Ytringsfrihet og galskap

De siste dagene har jeg laget en mengde oppgaver, hvor ytringsfrihet har stått sentralt som tema. Det mangler ikke eksempler i mediene om dagen, eksempler som godt kan brukes som utgangspunkt for diskusjoner rundt ytringsfrihet. Hva med Romneys video, islam-kritisk video, dødslister lagt ut på Facebook, toppløsbilder av den britiske prinsessen – bare for å nevne noen eksempler, eksempler jeg selv har brukt i oppgavene jeg har laget. Bare for å nevne det; å lage oppgaver som er knyttet mot fag basert på aktualiteter synes jeg er en god måte å skape relevans på.

Diskusjonene går – noen mener det er ytringsfrihet, andre mener det er krenkelser. Noe av det siste jeg så ble jeg nokså forundret over; svenske bibliotek som ville fjerne Tintin fra hyllene fordi innholdet var rasistisk. Riktignok viser det seg at det ikke helt var sannheten, her stod enkeltpersoner bak – men saken har faktisk vært oppe i belgisk domstol, og blitt avvist.

Men – tenk hvis vi skulle begynne å tenke slik. Hva annet skal bort? Donald Duck – fordi tegneserien forteller usannheter (ender snakker ikke, og dessuten er de halvnakne)? Molbohistorier – fordi de gjør narr av mennesker som bor i en spesiell del av Danmark? Skottevitser – fordi skottene framstår som gjerrige? Agatha Christies samlede – fordi det forekommer mord? James Bond-filmer – fordi de er mannssjåvinistiske (i alle fall synes jeg at de første er det – uten at jeg hisser meg opp over det av den grunn)?

Vi har sett eksempler på sensur her hjemme også; Life of Brian var bannlyst lenge her i Norge fordi innholdet ble ansett for å være blasfemisk. Det minner meg også på vandrehistorien om rettssaken mot Agnar Mykle og boken Den røde rubin hvor de trakk fram be-verp-elsen som grunn for å forby boka – den var pornografisk. Mykle forklarte da at det som faktisk stod skrevet var bever-pelsen, det var den han ømt strøk over. Slik kan man se at ting endrer seg over tid, i dag går diskusjonen om Fifty shades of Grey skal ha sin plass i enkelte bibliotek. Tja, hvorfor ikke moralens voktere når vi skal vokte så mye annet.

Handler ytringsfrihet bare om å ytre seg om det som oppfattes som passende – at på samme måte som kultur vil hva ytringsfrihet betyr også endre seg. Ytringsansvar så jeg noen tok fram som et nyord forrige dagen, at man har ansvar for egne ytringer – og kanskje er jeg mer enig i denne tankegangen. Vi ser jo stadig mennesker som ikke tar ansvar for egne ytringer, og i dag er det veldig fort gjort å ytre seg litt for raskt – og kanskje litt for uheldig. Obama sa i møte med FN i dag noe i retningen av at i dag var det vanskelig å holde stater ansvarlig for enkeltpersoners ytringer – særlig med tanke på hvor raskt enkeltpersoner kan spre sine ord ved hjelp av teknologi.

Misforstå meg ikke – enkelte ting er det helt greit at havner i sensuren, men det må ikke ta helt overhånd.

Reklamer

2 comments

  1. Du, jeg og alle lærere og alle elever har fått en ropert. Den kan vi bruke når vi vil og til hva vi vil. Men det skader ikke å øve litt. Det skader ikke å få litt veiledning. Mange roperter har ei «hør-her-sirene» jeg synes mange bruker den ofte og for det meste..

    Noen brenner flagg andre hisser seg opp over elever som er på Facebook.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s