Archive for oktober, 2012

Hva skjer’a?

Det flommer over av ting som kan være interessant å lese, ikke minst for meg som lager mye oppgaver basert på aktualitet. Noen av de tingene jeg har sett meg ut bare nå de siste dagene er;

29.10.12 at 16:59 Legg igjen en kommentar

Elementært, min kjære Watson

En ide som jeg liker kalles for induktiv læring, og handler om å resonnere seg fra det spesielle til det generelle – eller gjerne om å finne mønster i det man ser. Når først det er sagt så må det innrømmes at en slik gjennomgang fort kan ta lenger tid enn en tradisjonell gjennomgang, men samtidig tror jeg kanskje at kunnskapen sitter bedre. Jeg har lenge trodd at Sherlock Holmes drev med deduktiv tenking, men kanskje det er induktiv – og for å prøve å finne ut av det slo jeg opp på ordnett for å finne definisjonene:

  • Deduktiv: utledende, som går fra det allmenne til det enkelte
  • Induktiv: om slutning, bevis) som går fra det enkelte (spesielle) til det mer allmenne (generelle)

Så hvordan ser dette ut i praksis? Jeg fant ut at jeg faktisk lager en del slike ting ellers, jeg har bare kalt det andre ting. I korte trekk vil man måtte tenke slik:

  • Gi elevene uorganiserte data
  • La elevene prøve å finne mønster, og organisere data i kategorier
  • La elevene prøve å finne ut hva den overordnede ideen er basert på mønsteret de finner

Fortsatt litt vanskelig å forstå begrepet? Her er en presentasjon jeg pleier å vise når jeg er ute og holder kurs for å demonstrere hvordan man kan lage en oppgave som bygger på tidligere kunnskap, og hvor man må anvende det man har lært før (aktivering av kunnskap). Presentasjonen har fire ulike bilder på hver slide. Hver slide har et overordnet/felles tema – klarer du å finne ut hvilket ord som kan gjelde alle dyrene som er avbildet – altså hovedideen for sliden? 

Deretter skal du komme opp med forklaringer på hvilket bilde som skal ut av de fire. Det er flere muligheter på hver slide både til hvilket bilde som ikke hører hjemme her og noen ganger kan det være flere forklaringer for at et spesielt bilde skal fjernes. Hvor mange ulike forklaringer klarer du å finne til hver slide?

Jeg skal gi litt hjelp her; sliden med elefant, løve, tiger og zebra. Overordnet tema: ville dyr. Hvem skal ut? Flere varianter; tigeren er den eneste som ikke finnes i Afrika, elefanten er den eneste med snabel, kanskje vi kan si at elefanten er den eneste uten pels? I den med fugler; se også at stær skal ut – den eneste som ikke starter med bokstaven G.

I matematikk kan et eksempel være introduksjonen av «opphøyd i»  – og så gi dem noen svar for å få dem til å finne ut hva denne potensen faktisk gjør. F.eks.

  • 22 = 4
  • 32 = 9
  • 42 = 16

Etter at de har funnet ut hva slags mønster dette er kan man ta inn de som er litt spesielle – f.eks. med utgangspunkt i: hvis regelen er at tallet alltid blir kvadrert og følgelig blir større, hva da med;

  • 22 = ?
  • 12 = ?
  • 02 = ?

I språk kan man også finne ulike mønster. Hvis man skal ha engelsk; gi dem disse opplysningene og la dem finne regelen for når man skal bruke a og når man skal bruke an:

  • An apple
  • An orange
  • A cat
  • A dog

Her har jeg lagt inn en liten lureting; man kan se at det er hvis neste ord starter på en vokal – men samtidig har jeg lagd et skille på frukt og dyr, så det må i så fall «utforskes» videre skal man være sikker på at man har funnet riktig regel. Man kan f.eks. sette opp to kolonner; a og an – og sortere under. Deretter se på fellestrekk; og for a er det både (hus)dyr, starter med konsonant og består av 3 bokstaver, under an blir det frukt og starter på vokal. Det kan derfor følges opp med;

  • A banana
  • An eagle

Man kan tenke seg tilsvarende for f.eks. regulære/irregulære verb eller entall/flertalls-regler.

