at en slik side skal føre til at jobben står i fare om man ikke endrer undervisningen sin, så i verste fall er det sjikane/mobbing vi ser som konsekvens. Det er også vanskelig å ta siden seriøst fordi man vet lite om hvem som legger inn kommentarer, og det kan fort bli en slags offentlig gapestokk.

Transparens er en utfordring i et demokratisk samfunn, vi har akkurat sett rapporter både fra terrorhendelsene i fjor og helsesektoren blir til stadighet «hengt ut» – enten det er sant eller usant. Vi fremhever ytringsfrihet og transparens som viktige for vårt demokrati, men likevel er det ting vi ikke ønsker skal fram i offentligheten. Synet på hva som bør være og ikke bør være offentlig varierer veldig fra person til person, og ikke minst mellom generasjoner. Anonymitet er også en utfordring – på den ene siden er man redd for konsekvenser hvis man er negativ og mange synes det er enklere å være ærlig med negativ kritikk dersom de slipper å stå til ansvar. På den andre siden forsvinner mye av seriøsiteten, man vet ikke hvem som står bak.

Samtidig kan jeg forstå at elever har et ønske om å si fra om hvordan hverdagen oppleves. Jeg har møtt flere som klager over dårlig undervisning, mange har også forsøkt å si fra både til lærer og til skolens administrasjon – uten at det skjer endringer. Det er klart det er frustrerende, og er nok også en grunn til at vi ser slike oversikter på nett. Handler det om at vi ikke har et system som håndterer slike situasjoner? Handler det om at man er bundet på hender og føtter? For en stund tilbake diskuterte jeg problematikken med en britisk rektor på en privat skole, og der vurderte de både elever og lærere. Lærer fikk beskjed om hvordan de lå an i forhold til andre lærere på skolen, og lå de under snitt var det forventet forbedring – hvis ikke burde man se seg om etter annen arbeidsplass. Det var også slik at de fikk hjelp til forbedringen, bare så det er sagt. Men jeg tør vel også påstå at det samme sjelden skjer i Norge?

Å legge ut slike «kåringer» på nett er svært uheldig, enten det gjelder lærere eller om det er hvem som er kulest eller tøffest eller som tar seg best ut. Spørsmålet om ikke lærere bør vurderes derimot er noe helt annet, det er vel mest formen, hva som skal vurderes og hvilke konsekvenser det skal gi (og her mener jeg ikke; dårlige lærere skal sparkes – mer; hva kan vi gjøre for å gjøre ting bedre) som diskusjonen bør handle om. For det er det som er saken som bør ha fokus: hvordan skal den norske skolen sørge for å gi best mulig utdanning – og skape gode forhold for både elever og lærere.

Advertisements

4 comments

  1. Jeg har sett litt på denne sida etter at du tvitret om den for noen dager siden. På min skole har jeg ikke hørt noen diskusjon om den, verken blant lærere eller elever. Og for min skoles del har foreløpig ikke en eneste lærer blitt evaluert. Jeg må innrømme at jeg er litt nyskjerrig på om det vil ta av i det hele tatt, hvilke elever som vil gjennomføre evaluertingen, og hvilke lærere de evt. vil evaluere (dem de liker best eller dem de «hater». Jeg tviler på at de som havner mellom disse ytterpunktene vil få særlig oppmerksomhet).

    Jeg tror mange elever er temmelig lei av flervalgsprøver i det hele tatt, og at de i hvert fall ikke vil bruke verdifull surfetid på å forholde seg til så voksne/tørre spørsmål som de presenteres for her. Det mest interessante spørsmålet, er vinduet der de kan formulere en egen evaluering av læreren. Dette vinduet kommer imidlertid til slutt i skjemaet, det skal handle om hva læreren kan gjøre for å bli bedre, og suppleres av en trussel om at innlegg som ikke besvarer dette spørsmålet blir slettet.

    Jeg synes altså ikke flervalgsspørsmålene er dårlige, men tror store elevgrupper vil ønske å si noe annet om/til lærerne sine enn det det åpnes for her. Sånn sett er dette et temmelig styrt elevopprør. Jeg er ikke særlig redd for at denne sida vil føre til hets av lærere. Men tror heller ikke den vil bli opplevet som noen ny demokratisk kanal blant elevene. Men kanskje jeg tar feil. Jeg håper egentlig det.

  2. Jeg klarer jo ikke å styre meg for å kommentere her heller… 🙂

    Minlarer.no har helt sikkert reist en nødvendig debatt om flere sider ved skolen slik den er i dag.

    Lærere må absolutt tåle å bli vurdert. Likevel, av erfaring, mener jeg kravene og forventningene til hvordan en lærer skal være , hva han skal få til med beskjedne midler, overhodet ingen organiseringsmuligheter av elevene, begrenset med tid til å forberede god undervisning og ikke minst all individuell oppfølging som forventes, er så godt som umulig å leve opp til innenfor arbeidstimene og uka vi har betalt for.

    Bare se på din egen liste med hva som skal vurderes – hvor mange lærere blir igjen hvis dette er malen? Kunne man kastet ut elever som verken er interessert eller latt faglig svake eller sterke gå et annet sted for alternative opplegg (jeg er ikke FOR å kaste ut elever, men du ser poenget?) eller KUN konsentrert seg om fag – er min påstand at de fleste lærere som har valgt yrket frivillig og har formell kompetanse i orden ville gnistret i klasserommet!

    Sånn er ikke hverdagen, sånn er ikke virkeligheten. Alle elever uavhengig av faglig nivå, behov for teoretiske eller praktiske utfordringer SKAL fungere sammen, og det sier seg nærmest selv at det i lengden er håpløst…

    Så er det læreren alene som skal ta støyten i denne skolehverdagen? Det mener jeg faktisk ikke vi skal finne oss i!

    Elevinitiativet må tas i mot! Ved å gå i dialog om skole! Ikke ved å forby siden, men heller ikke ved å la mulig lærerkritikk få stå uimotsagt!

    Bra blogg, forresten. Godt med litt skolepåfyll når jeg selv er i permisjon. 🙂

  3. Takk for kommentar. For ordens skyld får jeg påpeke at dette ikke er min liste, det er bare spørsmål hentet fra den omtalte nettsiden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s