I samfunnsfag kan man gjøre en annen variant – listing av fordeler og ulemper; få dem til å skrive karakteristika ved f.ek. ulike styreformer (demokrati, diktatur, anarki) og sette det opp som fordeler eller ulemper og hvem det er fordeler og ulemper for (styresmakter, befolkning, næringsliv). Deretter kan man utlede hva slags styreform som er best for hver gruppe – og i hvilke tilfeller styreformen ville være helt feil for hver gruppe.

Tilsvarende kan man tenke i naturfag; liste opp f.eks.ta utgangspunkt i ulike måter å produsere strøm på og finne fordeler og ulemper, kategorisere i f.eks. miljøvennlighet, pris, sikkerhet, fossilt/fornybar – og så trekke noen slutninger om hva som er beste alternativer.

28.10.12 at 11:47 Legg igjen en kommentar

Noen lørdagsrefleksjoner

Da var nok en uke omme, og det er stadig nye inntrykk. I den siste tiden har jeg blant annet vært på et foreldremøte på en grunnskole og snakket om barn på nett. Det er påfallende at det de lurer mest på er «hvor lenge bør barna få sitte ved datamaskinen». Jeg er mer opptatt av hva de gjør enn hvor lenge de gjør det. Det kom også opp spørsmål om hva man skulle svare hvis diskusjonen var «jammen, den og den får lov» – at det da var vanskelig selv om man ville ha rammer. Jeg lot min yngste (17-åringen) få svare på akkurat det spørsmålet – hva ville altså jeg ha svart henne i en slik diskusjon; hun sa «det driter jeg i». Nå ville jeg nok kanskje ikke formulert meg akkurat slik, men meningen ville vært den samme – det er jeg som er forelder og det er jeg som setter rammene uavhengig av hva andre foresatte gjør. Det handler mest om at man må skape en forståelse for disse rammene, og slik mener jeg det må være i skolen også. Rammer gir trygghet, og hvis man ikke er enig i rammene så er det viktig at man forstår hvorfor. De må også være rettferdige, ellers blir det maktovergrep synes jeg.

I går hørte jeg på Elisabeth Staksrud (alltid engasjerende) på Impulskonferansen i Ålesund. (se forøvrig livebloggen jeg skrev når jeg hørte på henne i våres; Hvorfor er ikke farmor naken på Internett – og mer om Impulskonferansen med info fra flere av foredragene på Merete B Aae sin blogg). Hun kunne i alle fall gi meg et svar på hvor lenge de sitter på datamaskin i dag – de sitter omtrent 1 time på datamaskin, og så kommer en topp når de er 15-16 år gamle hvor de sitter rundt 3 timer. Så kanskje 1 time er et greit utgangspunkt som ramme for de som er i 10-12-års-alderen? Uansett mener jeg at det viktigste er hva de gjør der. Man må heller ikke glemme at de faktisk gjør andre ting også – at de møtes ute, spiller fotball eller henger med venner – og den tiden blir nok i hovedsak tatt fra TV-titting, et medium som i alle fall er ganske passifiserende. Et innspill jeg fikk fra en annen var at færre tok førerkort når de ble 18 år i dag – før gjorde man det for å være med venner, men nå ble mye dekket av sosiale nettverk. Kanskje det er noe i det?

Elisabeth trakk også fram noe annet jeg syntes var interessant; at i dag er det slik at foreldre i snitt  faktisk sitter mer på PC enn hva barn gjør – det er kanskje noe å tenke over? Jeg holder fast ved at dette ikke er ny teknologi – jeg har sittet på datamaskin siden 1983 – så selv om produktene blir bedre er ikke dette noe nytt. Min generasjon har vokst opp med mye teknologi rundt seg, for ikke å snakke om teknologiutvikling. Det gjør heller ikke barn til digitalt innfødte, jeg mener fortsatt at det riktige her er å kalle dem digitalt uredde. Elisabeth pekte også på at inngangsalderen for eksponering av nettet var synkende, den vil gå ned mot 18 måneder. Det er også noe å tenke på, men sannsynligvis synes vi nok at det er overraskende fordi de fleste tenker at nettbruk bare er hva som skjer i nettleseren på datamaskinen – og slik er det jo ikke. 

En helt annen diskusjon som jeg kom inn i forrige dagen var at digitale tavler ville være på vei ut nå med inntoget av touch for full maskin. Det er mindre fysisk krevende å kjøre ting på touch enn å stå på tavle, og elevene ville bruke sine touchdevicer framover i stedet for tavler. Dette virker ikke helt urimelig som tanke hos meg heller, og brakte meg over til noe helt annet. Nemlig at i skolen i dag har man gjort mange investeringer i utstyr – og nå får man behov for å legitimere disse innkjøpene, og resultatet blir ofte at man blir sittende igjen med utstyr som raskt blir utdatert fordi utviklingen går så fort. Restverdien blir heller ikke stor etter noen få år. Det bør derfor diskuteres i hvilken grad man skal kjøpe og i hvilken grad man skal lease. Man skal investere i ting som stiger i verdi, og leie ting som synker i verdi – slik lyder et godt råd. Jeg tror man må bli flinkere til å se slike løsninger i skolen framover – ellers blir man sittende med gammelt utstyr fordi investeringen var så stor, framfor at man leier og fornyer etterhvert. I alle fall foreløpig er renta så lav at man ikke betaler mye ekstra, og selv om man ikke eier utstyret etter endt leieperiode er likevel teknologien så gammel da at den uansett ikke ville være mye verdt. Samtidig får man forutsigbare kostnader – man vet hva det vil koste å leie. Noe å tenke over i alle fall.

Ellers har det vært hyggelig å treffe gamle bekjente og gjøre nye – stadig nye twitrere å møte IRL når man er ute og reiser.

27.10.12 at 19:26 2 kommentarer

Ny samling i Innovative Teachers Forum – denne gang spill på dagsorden

Er du interessert i å være tilstede? Da kan du melde deg på via denne lenka.


23.10.12 at 23:37 Legg igjen en kommentar

Konferanse konferanse

Det er nok av konferanser å delta på – og jeg ser at timeplanen ikke ser ut til å gi meg særlig pusterom framover. De nærmeste ukene ser planen på konferansesiden slik ut:

  • 25./26. oktober – Impulskonferansen (Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal FK) i Ålesund
  • 1. november – Sandvikakonferansen (Del og bruk)
  • 6./7. november – IKT Orkide i Kristiansund
  • 13. november – Østfold fylkeskommune i Fredrikstad
  • 14. november – SDU (skolelederkonferansen) på Lillestrøm
  • 21. november – Oppland fylkeskommune på Lillehammer
  • 22. november – foredrag med Hattie i Oslo
  • 28. november – IKTplan og digital dømmekraft-konferanse sammen med KS og Senter for IKT i utdanningen
  • 29. november – forskningsrådet i Oslo
  • 3./4. desember – skolenettverk Sogn og Fjordane i Førde

Deretter skal jeg ta pause (tror jeg) til Bett2013 i London i slutten av januar. I tillegg er det oppgaveproduksjon til den store gullmedaljen, og litt andre ting som skal ferdigstilles. Men moro – ja, mesteparten av tiden i alle fall.

22.10.12 at 14:18 Legg igjen en kommentar

De beste spørsmålene skaper mest usikkerhet (spill og læring)

I dag har jeg sett noen videoer på TED igjen, og en av dem var om hva spill og forskning har til felles – Science is for everyone, kids included. Overskriften er hentet rett fra et sitat av Beau Lotto i denne videoen;

The best questions are the ones that create the most uncertainty

Så hvorfor sier han dette? Utgangspunktet er at måten vi responderer handler om at vi har med oss en erfaring og bruker denne. Det betyr at vi forholder oss til det vi oppfatter som sikkert, og vi stiller ikke spørsmål ved det. Hva skjer når vi ikke stiller spørsmål? Jeg har vært inne på tema mange ganger tidligere – jeg tror at man må stille spørsmål for å lære, for å utvikle kreativitet, for å finne ut nye ting. Ikke minst blir verden – i alle fall sett med mine øyne – mer spennende. Det er nesten litt filosofisk over det – selv om ting er slik og så i nået er det ikke sikkert at det alltid vil være slik, og man kan endre syn avhengig av hvor man står.

Beau Lotto sier i videoen at erfaringen ofte er viktig å ha med seg – hvis man står overfor et villdyr er det greit at man vet at man skal rømme ellers er man fort spist opp. Det å kaste seg ut i det ukjente oppleves derfor ofte utrygt, men hva kan vi gjøre for å utforske dette? Svaret er spill. Spill gir oss en mulighet til å feire usikkerhet, gjør oss endringsvillige, åpner opp for muligheter, får oss til å  samarbeide og er motiverende. Ikke helt ulikt hva man tenker om forskningsarbeid – er det ikke de samme grunnelementene? Det å stille spørsmål man ikke vet svaret på – og så gjennom å prøve ut ulike ting prøve å finne svar? Hva hvis – det er et godt utgangspunkt for å stille denne type spørsmål, og det burde stilles mange flere slike synes jeg. Jeg stiller en hel rekke med spørsmål, det er jo faktisk en stor del av mitt levebrød å lage spørsmålstillinger – og veldig ofte er det ikke noe fasitsvar på disse. Jeg er ikke så opptatt av fasitsvar – jeg ser at man av og til må teste ut at grunnkunnskapen er tilstede, men spesielt motiverende er det jo ikke med mindre man klarer å gi noen en følelse av mestring på denne måten (jeg fikk alt rett!).

En annen TED-video jeg har sett på setter litt av det samme fokuset; Eddie Obeng: Smart failure for a fast-changing world. Han peker på at spillereglene i verden har endret seg, kanskje uten at vi har fått det helt med oss. Utgangspunktet hans er at vi er lært opp i en tradisjon hvor man ikke skulle feile, samtidig som vi i dag forventer innovasjon og kreativitet – og at selv om ledelsen roper ut at man skal være kreativ vil man oppfattet det som «gjør du noe galt får du sparken». I skolen kan man tolke det som at om du ikke svarer korrekt (fasitsvar) vil du få dårlige karakterer. Konklusjonen hans er derfor at vi kan ikke fortsette å bruke de samme spillereglene som var tidligere, vi er nødt til å forholde oss til hvordan verden er – at verden er raskt omskiftelig er ikke en metafor, det er en realitet.

20.10.12 at 13:05 Legg igjen en kommentar

Kriterier for måloppnåelse

I forbindelse med arbeidet med IKTplan og DigitalDømmekraft har vi laget noen egne «kompetansemål», men i tillegg har vi arbeidet (og arbeider videre med) å definere kriterier for måloppnåelse i tre nivåer. Og en ting kan jeg si – det er vanskelig å finne de gode formuleringene, både for kriterier og for «kompetansemålene» – det er i alle fall ikke lettere å gjøre det i forbindelse med digital dømmekraft (personvern, opphavsrett, kildekritikk/kritisk refleksjon) enn det er å lage det i fag.  Som en hjelp i arbeidet med kriteriene har vi derfor tatt utgangspunkt i en slags mal, og jeg tenkte jeg ville skrive noen ord om dette. Ellers vil jeg også anbefale – som jeg har gjort tidligere – å se på Henning Fjørtoft sin video om operasjonalisering av kompetansemål.  

Når det gjelder mestringsnivåene mener vi at alle skal kunne nå mestringsnivå 1, mens mestringsnivå 3 skal gi de sterke elevene noe å strekke seg etter. Klarer man å definere nivå 1 og 3 vil gjerne nivå 2 ofte gi seg selv. Det er derfor lurt å få på plass laveste og høyeste mestringsnivå først.

Hensikten med disse mestringsnivåene handler for oss om;

  • For eleven; mestring, motivasjon, kontroll, egenvurdering
  • For læreren; tilpasset opplæring, underveisvurdering, dokumentasjon

Et eksempel jeg har hentet fra Drammen kommune:
Mål: eleven kan forstå og si hva klokka er på engelsk

  Lav Middels Høy
Å forstå Jeg kan forstå klokkeslett hel og halv Jeg kan forstå klokkeslett hel, halv, kvart på og kvart over Jeg kan forstå alle klokkeslett
Å bruke språket Jeg kan si på engelsk hva klokka er når den er hel og halv Jeg kan si på engelsk hva klokka er når den er hel, halv, kvart på og kvart over Jeg kan si alle klokkeslett på engelsk
Å uttale Jeg uttaler når klokka er hel og halv slik at jeg blir forstått Jeg uttaler når klokka er hel, halv, kvart på og kvart over slik at jeg blir forstått Jeg uttaler alle klokkeslett slik at jeg blir forstått

Et annet eksempel fra engelskfaget som gjelder verb (type gloser):

  Lav Middels Høy
Verb Kan gjengi Kan anvende Kan vurdere
  Kan beskrive Kan fortelle om Kan sammenligne og begrunne
Mengde Kan 10 Kan 20 Kan 30
  Kan noen Kan mange Kan alle
Spørreord Kan beskrive hva Kan beskrive hvordan Kan beskrive hvorfor

Med utgangspunkt i dette prøver vi derfor å si noe om at vi prøver å holde nivåene omtrent i denne stilen – og at de i tillegg er så konkrete at man vet om de er oppnådd eller ikke (f.eks i retning av; kan man lage om kriteriet til et spørsmål og få et ja/nei-svar): 

Lav (Mestringsnivå 1) Middels (Mestringsnivå 2) Høy (Mestringsnivå 3)
Beskrive Anvende Vurdere
Hva Hvordan Hvorfor
Noen Mange Alle

Et første utkast på dette er fra 2. trinn – personvern: Eleven skal vite hva et brukernavn og passord er

Mestringsnivå 1:

  • Eleven vet sitt eget brukernavn og passord (til skolepåloggingen)
  • Eleven kan skrive inn brukernavn og passord (altså hvor brukernavnet skal skrives inn og hvor passordet skal skrives inn når de får opp innloggingsvindu)
  • Eleven vet at brukernavn og passord er personlige (altså at de ikke skal fortelles til eller lånes bort til andre)
  • Eleven kan logge av sin egen bruker (logge ut, eventuelt også windowstast + L for å låse arbeidsstasjon)

Mestringsnivå 2:

  • Eleven vet hvordan han/hun kan endre eget passord (ikke alle skoler gir adgang til at så unge elever får endre passord selv)
  • Eleven vet at et brukernavn ikke nødvendigvis forteller noe om personen bak brukernavnet (altå at hvem som helst kan skjule seg bak et brukernavn, Prinsesse38 er ikke nødvendigvis en prinsesse og hestejenta kan være både gutt og jente, mann eller dame)
  • Eleven kan fortelle hvorfor brukernavn og passord skal være personlige (fordi det er på en måte mitt hus og min nøkkel)

Mestringsnivå 3:

  • Eleven kan lage passord med både bokstaver og tall
  • Eleven kan lage huskeregler for passord (strategi for å huske og lage passord)
  • Eleven kan fortelle om noen konsekvenser av at eget brukernavn og passord blir brukt av andre (andre kan se på, stjele eller ødelegge mine ting)

17.10.12 at 19:29 1 kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 508,448 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 317 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 317 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry